Jeg tror på Gud og på Jesus, men ikke på helvete.

Vi kan kanskje se på det Hitler gjorde og si at han var ond.

Når du forteller om en gud som skal gjøre verre ting mot mye flere, hvordan får du dette til å stemme med en god god? 

Les bibelen i den kontekst den er skrevet. D tror jeg øynene dine vil åpnes for både det ene og det andre.

Hei Asbjørn

Skjønnar godt at budskapet om helvete kan være tungt å fordøye for mange. og mange fornekter dens sannhet. det forstår jeg godt. men det er ikke det budskapet man skal fokusere på. Det er frelsen i sønnen vårt hovedbudskap skal være men man skal ikke gjemme det andre budskapet heller fordi det høres forferdelig ut. Da blir det en falsk helhet i budskapet.

Mvh

Rune

Du mister "riset bak speilet". 

Jeg skulle ønske du ville vise ørlitt interesse for bibelhistorie. Da ville du forstå at alt ikke er så "firkantet" som det ser ut til når du leser. Du ville også fått en bedre forståelse av den kontekst skriftene er skrevet i.

Hei Asbjørn

Hele Bibelen dreier seg om sønnen. som skal frelse verden en historie uten sidestykke. en Historie som overgår alt . vi er bittesmå i en stor historie. Uten sønnen ingen frelse. livet kom med Jesus.Historienne i Bibelen har en rød tråd som er lett å følge frs a til å. ganske inntrisant. der finner du en nådefulk Gud med stor tålmodighez. hvis du tør å åpne deg gor den sannheten Asbjørn. 

Mvj

Rune

For meg er det å kunne tolke skriften det samme som å ha åndelig innsikt om hva ordet som er et levende ord vil si meg som er en kristen.

Det å tolke ordet slik at det skal kunne passe meg selv i min kjødelighet, er en dårskap, slik jeg ser det.

En historie om sønnen som også var faren. Så ble Faren veldig sint på det han slev hadde skapt. Han sendte da sønnen som egentlig var seg selv til jorden. Han døde da for det han selv hadde skapt, mens en del av han var i himmelen. Den delen som døde ble vekket opp igjen, og gikk til bake til faderen som er samme "komponent" som sønnen. Så sendte de den hellige ånd til jorden som også er det samme en del av faderen, og da sønnen....

Hei Asbjørn

Det eneste du trenger no er at dine øyne blir åpnet.

Mvh

Rune

Hvilken form for debatt er dette? Hva sier utsagn som dette egentlig? Ser du på deg selv som en ufeilbarlig bedreviter, og alle andre som blinde? 

Hva er du klager over asbjørn?  ;-)  Du legger jo opp til det selv.

Nei jeg ser ikke slike utsagn som argument. Det er tomt og intetsigende. Det jeg skrev er vel noenlunde hva dere tror?

? Hva er det vi tror?

Om du følger såpass dårlig med i debatten så bør du kanskje vurdere å ikke kommentere?

En historie om sønnen som også var faren. Så ble Faren veldig sint på det han slev hadde skapt. Han sendte da sønnen som egentlig var seg selv til jorden. Han døde da for det han selv hadde skapt, mens en del av han var i himmelen. Den delen som døde ble vekket opp igjen, og gikk til bake til faderen som er samme "komponent" som sønnen. Så sendte de den hellige ånd til jorden som også er det samme en del av faderen, og da sønnen....

Du nevnte flere av Guds mysterier der! :-)

Er enig med Asbjorn Almås der, så det kunne jo vært greit om du forklarte han slik du da mener at dette med den treenige Gud skal forstås?

Det som er viktig for meg er at jeg får i ordet/bibelen se at jeg er en synder som trenger nåde og da at jeg der og da kan si til Jesus kjære Jesus du må tilgi meg for at jeg ikke er slik jeg skulle være-

Den som bekjenner sine synder, er Jesus nådige mot og tilgir dem deres synder!

En trenger ikke noe kirke for at din sak med Jesus skal være i orden.

Rom 10,8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.

Er det noen som virkrelig har klart å forklare treenigheten?

Jeg leste faktisk i dag, noe Thorleiv Haus skrev.  

Sitat: "En enpersongud kan ikke være kjærlighet siden kjærlighet med nødvendighet er relasjonelt. Følgelig kan en enpersongud ikke gjøre annet enn å kreve underkastelse eller full lydighet."

Den treene Gud kan elske og bli elsket tilbake.  Mens den muslimske gud er en enpersongud og kan kun kreve lydighet.  Det skriver Torleiv Haus.

