Staten og samvittigheten

Etter over 7 års rødgrønt styre ser vi stadig flere spor etter rødgrønn styringsiver, en styringsiver som også spiser seg inn på stadig flere områder. På familieområdet ser vi en regjering som demonterer familiepolitikken dag for dag.

Hovedmålet ser ut til å være å gi familiene så få valgmuligheter som mulig, med en underliggende beskjed om at familiene selv ikke vet sitt eget beste. Likestillingsministeren har jo på en suveren måte synliggjort dette ved å snakke om "de som går hjemme". Også organisasjonsNorge har merket trangere kår under rødgrønt styre. Dersom man har hatt et avvikende syn enn det politisk korrekte, har veien vært kort til å komme med økonomiske sanksjoner.

Frelsesarmeens ungdom fikk erfare dette og man ga seg ikke før saken ble tatt opp i Stortinget. Organisasjoner som driver private skoler opplever jo også trusler om sanksjoner nærmest før man har interesse for å sette seg inn i fakta. Det hjelper jo også lite at man prinsipielt sier "ja" til friskoler dersom økonomien strupes sakte, men sikkert. De rødgrønnes angrep på samvittighetsfriheten er alvorlig og kan få store konsekvenser, slik vi nå ser at fastleger ikke lenger kan reservere seg fra å henivse til abort.

Etter min mening er det et direkte angrep på FNs menneskerettserklæring, arikkel 18: "Enhver har rett til tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet". Regjeringens syn på dette er kald juss. Fastlegene har inngått en kontrakt med staten - i den kontrakten har samvittigheten ingen plass! Det pågår nå en debatt i flere land om å legalisere aktiv dødshjelp. At denne debatten vil komme til Norge i fullt monn trenger vi ikke lure på, spørsmålet er ikke om, men når. Regjeringens holdning vil da innebære at dersom stortingsflertallet åpner for aktiv dødshjelp, må også fastlegene som første instans pålegges å henvise til den type "behandling".

Det vil bli dramatisk, men er dessverre en logisk konsekvens av Regjeringens kalde holdning. Å vingeklippe samvittigheten på ett område, vil få konsekvenser på andre. Det er dette som også en menneskerets-spesialist som Hanne Sophie Greve advarer mot, at Staten erstatter samvittigheten. Fordi noe er "lov" så kan den enkeltes samvittighet abdisere. For meg vil et regjeringsskifte være viktig av mange grunner, men aller viktigst på disse områdene, områder som dreier seg om det verdisyn samfunnet skal bygge på, verdier som ikke kan måles i kroner og øre.