Selvskading, en kristen dyd?

Jeg leste en

[ kort notis i BT ]

om den forrige pavens selvpåførte pisking.

"Hvorfor ialled...?"

Var min første tanke. Hva skal det være godt for?

Det kommer frem av artikkelen at han påførte seg selv smerte for å imitere Jesus og hans lidelser. Jeg er takknemlig om noen som er innvidd i denne tankegangen kunne argumentert for denne praksisen, og hvorvidt slike handlinger kan ansees som hellige og gode. Også bra om noen kan finne bibelvers som oppmuntrer til å skade seg selv på denne eller lignende måter. Jeg mener – hvis Paven som er Kirkens overhode driver med slikt, så regner jeg med at han har en god grunn, rent teologisk.

Jeg må presisere det, først som sist, at jeg ikke stiller spørsmål til oppriktigheten til den avdøde paven, eller andre som skader seg selv av religiøs overbevisning. Jeg retter min kritikk mot systemet, teologien og opphavet til en slik praksis / tradisjon. Hva motiverte Paven til slike handlinger, rent bortsett fra hans gode intensjon? Jeg synes ikke dette er urimelige spørsmål.