Da jeg leste det, og samtidig forstår skapelsen og kjærlighetsbudene slik: Ettersom Gud er kjærlighet er skapelsen kjærlighet.  Gud ber oss å elske Ham og vår neste.  Gud trenger å bli elsket, Han har behov for å bli elsket av oss mennesker.  Selv kjærligheten trenger kjærlighet tilbake.  Fra våre ansikt skinner kjærligheten tilbake til Gud.

Av den grunn skapte han kanskje mennesket.  Av den grunn sendte han kanskje Jesus, for å vise oss den enorme kjærligheten Gud har til oss mennesker.   Kanskje derfor nedverdighet Gud seg til å bli dømt til døden og til å bli torturert av mennesker? Kanskje derfor viste Han at hos Han får de som tror evig liv?  Slik at vi vil elske Gud uten frykt og betingelsesløst tilbake.  Derfor passer Han så godt på sin flokk.  Han er hyrden som også øser av sin kjærlighet til de som viser nestekjærlighet til sin flokk.

  Det dobbelte kjærlighetsbudet er oppfyllelsen av Loven og oppfyllelsen av skapelsen. Gud er kjærlighet. At Gud er kjærlighet gir en betydelig overbevisning at skapelsenes formål nettopp er kjærlighet.

Det dobbelte budet svarer til Guds opprinnelige skapervilje. Og det er en invitasjon til skapende livsutfoldelse til medmenneskers og vårt eget beste under ansvar for Ham som har skapt oss.

Slik jeg forstår det er den treene: Gud - Jesus - DHÅ.  Slik Gud er tre er også vi tre.  Kropp - sjel - ånd.

Slik vi beskrives i 1. Kor 15, 39-54:

. 39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk.40 Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41 Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.

    42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.
        Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:

Slik jeg har forstått deg så tror du at noe i oss er udødelig, men jeg kan ikke se at Paulus gir oss noe som kan forstås slik her? 

Du skal ha for at du forsøker... 

Hvordan du klarer å trekke en treenig gud ut av dette er for meg et mysterium.

Ånden vår lever videre.  Sjelen og kroppen dør.

Rom 6, 3-11:

  3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.  5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.  6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.  7 For den som er død, er befridd fra synden.  8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.  9 Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. 10 For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. 11 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. 

Kanskje ovennevnte viser det klarere og tydeligere Veland.  Jeg håper i alle fall det.

Vers 5:  Vi skal være ett med Kristus i en oppstandelse som er lik Hans.  Det er jo ren ord for at vi oppstår til evig liv hos Gud i Hans nærhet og til et liv i paradis.

;-)

Det er mye du ikke forsår asbjørn.  Jeg er ikke helt sikker selv heller.  Men det var en god refleksjon av Torleiv Haus.

Det går jo inn i det at kjærligheten trenger gjensvar.  Slik er det for oss også.  Ubesvart kjærlighet er ikke enkelt.

En gruppe mennesker fikk i oppdrag å beskrive hvordan en elefant så ut. De hadde aldri sett en elefant før og visste ikke hordan den så ut.E n og en fikk de gå inn i et mørkt rom og kjenne på elefanten. Da de etterpå ble samlet for å diskutere hvordan denne elefanten så ut, sa den første at en elefant er et vesen med store ører. Han hadde jo rett. Den neste sa at elefanten hadde stor snabel, den neste at den hadde lange støttenner osv.Alle hadde rett og alle hadde sett hver sin bit av elefanten.

Istedet forå kverulere for å bevise at en selv har rett er det lurt å tenke at andre kanskje har sett en annen bit av sannheten og livet enn jeg har. Somtid virker denne debatten som en fotballkamp, hvor man dribler og parerer angrepene og beskytter sitt eget mål men prøver å få inn sine egne poeng i "motstanderens mål."

Noen ganger blir det en mener vridd på og jeg gir iallefall opp kampen. Ikke vits i en lang drakamp.

Kanskje jeg ikke har skjønt hele konseptet kanskje det nettopp er det som er hele moroa?

Dette er jo helt greit, jeg har ikke noen vanskeligheter med å forstå det, men det er dette som går på at det er en ånd hos oss menneske som farer ut av kroppen vår i dødsøyeblikket, jeg kan ikke se der er klare skriftsteder for at det er slik.

Vi må nok vente på oppstandelsen, ja!

Ja en kan gjerne se det på mange måter, men en ting er sikker at her i dette forumet møter en både de gode og de onde ånds krefter.

Da blir det kamp!

svadasvar..men hva sier du om paulus ord her da?

2.kor.1.12 Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde.13 For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå.

Når du så hevder at guds visdom går gjennom dogmelæren du er endog en av de sterkeste forsvarere av denne, har du i det hele tatt fattet hva det å bli en dåre i seg selv er?

tja, det blir for lettvidt.

om det var slik at Gud fader ikke tålte ulydighet så hadde han ikke lagt inn ett tre i edens hage som de ikke kunne spise av blant tusenvis av tre de kunne spise av..

altså En eneste lov med EN konsekvens og konsekvensen var døden, eller som grunnteksen sier døden dø , dvs. dø to ganger.

Den første død kommer til oss alle, denne er ikke den alvorlige, den andre død er den alvorlige, denne andre død er ildsjøen eller helvete mer folkelig.

men det som skjer i denne kropp er ikke noe spesielt, Gud fader kan avslutte dette livet når det passer ham..Selv du asbjørn lever på Guds nåde, og alt du sier mot Gud fader vil bli notert og du vil konfronteres med dette ved dommens dag, selv dine monster anklager.

Du er sikkert tøff idag, men jeg tror ikke du er så tøff når du og flere andre tøffinger her på jorden skal svare for sine dumheter på denne jord.

Det forteller en sykepleier meg som har sittet ved en rekke dødsleier.  Hun forteller at akkurat i dødsøyeblikket så farer et hvitt lys ut.

Det har vedkommende observert en rekke ganger.

Selv fikk jeg en opplevelse jeg har fortalt om tidligere på VD.  Her en kortversjon.

Midt på dagen, ble jeg tatt med inn i en åpenbarelse en gang jeg holdt på å dø.  Der møtte jeg en sendemann som sa noen ord til meg før jeg ble sendt videre.  

Plutselig befant jeg meg stående på den ene siden av dødsriket. Dødsskyggenes dal var i mellom, en utrolig dyp og mørk dal.  Jeg kunne ikke se bunnen.  Men jeg kunne se over og inn der de frelste satt.

Men det var så lang avstand, at jeg så ikke helt tydelig.  Så jeg ønsket jeg kunne være nærmere for å se bedre.  Men jeg turte ikke, for da var jeg redd jeg selv var død og jeg var ikke klar.

Men jeg var omgitt av en fantastisk fred og kjærlighet.  Og all verdens bekymringer var forsvunnet.  En enorm ren og sterk kjærlighet og fred.

Men plutselig befant jeg meg hos de frelste.  Det stod en svær vaktengel og passet på de.  2 - 3 m høy.  Kledd i en hvit kjortel som rakk ned midt på leggen.  Men det utrolige, ingen ben fra kjortelen og ned.  Og ingen vinger.  Engelen sto liksom en halvmeter over golvet i lufta, helt alvorlig og enset ikke meg.

Jeg forsøkte å fange engelens oppmerksomhet, men det var nytteløst.

Men i den salen satt 20-30 ånder.  De som ble passet på av engelen.  Dråpeformede blålige ånder.  Og selv om tiden sto stille, hadde jeg fornemmelsen at de jeg så akkurat var ankommet.

Så kunne jeg se videre utover.  Det var en rekke saler.  Det er god plass hos Gud.  Det var så langt jeg så at det var slik som når fjellene blåner.  Det var klart det var uendelig med plass.

Men herligheten, kjærligheten, freden.  Det sitter klart i meg enda.  Enda det nå er noe over 15 år siden dette skjedde.

God natt og sov godt!

Jeg kan ikke se at du er denne dåren som du mener å være og at du har innsikt i det som bibelen forkynner oss som har innsett at i meg selv er jeg intet men har alt i Jesus.

Dette kan jeg ikke se kommer fram av det du skriver.

Du mener å være en dåre og med den betydning at da gir Ånden deg den rette forståelse av han ord i skriften, men dette kan jeg ikke se så mye av.

Hvor er den ydmykhet som skal kjennetegner en kristen, tenker du i det hele tatt over, hva du skriver om andre og deres Guds liv.

Du snakker om dogmer men du er full av dogmer selv, som slet ikke holder må i det som har med en rett lære.

Jeg har ikke vanskeligheter med å tro at folk har slike opplevelser, men for meg så er de knyttet til mennesket og ikke til en form av en personlig ånd som ikke er i tilknytning til legemet.

