Mediene vil svekke mulighetene for å sjekke sitater

Det legges med dette til rette for en mediepraksis som på sikt kan øke antallet medieofre.

Om det var den ulykksalige sitatbruken etter intervjuet av fiolinist og småbarnsmor Marte Krogh, og omfanget av beklagelser i ettertid som ledet fram til det plutselige revisjonsbehovet, skal være usagt. Sammenfallet i tid er imidlertid iøyenfallende.

For å komme forbi medieretorikken i tilknytning til revisjon av reglene for bruk av sitater, skal vi gå konkret til visning av den eksisterende og den nye plakatteksten som skal styre medienes sitatkontroll i fremtiden.  (Forf. kursiv.)

I gjeldende retningslinjer, i Vær-Varsom-plakatens punkt 3.7, er kravet presist: " Direkte sitater skal gjengis presist." - Behovet for klare forutsetninger er videre gitt i punkt 3.3: " - det er god presseskikk å gjøre premissene klare i i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter."

Det nye tekstutkastet gjengis i  en artikkel 5.03.2013 i Aftenposten av debattleder Erik Thornes. Etikkutvalgets nye tekstutkast lyder: "Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva tilbudet omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder."

Vi skal få en eventuell sitatsjekk.

Det er mulig å argumentere med at den sist siterte setning er ment å bli tolket under spesielle, noe vage forutsetninger. Mediepraksis over årene har imidlertid skapt en sedvane for neglisjering og omtrentlighet. Vi trenger ingen ytterligere utydeliggjøring av situasjonen.

I sin artikkel refererte Erik Thornes den danske Politikens leserredaktør, Bjarne Schilling, når det gjaldt funn av feil eller misforståelser i 60 prosent av artiklene som var gjenstand for en dansk leserundersøkelse i 2011.

La oss håpe at det ikke også er situasjonen i Norge. Neglisjering av et selvfølgelig krav om etterrettelighet i bruk av sitater, vil være å snu seg i diametralt feil retning.

En innskjerpelse av gyldigheten til Vær-Varsom-plakaten hadde blitt bedre forstått.

Terje G. Askan