Tregt å få aksept for ny forskning

Dette gjelder pesielt forholdet mellom tro og vitenskap, Kirken og naturvitere.

Forsøker man å formidle som i dette innlegget i Aftenposten (en noe lengre gjennomgang hos meg her og hos Sverre Holm her) at forskning viser langt mer samspill enn sammenstøt, er det ikke overraskende at mange i kommentarfeltet nekter å akseptere den. Typisk nok er ikke grunnen at man man sitter på analyser som viser det motsatte, eller har lest noe av den forskningen som det henvises til.

Tendensen er i stedet at man slår fast det motsatte, uten belegg. At Kirken har bekjempet vitenskapen er blitt en så selvfølgelig sannhet at mange ikke ser etter - for alle som hevder det motsatte bygger opplagt på tro og ikke viten.

Denen gangen handlet diskusjonen ikke bare om den generelle påstanden om en slik konflikt, men nærmere bestemt om geologen Lyell møtte motstand fra kirkelig hold på 1830-tallet fordi han hevdet at jorden var eldre enn 6000 år.

Slik vi skriver i Aftenposten var i realiteten både datidens pave og toneangivende teologer (mange ganger var disse også hobbyforskere,  før naturvitenskap ble en egen profesjon på slutten av 1800-tallet) helt åpne for at jorden kunne være svært mye eldre enn 6 000 år.

Men så var det disse kommentarene som kommer når man skriver leserbrev. I stedet for en diskusjon om detaljer rundt hva som foregikk på denne tiden, er det typisk med innlegg av følgende type:

"Den katolske kirke erkjente først på 1800-tallet at jorda var rund, ikke flat. Når erkjente kirkene at jorda ikke var 6000 år gammel? Tror det fortsatt ikke er erkjent, bare feid under teppet.
Når erkjente kirkene at universet ble skapt i Big Bang? Tror det fortsatt er et ømtåelig spørsmål.

Kirkene har alltid puttet en gud i vitenskapens huller. Kirkene har aldri vært søkende i naturvitenskapelig sannheter.

At enkeltpersoner innen den religiøse tro har hatt bra meninger om kirkelige vrangforestillinger er en annen sak. Sir Isaac Newton mente i sin tid (1600-tallet) at "den hellige treenigheten" var noe logisk sprøyt. Han er fortsatt ikke hørt.

Hele denne artikkelen er et usedvanlig billig forsøk på å vitvaske kirkens historie som en bremsekloss overfor naturvitenskapelig erkjennelse."

Nå kunne jeg svart langt og omstendelig på dette, men det passer nok bedre både i Aftenposten og Verdidebatt med et noe kortere svar som likevel bør vise hvor mye på villspor denne type kommentarer er.

Siden temaet i stor grad handlet om tro og viten, var det naturlig å innlede med å spørre om hvorfor kommentaren spredde påstander som bygger på tro og ikke viten.

Min svarkommentar fortsatte spisst nok med at en "som påstår at den Den katolske kirke 'først på 1800-tallet erkjente at jorda var rund, ikke flat', har dessverre meldt seg ut av seriøs debatt. Dette kan du rett og slett ikke noe om.

Videre er det slik som vi nevner i innlegget at paven rundt år 1800 (på den tiden det begynte å foreligge empirisk evidens) åpnet for at at jorden var svært mye eldre enn 6000 år gammel.

Mannen som lanserte Big Bang på 1920-tallet, var forøvrig den katolske pateren Lemaitre og den motstanden han møtte var primært fra agnostikere (som Einstein) og ateister (som Hoyle).

Hvis Big Bang fortsatt er et ømtåelig spørsmål for noen, er det nok ikke katolikker."

Et litt lengere svar ville bl.a. lagt til at det er feil at kirkene alltid har puttet Gud i kunnskapshull, realiteten er noenlunde motsatt slik jeg har tatt opp mange ganger, bl.a. her.

Dessverre er det altså den motsatte forestillingen som dominerer i populærkulturen og kommentarfeltene, i likhet med hele historien om den store og lange konflikten mellom Kirken og vitenskapen.

Hva som skal til for å få aksept for forskningen på dette feltet er et godt spørsmål.