Hans Edvard Tyve

4

Såkalte og reelle palestinavenner

Publisert: 5. mar 2013

I mange debatter her på VD går støttespillere til henholdsvis Israel og palestinerne ofte i verbal klinsj. De såkalte (en bevisst benevnelse) palestinavennene hevder de gjerne er opptatt av den palestinske sivilbefolkningen (i dette innlegget fortrinnsvis på Gaza), og begrunner sin kritikk mot Israel på bakgrunn av deres behandling av palestinerne. Hvilket er rederlig nok. 

Problemet oppstår derimot når de samme såkalte palestinavennene oppfordres til å kommentere interne forhold på Gaza, hvor Hamas holder en hard hånd over sin egen befolkning. Da blir det stille. Da virker ikke omsorgen for palestinerne lenger å være tilstede. "Om vi ikke får kritisere Israel, unngår vi heller debatten", virker å være en typisk Modus Operandi. Hvorpå de begrunner dette i ulike bortforklaringer, som sjelden eller aldri er reelle sett opp mot den gitte problemstilling. Det skal i følge dem ikke være mulig å debattere de interne forhold i Gaza, uten at hovedbidraget blir på Israel og deres rolle. Dette er selvsagt uten rot i virkeligheten. Ingen underslår Israels rolle, men det forhindrer ikke at en uavhengig av det kan rette et kritisk blikk på det samfunnet Hamas daglig voldtar gjennom sitt styre.

Min påstand er at reelle palestinavenner ikke vil ha noen problemer med å forholde seg til denne debatten parallellt med den øvrige debatten, og rette viktig og riktig kritikk mot Hamas og det fryktregimet de nå har bygget opp i Gaza. Reelle palestinavenner ville også sett mulighetene som ligger i å støtte opp rundt de små, og svært utsatte gruppene som arbeider for en fredelig løsning fra innsiden på Gaza - stikk i strid med den politikken Hamas har lagt opp til, nettopp fordi de kan spille en vesentlig rolle. Videobloggernes bidrag til reformer i Burma viser litt av gjennomslagskraften som ligger i sivil organisering mot et sterkt, lukket regime. 

Med et sterkt internasjonalt press på Hamas for reformer, dokumentasjon mot overgrep, misbruk av barnehager og sykehus, ville veien fram for en slik sivil organisering blitt langt lettere for sivile palestinere som ønsker å oppleve fred i sin levetid. Det ville også gjort fredsprosessen en tjeneste. I dag finnes det kun marginal oppmerksomhet rundt dette aspektet. 

Dessverre kritiserer ikke såkalte palestinavenner Hamas. De overser de interne problemene som sterkt bidrar til å forlenge lidelsene for både sivile israelere og palestinere. De er nemlig for opptatt med å kritisere Israel, til at sivile palestineres lidelser vektlegges i særlig grad. Det bryr dem rett og slett ikke nok til at de klarer å flytte fokus fra å kritisere Israel, til å rette den samme kritikken mot Hamas.

Så er frågan: Finnes det reelle palestinavenner på VD? 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Uklårt spørsmål frå Hans Tyve

Publisert rundt 8 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.
Det bryr dem rett og slett ikke nok til at de klarer å flytte fokus fra å kritisere Israel, til å rette den samme kritikken mot Hamas.

Så er frågan: Finnes det reelle palestinavenner på VD?

Kva tyder "Det bryr dem rett og slett ikke nok"??

Meiner han at "såkalte palestinavenner ", ikkje bryr seg om palestinarane??

"Det dunkelt sagda är det dunkelt tänkta" heiter det  thyverr på svenska!

Den innvikla stoda i Gaza kjenner eg ikkje nok til å kommentera.

Kommentar #2

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.
Kva tyder "Det bryr dem rett og slett ikke nok"??

Det betyr det det står Sønnesyn.

Det er ikke vanskelig å forstå om en vil. Nemlig at det synes som de såkalte palestinavennene er mer opptatt av å rette mer eller mindre saklig kritikk mot Israel, enn (å ønske) å se på hva Hamas daglig gjør for å undertrykke og holde en befolkning i frykt. Dermed har sivile palestinere få stemmer som taler deres sak.

At en ikke kjenner situasjonen på Gaza er en legitim årsak til at en ikke ønsker å debattere. Men skulle ikke nettopp deres utsatte situasjon hatt mer fokus blant de som er opptatt av palestinernes sak? Burde ikke engasjementet ført til et kritisk blikk på Hamas? Burde ikke nyheter om likvidasjoner og drap på egne ført til et ønske om nettopp mer kunnskap?

For meg virker vennskapet litt ubarmhjertig.. 

 

Kommentar #3

Anders Tronstad

36 innlegg  389 kommentarer

----------------------------

Publisert rundt 8 år siden

Jeg tror nok at alle såkaldte palestinavenner bryr seg om Palestinerne. Problemet er bare om man har inngående nok kjennskap til problematikken. Da blir det gjerne fort litt svart/hvit- tenkning og man nekter å innse svakhetene til de man så gjerne ønsker å støtte.

