Hans Olav Syversen

14

Staten og samvittigheten

Å vingeklippe samvittigheten på ett område, vil få konsekvenser på andre.

Publisert: 13. mar 2013

Etter over 7 års rødgrønt styre ser vi stadig flere spor etter rødgrønn styringsiver, en styringsiver som også spiser seg inn på stadig flere områder. På familieområdet ser vi en regjering som demonterer familiepolitikken dag for dag.

Hovedmålet ser ut til å være å gi familiene så få valgmuligheter som mulig, med en underliggende beskjed om at familiene selv ikke vet sitt eget beste. Likestillingsministeren har jo på en suveren måte synliggjort dette ved å snakke om "de som går hjemme". Også organisasjonsNorge har merket trangere kår under rødgrønt styre. Dersom man har hatt et avvikende syn enn det politisk korrekte, har veien vært kort til å komme med økonomiske sanksjoner.

Frelsesarmeens ungdom fikk erfare dette og man ga seg ikke før saken ble tatt opp i Stortinget. Organisasjoner som driver private skoler opplever jo også trusler om sanksjoner nærmest før man har interesse for å sette seg inn i fakta. Det hjelper jo også lite at man prinsipielt sier "ja" til friskoler dersom økonomien strupes sakte, men sikkert. De rødgrønnes angrep på samvittighetsfriheten er alvorlig og kan få store konsekvenser, slik vi nå ser at fastleger ikke lenger kan reservere seg fra å henivse til abort.

Etter min mening er det et direkte angrep på FNs menneskerettserklæring, arikkel 18: "Enhver har rett til tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet". Regjeringens syn på dette er kald juss. Fastlegene har inngått en kontrakt med staten - i den kontrakten har samvittigheten ingen plass! Det pågår nå en debatt i flere land om å legalisere aktiv dødshjelp. At denne debatten vil komme til Norge i fullt monn trenger vi ikke lure på, spørsmålet er ikke om, men når. Regjeringens holdning vil da innebære at dersom stortingsflertallet åpner for aktiv dødshjelp, må også fastlegene som første instans pålegges å henvise til den type "behandling".

Det vil bli dramatisk, men er dessverre en logisk konsekvens av Regjeringens kalde holdning. Å vingeklippe samvittigheten på ett område, vil få konsekvenser på andre. Det er dette som også en menneskerets-spesialist som Hanne Sophie Greve advarer mot, at Staten erstatter samvittigheten. Fordi noe er "lov" så kan den enkeltes samvittighet abdisere. For meg vil et regjeringsskifte være viktig av mange grunner, men aller viktigst på disse områdene, områder som dreier seg om det verdisyn samfunnet skal bygge på, verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Kommentar #1

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Dobbeltmoralen

Publisert nesten 9 år siden

Syversen har faktisk en del relevante poenger i dette innlegget. Det er alltid trist når noen vet best hva som er best for andre. Slik Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen oppfører seg på noen områder, ikke minst når det gjelder livssynspolitikk.

Men Syversens argumentasjon hadde virket mye mer overbevisende dersom han hadde talt for et parti som virkelig ville sikre samvittighets- og livssynsfrihet for all, uten privilegier for kristendommen - i institusjoner, grunnlov og skole. Uten konsekvens blir ropet på virkelig samvittighets- og trosfrihet bare opportunistisk. Det absolutt ingen grunn til å tro at situasjonen vil bli bedre med en regjering hvor KrF er med. For er det noen som vet best hva som er best for andre, er det KrF.

Dobbeltmoral er ikke pent i det hele tatt.

Lars Gule

Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Takk

Publisert nesten 9 år siden

Takk for eit godt og viktig innlegg! Stå på med det gode politiske arbeidet dykkar, til beste for alle norske borgarar.

Kommentar #3

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Nei, men bedre enn....

Publisert nesten 9 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Dobbeltmoral er ikke pent i det hele tatt

Det er visstnok en som har uttalt at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral.  Utfordringen til Gule er å begrense statens makt.  Man bør skjønne i 2013 at politkk ( les: den sekulære stat ) ikke kan være livsynsløs.  Gules og han meningsfellers sak synes å gjøre staten og politikken til dommere over borgerne.  Hovedpoenget med demokrati og ytringsfrihet er motsatt, nemlig at borgerne skal være dommere over politikere og den sekulære stat.  Dette forutsetter at borgerne ikke frarøves en livsynsplattform hvorfra staten, de statsansatte og politikerne bedømmes.  Spørsmålet er da selvagt: Er alle livsyn like dårlige eller like bra med nevnte mål for øye?

