‘Snakkes på Face’

De kvaliteter som kjennetegner et varig og godt samliv er ikke de samme kvalitetene som etterspørres i samfunnet i dag. Tålmodighet, det ubehagelige og direkte kommunikasjon er i vår tid byttet ut med det motsatte.

En virtuell tid. Vi lever i en tid da det bli mer og mer vanlig å trykke på en tast og forvente en reaksjon, et svar eller handling umiddelbart. Våre barn er snart mer vant til virtuelle relasjoner enn ansikt til ansikts-kommunikasjon. «Face to face» er byttet ut med «space», dermed slipper man ubehaget med nærhet og alt det andre som følger med det å være menneske. Vond lukt, svingende humør, rødmende ansikt eller stress blir borte når all kommunikasjon går via Facebook, Skype eller andre sosiale medier. Kroppsspråk og annen viktig og vital hudkontakt blir fjernet fra kommunikasjonen, overfladiske smilefjes overtar. Fasttelefon og stasjonær PC som før bandt en til fellesskap i et hjem, er byttet ut med mobile telefoner med innebygde PC-er, der hver enkelt er alene med alle verdens valgmuligheter.

To virkeligheter. Den oppvoksende generasjon er så vant med nettkommunikasjon at det å begynne å kommunisere på gammelmåten som voksen, nesten synes som en utopi. Hvorfor skal en gå bort fra noe som har fungert så godt så lenge og som nesten ikke gir ubehag? Eller er mennesket så fleksibelt og tilpasningsdyktig at det klarer å leve to liv parallelt, et via nettet og skjermen, og ett ansikt til ansikt med alle de følelsene, tankene og uenighetene det innebærer? Utfordringen blir å håndtere forskjellen i det spennende, befriende og kjappe på skjermen, mot alt det som ikke er så spennende i det virkelige liv.
De kvaliteter som kjennetegner et varig og godt samliv er ikke de samme kvalitetene som etterspørres i samfunnet i dag. Tålmodighet, det ubehagelige og direkte kommunikasjon er i vår tid byttet ut med det motsatte.

En virtuell tid. Vi lever i en tid da det bli mer og mer vanlig å trykke på en tast og forvente en reaksjon, et svar eller handling umiddelbart. Våre barn er snart mer vant til virtuelle relasjoner enn ansikt til ansikts-kommunikasjon. «Face to face» er byttet ut med «space», dermed slipper man ubehaget med nærhet og alt det andre som følger med det å være menneske. Vond lukt, svingende humør, rødmende ansikt eller stress blir borte når all kommunikasjon går via Facebook, Skype eller andre sosiale medier. Kroppsspråk og annen viktig og vital hudkontakt blir fjernet fra kommunikasjonen, overfladiske smilefjes overtar. Fasttelefon og stasjonær PC som før bandt en til fellesskap i et hjem, er byttet ut med mobile telefoner med innebygde PC-er, der hver enkelt er alene med alle verdens valgmuligheter.

To virkeligheter. Den oppvoksende generasjon er så vant med nettkommunikasjon at det å begynne å kommunisere på gammelmåten som voksen, nesten synes som en utopi. Hvorfor skal en gå bort fra noe som har fungert så godt så lenge og som nesten ikke gir ubehag? Eller er mennesket så fleksibelt og tilpasningsdyktig at det klarer å leve to liv parallelt, et via nettet og skjermen, og ett ansikt til ansikt med alle de følelsene, tankene og uenighetene det innebærer? Utfordringen blir å håndtere forskjellen i det spennende, befriende og kjappe på skjermen, mot alt det som ikke er så spennende i det virkelige liv.
Utvikle følelsesregisteret. En ting er den ytre teknologiske virkelighet og holdninger og forventninger det kan skape til selve livet. Noe helt annet er den manglende utvikling av følelsesregisteret vi mennesker er skapt med. Dette utvikles normalt helt fra barnsben av i møte med virkelige mennesker i virkelige relasjoner med hverandre. Først er det mor og far og søsken, så blir det medelever, bestevenner og kanskje noen kjærester. Gjennom disse relasjonene blir vi kjent med glede, frykt, misunnelse, sjenanse, forelskelse, sinne, takknemlighet og tilgivelse. Vi utvikler vi oss emosjonelt og lærer å forstå egne og andres følelser og reaksjoner. Dette er helt grunnleggende nødvendig for å klare å takle alt det som møter oss nå og siden, men det kan bare skje «analogt» og «live», ikke i det virtuelle rom, alene med tastaturet. Det blir kanskje den aller største utfordringen for de som i 2025 er i samlivsklar alder, de som er født etter århundreskiftet.

Langt fra spillvirkeligheten. I et langt samliv blir hele mennesket satt på prøve. Man slipper ikke unna det vanskelige, det ubehagelige eller det banale. Respons kan utebli, og responstiden er, til forskjell fra spillene, ofte lang og annerledes enn det man trodde en skulle få. Det blir møter med et helt spekter av følelser. Snørr og tårer veksler med latter og rare påfunn. En trår feil og det sårer, da blir det bruk for empati og evne til både å be om tilgivelse og til å tilgi. Samliv handler om å slippe den andre inn på seg, tørre å blottlegge seg og dele tanker fra de innerste rom. Da får en bruk for alle de relasjonelle erfaringene en har fra en var liten og opp gjennom.

Så stor en forskjell. I nærkontakt med et annet menneske lagres viktige hendelser og samtaler i tanker og følelser som hentes fram i ulike situasjoner. Det viskes ikke bort om en logger seg ut, slik at når neste samtale begynner er det med en blank side. I samlivet starter en i realiteten aldri en samtale med blanke ark, selv ikke etter en krangel med påfølgende tilgivelse. Noen ganger er det et hav av minner; ord, handlinger og følelser, som fargelegger den virkelige kommunikasjonen mellom de to som deler livet sammen. Om en er pålogget og online, eller ikke, må en likevel hele tiden forholde seg til de rundt seg i hjemmet, som hver på sin måte kaller på din oppmerksomhet og respons. For å takle det å leve lenge sammen i et godt forhold, trengs det mye erfaring fra mellommenneskelige forhold, trening på å være sammen med virkelige mennesker og mot til å møte «real life»! Da haster det med å snakke med våre barn og tenåringer om dette, og da haster det å begynne å erfare dette. Da må også neste generasjon velge seg noen datafrie soner og tider for å forholde seg direkte til hverandre. Det er aldri for sent å begynne, men det haster!

Med dette takker jeg for meg som samlivsskribent i Du&Jeg-spalten gjennom fem år!