Verdidebatt

Ateismens syltynne suppe...

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

er definitivt ikke noe som metter et menneskes sjel. Ikke forstår jeg hvorfor den allikevel frister så mange.

For hva kan ateismen tilby som er så uendelig verdifullt at sjelens verdi står til null? Hvilken dypere mening, hvilket fellesskap, hvilket forankringspunkt har den utenom i det enkelte mennesket selv?

Jeg tenker at ateisme er det ultimate hovmot. Man er seg selv nok, og tror at sin egen fantastiske hjerne er det mest opphøyede som finnes til å bedømme hva som virkelig er, og ikke er.

Jeg vet noe om hvilke sykdommer og skader som kan sette hjernen ut av normal funksjon. Og jeg vet at mange pasienter som blir rammet av dette ikke alltid har sykdomsinnsikt. Hjernen er sårbar og lite egnet som kompass når vi ikke lenger med sikkerhet vet hvor og hvem vi er.

Det eksistensielle rommet man da befinner seg i, og som man kanskje er totalt uforberedt på, kaller ofte til helt andre forklaringsmodeller enn før.

Det går selvfølgelig an å gi opp alt og melde seg ut mentalt, og bare ønske å dø og ikke forholde seg i det hele tatt. Noe som må respekteres. Men det går også an å bruke den dårlige situasjonen til å orientere seg på nytt, og det er de som overlever og som er tilpasningsdyktige.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt