Verdidebatt

Det må være lov å være svak

Jeg har nettopp lest Sara Azmeh Rasmussens innlegg her på verdidebatt.no og igjen har jeg blitt slått av undring når jeg ser samfunnets forakt for svakhet, kravet om at vi alle må være sterke. Det må ikke være slik, bør ikke være slik.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Igjen må jeg, selv om jeg stort sett er uenig med Sara Azmeh Rasmussen, takke for hennes mange gode innlegg her på verdidebatt og ellers i samfunnet. Jeg vil takke henne spesielt for hennes siste innlegg som tydelig er skrevet i stor smerte og som viser oss den svake siden av mennesket. Jeg ble rørt til tårer da jeg leste det igjen og igjen, Sara Azmeh Rasmussen: En tid for taushet. Et innlegg som berører oss alle, angår oss alle og som burde få de fleste av oss til å tenke oss om. Vi burde ta oss tid til å sette oss ned, lese de ærlige ordene og tenke gjennom hvilket samfunn vi ønsker oss. Jeg er ikke sikker vi har det i dag.

Vi er nettopp ferdig, nesten, med en fantastisk VM periode på ski. Vi har dyrket heltene, de sterke, de som får det til. Sara virket utad som en slik som fikk det til, en sterk vinner med en klar penn, men slik var altså bare fasaden. Dessverre, eller helidigvis var det en annen side til Fritt Ords ærespris vinneren, en smertens side, som dessverre skulle holdes skjult. Dessverre er det slik at det er ikke lov å være svak, selv om det er som St. Paulus sier. Det er når jeg er svak, jeg er sterk.

Samfunnet må tillate at det finnes svakheter, at det er lov å være svak. Det må bli større aksept for det svake, for at mennesker er svake og at mange av oss som skriker høyest kanskje er de svakeste. Kanskje om vi får se svakheten vi også ser styrken i de andres innlegg på en ny og spennende måte. Slik var det i alle tilfelle for meg når jeg leste Saras innlegg i kveld.

Sara var ikke lenger en skribent med de store ordene i sin makt, en skarp penn i sin hånd, men et levende menneske som sliter nøyaktig med de samme problemene vi alle sliter med på hver vår måte. Jeg ønsker ikke leve i et samfunn hvor det å være menneske ikke er å være et menneske, men en vellykket og velsmurt maksin som får til alt. Jeg ønsker et samfunn hvor vi våger vise svakhet og det er lov å vise svakhet uten å bli foraktet og sett ned på. Et samfunn der det er lov å være menneske og man er respektert og verdsatt fordi man er menneske.

Det må være lov å være svak, for i svakheten ligger også en styrke. Å vise at man er sårbar kan åpne en vei vi ikke visste om, skape et samfunn hvor det er det av vi er som er viktig i langt større grad en det samfunnet vi har skapt oss i dag.

Fredrik+

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt