Verdidebatt

Jens Stoltenberg er uansvarlig - arven vår blir sløst vekk

Jens Stoltenberg er en hederlig politiker. Likevel: Dagens politikk grunnleggende uansvarlig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tilhører på ingen måte den gruppen av nettroll som spammer ned debattene med anklager om landssvik, og jeg mener Jens Stoltenberg er en hederlig politiker. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, mener jeg det er interessant å vurdere om Stoltenberg som så ofte omtales som ansvarlig og forsiktig i omgangen med landets finanser, faktisk er dette. Jeg mener at det er gode grunner for å hevde det motsatte.

Som så mange har jeg undret meg over hvordan vi kan ha så mye offentlig fattigdom og så mye penger "på bok". Samtidig forstår jeg fullt ut at vi ikke kan bruke av oljefondet på en måte som går ut over fremtidige generasjoner. Jeg vil derfor si at jeg er en tilhenger av handlingsregelen. Dette er en fantastisk innretning som vi kan være stolte av i dette landet - og vi kan være stolte av våre politikere som har hjulpet med å få dette på plass.

Når det er sagt, noe er likevel fullstendig galt! Det er sikkert mange som leste oppslaget i Aftenposten i helgen (papirutgaven) hvor samfunnsøkonmer advarer mot at velferdsstaten ikke er levedyktig på lang sikt, selv med oljefondet og de store overføringene derfra hvert år. Hvis vi antar at standarden som nordmenn krever i velferden kommer til å stige, og "ingenting" blir gjort så vil man ha en manko på 270 mrd kroner hvert år i 2060. Alt dette er tall som man kan diskutere, og politikere av alle farger setter sin lit til "arbeidslinja" og generell økonomsisk oppgang. Men jeg foretrekker å gjøre dette langt enklere, slik at alle kan forstå hvorfor dette er fullstendig galt:

I løpet av de siste 25 år har gjennomsnittlig har levealderen økt med 4,5 år. Samtidig har pensjonsalderen reelt sett har den gått ned. Gapet mellom forventet levealder og faktisk pensjonsalder kan altså ha steget med 10 år de siste 25 år, og dette kan fortsette ettersom vi blir enda eldre. Enhver bør skjønne at dersom vi kommer i arbeid omkring 25-års alderen og jobber til 62-63 og lever til 80-85, så blir det totalt 37-38 skattbare år og 42-48 ikke-skattbare år. Dette kan umulig gå opp! Det er jo strengt tatt ingenting nytt med dette, pensjonsreformen er jo ment å bøte på dette. Likevel - denne reformen er ikke nok, fordi avkastningen fra oljefondet i *all hovedsak* går til å dekke pensjoner/trygd/helse/gode-formål og slik vil det fortsette om ingen grep tas.

Situasjonen er altså at oljeformuen nå brukes på løpende utgifter til velferdsstaten, og den regningen blir bare enda større fremover. Men: oljeformuen skulle brukes til å investere for fremtiden, f.eks. i utdanning, forskning og infrastruktur. Det skal være vår måte å komme videre etter oljeæraen. Istedet gjør den vondt verre - vi skaper en ustabil situasjon hvor vår velferd avhenger av jevn og god avkastning i de internasjonale markeder. Det er fullt mulig å tenke seg en fremtid hvor hele oljeformuen går med til pensjoner/trygder, vi er på god vei dit. Når festen er over så vil alle de som ikke rakk å bli pensjonister eller de som akkurat ble det, måtte stramme kraftig inn. Samtidig er vi da mye dårligere forberedt, siden vi tross alt brukte midlene på pensjoner - ikke på investeringer. Vi kan risikere at 1-2 generasjoner fikk generøse pensjonsordninger slik at de kunne reise jorda rundt - og det var også alt vi fikk. Dette ville være dypt urettferdig og en sinnsyk sløsing

Handlingsregelen på 4% forutsetter egentlig at vi skal investere i landet vårt. Dette skjer ikke i dag. Vi trenger derfor å endre handlingsregelen slik at den øremerker midler til investeringer. Jeg foreslår 1,5% til infrastruktur og 0,75% til utdanning/forskning. I en overgangsfase foreslår jeg å bruke 3% til velferdsgoder, men at denne må reduseres til 1,75% på lang sikt. Dette vil gi totalt 4% som er det absolutte maksimum vi kan bruke. For å få til dette må pensjonsalderen opp - dette kan ikke løses ved å heve skattene. Den må minimum opp til 70 år ganske raskt. Deretter må den videre opp i takt med levetiden vår.

Jens Stoltenberg fremstår som en ansvarlig politiker. I virkeligheten sløser han vekk store summer på velferdsgoder fordi folket krever det. Ingen politiker vil stille seg opp å love kutt i velferd. Men det er vi trenger! Vi *må* investere i fremtiden vår, og vi må innrette velferden etter de inntekter vi har, fortrinnsvis uten mye bruk av oljemilliardene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt