Menneskeslektens synd og skyld

.

Ifølge kristen lære er hvert et lite nyfødt barn født "med menneskeslektens synd og skyld" - eller arvesynden som det heter på teologispråket.  Det vil si at barnet, faktisk allerede før navlestrengen er klippet og det første primalskrik høres fra den lille kroppen, har synd og skyld og skam og løgn og hor og eder og galle så å si innbakt i seg selv, og i det øyeblikket nurket legges inntil mors bryst har syndebyrden nådd så dypt at det er på tide å lindre noe av den brennhete smerte med livets eliksir - eller morsmelk på godt norsk.

Jeg har en sønn.  Forskjellige forhold under fødselen gjorde at han istedetfor livets eliksir ble kyndig plassert, godt inntullet i Rikshospitalets lintøy, på pappas bryst istedet.  Der lå han en hel time og famlet med blikket, og jeg mener bestemt at han klarte å feste blikket litt på en pappa som med store og tårevåte øyne tittet inn i evighetens blå mystikk : Et lite menneskebarns øyne som for første gang møter verden og får øye på - sin far.

Jeg kan garantere deg en ting: Det gikk mange rare tanker gjennom hodet mitt men ikke én - IKKE EN ENESTE EN - dreide seg om "menneskeslektens synd og skyld".  Hva en fyr ved navn Adam fant på for noe tullball for mange tusen år siden var rimelig uinteressant for meg der og da (og er det forsåvidt ennå).

Småbarnslivet har jo sine utfordringer.  Nå er min sønn 3 år og man kan kanskje argumentere for at jeg ser litt mer nyansert på disse tingene.  Eller?

Min sønn er ingen engel - det er heller ikke jeg - men hva så?  Jeg kan ikke fatte hva dette "menneskeslektens synd og skyld" skal være for noe.  Snakker vi om egoistiske gener?  Er det genet for aggresjon eller selvforsvar som menes?  Eller har det ikke noe med arv å gjøre i det hele tatt?  Men hva er det for noe da?  Den frie viljen?  Kjønnsdriften? Hvorfor kan ikke hvert et lite menneskebarn som settes til verden få synd og skyld satt til 0 i fødselsøyeblikket, og slippe å måtte bære på all fortidens skambør?

Jeg føler at de som påstår min sønn er født med menneskeslektens synd veltende over seg, sitter med bevisbyrden.  De må forklare, og sannsynliggjøre, i hvilken grad dette gjelder min sønn, og forsåvidt meg selv også, og hvilke konsekvenser det bør få.  Må min sønn døpes?  Hvis han dør før han døpes, hva skjer da?  Kommer han til helvete?  Og må jeg snarest mulig melde ham inn i en søndagsskole?