  Ut fra Gules og hans meningsfellers oppfatning ser det ut til at slike refleksjoner ikke eksisterer.  Man mangler grunnleggende forståelse for at de menneskelige dårlige sider som maktbegjær, økonomisk vinning osv. er i fullt monn  tilstede i statens byråkrati og politiske miljøer slik det er tilstede ellers i samfunnet. Det kan se ut som om man mangler grunnleggende erkjennelser om at politiske miljøer uten livsyn gradvis vil begynne å leve sitt eget liv, med egne koder, egen moralforståelse og eget menneskesyn.  Dette slår inn i rettsystemet, i lovgivende forsamling og det regelverk-etablerende byråkrati.  Dette er det normale i miljøer av politiske mennesker i motsetning til livsynsmennsker.

Slik sett representerer Gule en form for intellektuell galskap når han ikke evner å se forskjell på Jesus og Muhammed, hedningesamfunnet og HEF. Mener han faktisk at disse skal likestilles og vurderes som like dårlige eller like gode?

Syversen peker på etter min mening en veldig viktig samfunnsutfordring  i sit innlegg. Synd ikke flere forstår dette og følger opp med lesing og kommentarer.          

Kommentar #4

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Takk

Publisert nesten 9 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Men Syversens argumentasjon hadde virket mye mer overbevisende dersom han hadde talt for et parti som virkelig ville sikre samvittighets- og livssynsfrihet for all, uten privilegier for kristendommen - i institusjoner, grunnlov og skole.

Takk til Syversen for et solid og godt innlegg.

Når politiske motstandere ikke har argumenter mot et godt innlegg, gjør de som Gule og sparker mannen og det politiske parti han tilhører i stedet. Jeg tror Gule må være mer konkret når han på denne måten beskylder Syversen og KrF for dobbeltmoral.

Etter min mening er det upassende å klage på "privilegier for kristendommen", i en tid der denne religionen, som har preget vårt samfunn i 1000 år, er i ferd med å bli kastet ut av både skoler og institusjoner, og erstattet med kald materialisme.

Kommentar #5

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Etter min mening er det upassende å klage på "privilegier for kristendommen", i en tid der denne religionen, som har preget vårt samfunn i 1000 år, er i ferd med å bli kastet ut av både skoler og institusjoner, og erstattet med kald materialisme.

Etter min mening er det upassende å kreve at skolen skal fungere som en kirkelig avdeling i et sekulært samfunn. Det har ikke noe med iskald materialisme å gjøre. Det har å gjøre med å forholde seg til den verden vi lever i.

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Etter min mening er det upassende å klage på "privilegier for kristendommen", i en tid der denne religionen, som har preget vårt samfunn i 1000 år, er i ferd med å bli kastet ut av både skoler og institusjoner, og erstattet med kald materialisme.

Ikke er den kastet ut, beklageligvis, og ikke er den "erstattet" med kald materialisme.

Si meg, er det ikke noe i kristendommen som omhandler ærlighet og redelighet?

Kommentar #7

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Si meg, er det ikke noe i kristendommen som omhandler ærlighet og redelighet?

Nei, faktisk ikke. Det har jeg fått høre her på morgenen. Det er ikke så nøye med løgner for den kristne. Det er visst slikt enhver driver med.

Kommentar #8

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

På mange måter et innlegg med mange gode poenger.

Vi ser på mange måter idag totalitære tendenser, som på ingen måte er rettferdiggjorte; ofte er de ikke en gang til gjennomgang og debatt! Demokratiet vakler.

Staten har i det hele tatt ikke noe med å intervenere i folks etiske og moralske spørsmål; den har heller ikke noe med å vingestekke helt fundamentale demokratiske politiske prosesser.

Men er det så sikkert at disse og slike problemer bare dreier seg om politisk side? Jeg har på ingen måter tiltro at man på høyresiden, om så, ville gjøre det særlig annerledes.

Kommentar #9

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Den store forskjellen

Publisert nesten 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men er det så sikkert at disse og slike problemer bare dreier seg om politisk side? Jeg har på ingen måter tiltro at man på høyresiden, om så, ville gjøre det særlig annerledes.