Som Palestinavenn må jeg selv si at jeg er klar over at Hamas er en voldelig organisasjon. Jeg vet også at organisasjonen får en overveldende støtte fra den palestinske befolkning. Ikke så rart heller da de fleste palestinere forlengst har mistet troen på en diplomatisk løsning på problemene og heller ser løsning i væpnet kamp.

Jeg har forståelse for palestinernes syn på den saken, men personlig mener jeg at å kjempe mot Israel gjør bare vondt verre. De står alene mot overmakten, for de får lite eller ingen hjelp av sine arabiske naboer. Palestinerne har en ukuelig "all or nothing"- innstilling som rett og slett vil føre til "nothing", ettersom "all" ikke er realistisk gjennomførbart.

Den palestinske befolkningen er offer for en stor urett, men jeg er redd for at det ikke finnes noen fremtid for en palestinsk stat. Israelske nybyggere fortsetter å bosette seg på vestbredden i så stor skala at det som nå er igjen av palestinsk land er bare smuler. Dette er en tendens som heller ikke ser ut til å avta. Å danne en stat på det grunnlaget tror jeg ikke er mulig.

Kommentar #4

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Gaza var utilgjengeleg!

Publisert rundt 8 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.
Men skulle ikke nettopp deres utsatte situasjon hatt mer fokus blant de som er opptatt av palestinernes sak?

Det var ikkje råd å koma til Gaza i 2003,

og det er visst vanskeleg i dag og.

Då vil ein ikkje kunna vurdera ut frå observasjonar.

Men å samanlikna det mektige Israel og Hamaz 

er vel litt vanskeleg på sakleg grunnlag?

(Det heiter til vanleg å bry seg med eller om.

Ei onnor sak er et å vera til bry.)

Kommentar #5

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Tilgjengelighet er helt klart en faktor Sønnesyn. Men det virker dog litt merkelig at jeg har tilgang på informasjon, men du mener den kun kan medregnes om du selv observerer problemet med selvsyn om jeg forstår deg rett?

Mye forskning er basert på sekundærkilder. Info andre har gravd fram og ofte i en annen hensikt. Det er likefullt få problemer med å bruke disse, så lenge en opprettholder en hvis kildekritikk.

Dette er selvsagt mulig med Gaza og Hamas som utgangspunkt. Og igjen, burde ikke dette nettopp bidra til at reelle palestinavenner søker den informasjon som finnes, og bruker den til å sette fokus på problemstillingen? For grunnlaget for deres engasjement er vel de sivile palestineres situasjon?

Tronstad får jeg komme tilbake til fra pc. Mobil blir for tungvint...

Kommentar #6

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Anders Tronstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror nok at alle såkaldte palestinavenner bryr seg om Palestinerne

Dette er innlegg med type refleksjon jeg har vært på utkikk etter. En som faktisk evner å komme med saklig kritikk av Hamas, en kort drøfting av hvorfor situasjonen har blitt som den har blitt på Gaza, og hvordan det bidrar til å gi Hamas legitimitet blant sin egen befolkning, tross det regimet de påtvinger sin egen befolkning.

Jeg tror du har mye rett i at den palestinske sivilbefolkningen begynner å bli desillusjonert. I likhet med de på motsatt side, ser en klare tendenser til en bunkermentalitet blant befolkningen, der de ikke lenger øyner håp om en fredelig løsning, men heller ikke ønsker en eskalering. Likefullt har de få andre valg enn å følge den stien Hamas går opp.

Slik jeg ser det er det få måter verdenssamfunnet kan bidra inn mot Gaza, om en tenker på de indre prosesser. Men et vesentlig aspekt må være å nettopp sette fokus på overgrep som skjer internt, og bruke det som en brekkstang mot Hamas. Skape muligheter for de mer liberale røster til å komme til orde, feks gjennom små mobilvideoklipp etc. Vi vet at velstanden blant mange på Gaza relativt sett er ganske stor, og de har tilgang på kommunikasjonsteknologi. Slik sett har Gaza en del fellestrekk med Burma før oppstanden i 2007. Foreløpig er opposisjonen for liten og sårbar til at de vil lykkes med større demonstrasjoner, men det forhindrer ikke at de har mulighet til å dokumentere det som skjer på Gaza, både positivt og negativt, og formidle dette. 

Det er nettopp derfor jeg så sterkt kritiserer ensidigheten blant de jeg kaller såkalte palestinavenner, nettopp fordi det er de som sitter på nøkkelen her. Om de hadde vært mer opptatt av palestinerne, og mindre opptatt av Israel, hadde det trolig bidratt til å løfte fram nettopp situasjonen på Gaza, og levevilkårene under Hamas.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere