Bevis på Guds eksistens

Et vitnemål kan være på tomannshånd og det er nok det sterkeste, men man når flest ved et offentlig vitnemål. Et flott sted er i en gudstjeneste i kirken. Der kommer det ofte mange utenfra som kan nås på denne måten.

Det viktigste i et vitnemål er man setter seg selv som garantist for Jesu ord. Det behøver ikke være et mirakel, det behøver ikke å være om hvor godt det er å være kristen. Et respektert menneske som reiser seg og går god for at Jesus lever uten annen begrunnelse, leverer et veldig sterkt vitnemål. Derfor finnes det ikke en eneste kristen som ikke har minst ett vitnemål i seg.

Hvor mange kristne kommer det i en gjennomsnitlig gudstjeneste? La oss si 100. Hvis alle vitnet en gang annenhvert år, ville det være et vitnemål i hver gudstjeneste. Vitnemål kan godt gjentas, man husker ikke så godt.

Alle jeg kjenner som har vitnet i en gudstjeneste har omtalt det som en stor opplevelse. Alltid har det hatt en bemerkelsesverdig virkning på tilhørerne. Det burde ikke forbause oss, det stemmer helt med Bibelens ord.

Hva skal få et menneske som står utenfor til å ville undersøke evangeliet om ikke et vitnemål fra et menneske det har respekt for? Hva annet kan vise at Jesus lever i dag, enn nålevende mennesker som vitner om han?

Av alle åndens gaver er vel vitnemålet det som lettest får innpass i en gudstjeneste, men selv det krever at noen står på og presser for å få det inn. For kirken leter ikke etter vitnemål. Selv den nye gudstjenesteordningen i sitt meget lange høringsnotat nevner ikke vitnemål med et ord. Er det fordi det smaker av ånd?

Så jeg har en oppfordring til alle bibelgrupper: Finn ut hvor mange av dere som tør å framsi et vitnemål, ta ikke det første nei for et svar. La de prøve vitnemålet i gruppa. Gå så til presten i menigheten og si: vi har så og så mange som gjerne vil fremsi sitt vitnemål i gudstjenesten, når kan vi komme?

Jeg tror på mirakler, jeg.