Lasarus hadde vært død i 4 dager og vi får ikke noen beskrivelse om hva han hadde opplevde i den kommende verden eller dødsriket, når Jesus vekket han opp igjen.

1 Kong 17,21-22 Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: "Å Herre min Gud, jeg ber Deg, la guttens sjel komme tilbake til ham*!"

22 Da hørte Herren Elias røst. Guttens sjel kom tilbake til ham, og han var igjen i live.

-----------------------------------------------------

Det er livet som vender tilbake!

les luk 16.19-34 , så beskrives en viss lasarus der.

Leser du lignelser bokstavelig, slik som her at de var ved sine legemer, siden de hørte, såg og kjente tørst, osv?

Sitter alle frelste på fanget til Abraham?

jo jeg vet hva dogmene sier, men det er du som prediker dem..ser du ikke det?

Det samme sier jo jeg til deg, så hvem er det som ser og ikke ser her?

står det noe om at det indre mennekset ikke kan tørste?

hvem sier at det indre mennekset er uten form? er det ikke den filosofiske sjel?

Når Jesus ber oss spise hans legme og drikke hans blod, hva henspeiler så dette til? Ikke er det vår dødelige kropp som trenger dette for å leve..

nei, det vårt indre mennekse/sjel som trenger å oppbygges...slik paulus sier her

2.kor.4.16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske(kroppen) går til grunne, blir vårt indre menneske(sjelen) fornyet dag for dag.

da forstår man også hvorfor det indre menneket/ sjelen er troens mål

1.pet.1.9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.

det er vel du som ikke ser...det er forøvrig ikke så vanskelig å se.

At mitt indre liv som er troen på Jesus som min frelser fornyes til jeg en dag dør, om ikke Jesus kommer igjen og henter meg mens jeg lever da.

Jeg ser mange mennesker som får leve et godt liv i troen på Jesus og får se mer og mer at det Jesus gjorde, er nok for tid og evighet.

Mitt liv er i Jesus Kristus det er dette som Gud Fader ser da han rettferdiggjør meg som om jeg ikke hadde synde og heller ikke gjorde synd!

ingen kommentar det blir for dumt.

sant det , du evner som vanlig ikke å svare, men fatter du ikke at du ved å forkaste  den bibelske sjel egentlig forkaster troens mål?

er det virkelig så vanskelig å se dette ?

er det så vanskelig å se at det teltet som Paulus og peter flytter ut av er den skrøpelige dødelige  kropp, og at det som Paulus og Peter sier vi/jeg til er det indre mennekset/sjelen?

2.kor.5.4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker.

2.pet.1.13 Jeg mener det er riktig å holde dere våkne ved å minne dere om dette, så lenge jeg bor i dette teltet.

HVA er det som fornyes?

All den tid du fornekter det indre mennesket/den bibelske sjel?

Og du evner ikke å se at sjel er det samme som liv, som vi har forklart deg gang på gang.

Det er akkurat dette du ikke evner å forstå med åndelig innsikt.

Det står ikke noe om at det indre mener er en sjel!

Den som erfarer helvete slipper å tro.

"Helvete" er en beskrivelse av en følelse, følelsen som bla beskrives som "flammende ild" el "dødsriket" [på hebraisk; Sheol (Saul =Dødsriket =Dal =Underverdenen), omtalt minst 253 g i GT] er ikke noe man kan velge å tro el ikke tro på. Opplevelsen av helvete har sitt utgangspunkt i avvisning og frakobling, avvist og utestengt vil en person smake helvete, når andre stenger deg ute vil du kjenne smaken av "Helvete", men ikke være der.

Ved å utestenge andre fra dine følesler og tanker, hate andre, vil du erfare flammene, en intens motvilje mot andre der du ikke er i stand til å åpne deg og slippe andre til, deres tilnærmelser, kjærtegn og ord preller av på deg og du hater det, du hater deg selv fordi du ikke evner å åpne din dør og elske den andre, du er selvopptatt og har låst døren.

Men dette er heller ikke helvete, bare smaken og følelsen av flammene.

"Helvete" i sin egentlige forstand er når du over lang tid har beholdt dørene dine lukket slik at heller ikke skaperen kommer inn, du er da ikke i stand til å motta kreative tanker, følesen av at det kanskje finnes noen som vil deg vel er fraværende, du har ingen mulighet til å åpne deg for noen som helst påvirkning fra det som vil skape en endring i din tilstand, da er du i Helvete og selvforskyldt uten mulighet til utreise.

