Olje

Olje på lampen. Er det noe Norge har så er det olje. Faktisk har vi så mye olje, at vi snart ikke trenger å jobbe. Fantastisk. Jeg ser det for meg, et samfunn fult av livsnytere med sugerøret i norsk sokkel, og te'an i tanga.
Er ikke dette det gode liv? Er ikke dette løfteslandet som flyter av fritid og penger?
I Norge har vi et oljefond. Det er så stort at ingen mann kan telle det alene. Vi bare vet at det er kjempestort, for det sier Sigbjørn Johnsen. Oljefondet er vår gullkalv, og alle er invitert til dans. