De fleste i KrF ser vel forskjellen på å være menighet og politisk parti. Teokratisk tenkning har dårligere vilkår i Norge enn blant enkelte ”Evangelicals” i USA. Det er bra.
Men innebærer dette at det er vanntette skott mellom teologisk og politisk tenkning? Jeg tror ikke det. I hvert fall ikke om en ønsker å kalle seg et ”kristent idéparti. ”
Inger Lise Hansen har kanskje ikke skjønt dette. Hun ønsker seg større "raushet" og "romslighet" (jf. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3493759.ece). Det gir grunn til å spørre: Raus og romslig i forhold til hva?
Raushet og romslighet er i seg selv meningsløse begreper. Like meningsløse som begrepet liberal. Liberalisme-begrepet (latin. Liber= frihet) innebærer en frigjøring fra noe, men sier i seg selv ikke hva dette består i. Er det frihet fra et konkret definert ståsted eller fra ethvert utgangspunkt?
Jeg kunne tenke meg å utfordre Inger Lise Hansen på følgende spørsmål:
- Hvordan definerer du "det kristne verdigrunnlaget?"
- Hva innebærer det "å dele det kristne verdigrunnlaget?"
- Hvordan definerer du raushet og romslighet i forhold til dette verdigrunnlaget? Er det kristne verdigrunnlaget i seg selv det motsatte av raushet og romslighet?
Jeg forventer at hun er i stand til å besvare disse spørsmålene. Hvis ikke bedriver hun en type retorikk som er mer tåkeleggende enn klargjørende. Klarer hun ikke å besvare dette, blir raushet og romslighet populistiske redskaper som ikke er egnet til annet enn å illustrere hvordan en kan gjøre seg mest mulig spiselig for flest mulig og hvor andre med ett opplever seg uspiselige.