Ingen, absolutt ingen, hverken skapninger, skaperen, krefter el autoriteter kan stenge deg inne i en slik tilstand. For det er ikke et sted i universet som kalles helvete el kan frembringe helvetes-opplevelsen, men en tilstand bare du selv kan hensette deg i ved å over langt tid, mot alle råd, påvirkninger, impulser, kjærtegn og andres forsøk på omfavnelse og kobling, utestenge andre.

Ingen kan forestille seg en slik følesle, ingen har vært der enda, men vi har en potensiell mulighet til å komme dit om vi ikke lærer oss at vi alle er likeverdige, likestilte og i samme båt.

Vi er en helhetlig menneskehet, men så lenge noen av oss utestenger andre fra sin tilstand står vi i fare for å skape oss et virkelig helvete.
Ser vi på flere av kommentarene på denne tråden avsløres sterke intensjoner om å skape oss et helvete, klarer de dette slipper de å tro på helvete, de vil da erfare adskillelsen, den de selv gjennomfører ved å stenge andre ute ved bruk av sin tro. 

Ja i eventyret om Adam og Eva vil du se at Gud også vet at menneskene er istand til å skille mellom ondt og godt. 

1. mos: Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. 

Menneskene vet at evig pine for størstedelen av jordens befolkning er ondt. Det er grusomt uten sidestykke. 

Nei, det er klart at om jeg skal utsettes for absolutt ondskap på dommens dag, så vil jeg nok ikke være så veldig tøff. Om jeg får opplest en dom og blir forvandlet til et menneske som ikke kan dø, får et legeme som er spesialdesignet for å gi meg mest mulig lidelse gjennom en evighet, så ville jeg nok sjelve av skrekk. Men det sier i så fall noe om gud også. Han er i så fall et monster.

En som f eks driver en minkefarm, og seigpiner hvert av dyrene det maksimale, vil etter alle målestokker være en saddist. 

For det det er verdt.

Geir Rune er uten tvil den som har den rette forståelse.

Rune. 

Les teksten:

"2 Tess 2,10-11 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,"

 Vi vet ut ifra skriften at det finnes ett åndelige bedrag, ja det finnes ut ifra Guds ord en advarsel imot e åndelig forfalsket melk og det i Jesu navn. Vi leser her av Paulus at et kraftig og veldig bedrag blir sendt av Gud for å vise ha løgn gjør med ett menneske når mennesket ikke liker rett ferd og ei heller sannhet. Vi leser rett ut at de som ike elsker rett ferd lager en tro som setter vakkert Guds bud (rett ferd) ut av sin kraft og at dette er lovløshetens hemmelighet.  Det på tros av at men vet at Gud frelser fra synd og ikke i synd, det fordi syndens løn er døden. GT forteller at disse som tror bedraget babler som drukne, faller bakover og at de har i sin religiøse tro gjort en pakt med døden så de i sin urettferdige ferd allikevel ikke kan dø og det i Guds navn.

I Jesu navn tror de salig løgnen. 

Det er din forståelse asbjørn.  Men det er jo ikke korrekt for det.

Du lever jo i dag uten nærhet til Gud.  Det samme skjer i evigheten.  Et evig liv uten nærhet til Gud.

Pinen er som det viser til i "Lignelsen om den rike mann og Lasarus".  At Lasarus levde i herlighet i Guds nærhet, mens den rike mannen som ikke lenger bare kunne kjøpe det han ville ha, heller ikke befant seg i Guds nærhet og herlighet.

Det er herligheten den som tror får leve i, som den som ikke tror ikke får leve i, som er pinen.  Det er pinefullt å se hvor godt og herlig en kunne hatt det.

Om en hadde trodd Abraham og løftene.

Det var da ikke så stor overraskelse dere tror på en sjelevandring begge to.

Hei Hans Pettet

Hva har moral med tro å gjøre?? Er Troen avgjørende på vår moral. Er den tro du har på mennesket noe bedre? er det moralskt rett å tro på menneske ? Er ikke menneske ond i seg selv? Din visdom er gjerne vis i verden men blir til dårskap i Guds visdom. Moralen er ikke basert på tro men handling.

Mvh

Rune

Ja,  dette er ganske så nært det jeg egentlig ville skrive :-)

Er Halvorsen i en særklasse her på VD.Han tror ikke på Gud,men tar hans plass..som om det er en høyverdig moral å skryte av.....

I kommentaren din sier du mye om deg selv og hva du er slags person.  Men ingenting om meg.