Gjør religionen mennesker onde?

En svært vanlig oppfatning i dag er at religionen er en trussel mot verdensfreden.  Og det er ganske mye som taler for at denne oppfatningen har ganske mye for seg.  Hver religion forteller sine tilhengere at de har "sannheten", og dette fører til at de lett tenker om seg selv at de er moralske mer høyverdige enn mennesker med en annen tro.

Religonen informerer også sine tilhengere om at de blir frelst ved gjøre sannheten, og dette fører til at troende skiller seg ut fra andre for å leve et liv i hengivelse og renhet.  Dette medfører så at en religiøs gruppe lett danner seg et karikert bilde av en annen religiøs gruppe, og vegen er kort til aktiv motstand eller bruk av vold mot dem.

Mye moderne religionskritikk handler om hvordan religionen kan få mennesker til å begå onde handlinger mot hverandre.  Påstanden er at selv gode mennesker gjør det onde på grunn av religionen, og at kun religion kan få gode mennesker til å bli onde.

Det vil kanskje overraske, men den største religionskritikeren av alle, Jesus, påpekte akkurat det samme.  Jesus møtte størst motstand fra dem som var mest religiøse i sin samtid.  I en konfrontasjon med noen som som selv sa de trodde på ham, sier Jesus at de han snakket med hadde djevelen til far og de gjorde djevelens vilje.

Tanken er at når mennesket vil være moralsk, blir det ondt.  Det religiøse mennesket kan tro at det dyrker Gud og gjør det rette når det dreper noen. Jesus ble faktisk selv drept av mennesker som trodde at de gjorde Gud en tjeneste ved å drepe ham.

Timothy Keller viser i "Reason for God" at de første kristne viste en annen og mer ydmyk holdning i møte med den gresk-romerske samtidskulturen.  Denne kulturen var ganske brutal,  med store forskjeller mellom de rike og de fattige.  Men de kristne viste en svært inkluderende holdning mot de som den gresk-romerske kulturen marginaliserte.  De fattige ble ønsket velkommen. Kvinner hadde en lav status i det romerske samfunnet, men kirken sikret dem større likhet og sikkerhet enn de hadde i den klassiske verden.

De kristne trodde på Jesus som hadde ofret seg selv for sine fiender og ba om at deres synder måtte bli tilgitt. Her var det ikke rom for noen form for overlegenhet og det betød at de kunne ikke utøve vold eller undertrykkelse mot motstandere.

Kristne har begått onde handlinger, men disse handlingene er ikke kompatible med kjernen i den kristne tro.  Religionen kan gjøre mennesker onde, men sann etterfølgelse av Mesteren vil alltid føre til selvoppofrelse for andre, selv om de er svært forskjellige.