Høyresiden i norsk politikk ønsker at det enkelte individ skal kunne utvikle seg uten å føle seg tvunget av staten til å følge en trang mal i livet.
Det er dette SV i særdeleshet holder på med....tett fulgt av AP. 

Kommentar #10

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Om kristendommens inntreden

Publisert nesten 9 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.
Etter min mening er det upassende å kreve at skolen skal fungere som en kirkelig avdeling i et sekulært samfunn.

Eggen, Christiansen og Haug fremstår nokså historieløse.  Uansett hva man måtte mene om kristendom og de kristne kirkene i Europa, er representerer den kristne tro det mest humane element i vår Europeiske historie. Kan noen nevne noen alternativer?  Ingen vil vel finne på at at Islamske imperialisme, konge og adelsvelde med live-egenskap o.l. fremstår som samfunnet humane innslag?  Kristendommens innslag  i statens skoler handlet om å danne folk til å bli gangs borgere.  Jeg er overbevist om at et livsyn MÅ man ha, uansett om man er ateist eller ikke. Det er også en dyd av nødvendighet å skille mellom livsyn og politikk.  Noe annet vil nødvendigvis bli en sekulær variant av sharia.  

Nå er jeg forsåvidt ikke i mot at skolen skal være "livsyns-nøytral" for det innebærer at statens makt reduseres.  Det viktigste er imidlertid at uærlig folk benytter muligheten til å snik-innføre en eller annen variant av et sekulært livsyn.  Imidlertid må det opprettes andre arenaer for oppdragelse og dialog om livsyn.  Da er det å håpe at uærlige mennesker ikke forhindrer dette og lyver om dette.  Det siste vi trenger er at staten består av politiske mennsker. Det burde vel de fleste ha skjønt i 2013?

Kommentar #11

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Kristendommens plass i det offentlige rom.

Publisert nesten 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Si meg, er det ikke noe i kristendommen som omhandler ærlighet og redelighet?

Da undertegnede gikk på folkeskolen på 1950-tallet, hadde vi kristendomskunnskap i første time hver skoledag - i hvert fall de første skoleårene. Luthers lille katekisme, hvor de ti budene gjerne stod først, skulle pugges, gjenfortelles og tas på alvor i hverdagen. Kristendomskunnskap var i viktige barneår det viktigste faget.

 

Etter den tid er faget gradvis redusert, både i omfang og prioritet. Vi fikk KRL-faget. Her sto K for kristendomskunnskap først som den viktigste delen av faget. Så kom RLE-faget. I dag er dette blitt et lite bifag. Det komme gjerne et stykke ut på dagen. I dette faget skal man undervise i alle viktige religioner. Kristendomskunnskap er bare en liten del av faget.

 

RLE-faget er nå et frivillig fag i lærerutdanningen. Bare få studenter velger faget. Lærerne vil derfor etter hvert få dårligere kompetanse til å undervise i faget. En dette smart i en verden hvor religion spiller en så viktig rolle?

 

Folks kunnskap om de ti budene er liten i dag. Jeg tror ikke det er så mange som vet at 8. bud heter ”Du skal ikke lyve.” Så jeg forstår spørsmålet ovenfor. Det man ikke vet, tar man heller ikke så alvorlig. Hvilke konsekvenser dette kan få for samfunnet, kan bare tiden vise.

 

Kristendommens plass reduseres ikke bare i skolen, men også i barnehager og andre offentlig institusjoner, for eksempel sykehjem og sykehus.

 

Hva er så kristendomskunnskapen i skolen erstattet med? Det er gjerne basisfagene som styrkes. Barna skal lære regning, norsk og fremmedspråk. En ung svensk forfatter og skoleelev skrev en gang en bok om sin skole, hvor hun konkluderte med følgende: I skolen lærer vi å lese, skrive og regne, men ingen lærer oss å leve. Man skal bli effektive samfunnsborgere som kan tjene, både til daglig brød og til alle de andre mer eller mindre nyttige tingene som vi fyller våre hus med. Å, takk for det. Vi er vel stort sett glade for at vi er blitt en av verdens rikeste nasjoner - materielt sett.

 

Likevel er det viktige verdier i manges liv som mangler, gjerne immaterielle verdier.

Når halvparten av husstandene i vår største by nå består av bare en person, blir det mye ensomhet. En lignende utvikling, med splittede familier, ser vi overalt. Rus og psykiske plager er voksende samfunnsproblem.

Dette er bakgrunnen for siste avsnitt i min forrige kommentar #4.

   

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere