Dan Lyngmyr

210

En velsignet parkeringsplass og livet i en liten sørlandsby .

I kommunen hvor jeg er bosatt ligger det som Edvard Munch velvilligst kalte ”perlen blant kystbyene” , nemlig Kragerø by. Som i mange andre sørlandsbyer finnes det trange smau og gater, hvitmalte småhus med vakre hager og en idyllisk ro.

Publisert: 15. mar 2013

              

Et mangfoldig og yrende sommerliv, med mengder av turister som forsøker å finne styrke for både kropp og sjel. Med lange dager i solen og varmende kvelder på byens mange spisesteder, innbyr atmosfæren til sjelelig høytrykk og gir vinger til livets små og store øyeblikk.

Midt i denne gyldne idyllen av sommerforelskelser over en båtripe, og softis på brygga, ligger det som kanskje kan kalles Norges mest velsignede parkeringsplass - den såkalte kirketomta - omkranset av gudshus og kirkebygg.

Fra byens flotte hovedkirke, som kneiser over byen og parkeringsplassen, er det knapt et ørlite steinkast til salige Wesleys etterfølgere i Metodistkirken. Bokstavelig talt, vegg i vegg, ligger Pinsekirken. Så tett opptil hverandre at selv inkaene som bygget Macchu Picchu`s fantastiske og millimeternøyaktige steinmurer knapt kunne gjort det bedre. Noen få skritt sørover mot Skagerak og innseilingen til byen, har Baptistkirken funnet sin plass.

Dersom freden som hersker over parkeringsplassen inspirerer til ytterligere vandring rundt i en sørlandsk småby, så er veien heller ikke lang til William Both`s etterfølgere, og Frelsesarmeens bamhjertige samaritanere. Et sted hvor en besøkende knapt passerer utgangsdøra, før man kan treffe ungdom på vei fra korøvelse i byens Frikirke.

På vei mot sentrum passeres byens nye storstue (hvis noe slikt finnes i en små by), det ombygde Bedehuset, som rommer både tannleger og kunstutstillinger, og byens eneste kirkelige klatrevegg.

Tilbake på parkeringsplassen hvor både humanetikere, ateister og bedehustilhørige kan finne sine plasser, så er det ingen grunn til bekymring for parkeringsavgiftene, de er konfesjonsfrie.

På plassen kan det kanskje også, for den som er heldig, vanke en historie eller to.

Om den noe tilårskomne mannen som var så inderlig glad i å spille fotball. Han tok mot til seg og spurte presten om man spilte fotball i himmelen. Presten syntes riktignok at dette var et underlig spørsmål, men gav mannen løfte om å bringe spørsmålet videre til de rette instanser.

Etter noen dagers forløp traff presten fotballentusiasten igjen, og kunne opplyse om at; jo det ble spilt fotball i himmelen. For informasjonens skyld kunne presten også opplyse om at han (mannen altså) , var tatt ut på laget som skulle spille i morgen !

Skulle det så vanke en eller annen velsignelse over både gudelige og ugudelige parkerende, så kan man kanskje håpe på at parkeringsvaktene ser med en viss fleksibilitet på ennå ikke betalte avgifter.

I alle fall for en stakket stund :)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere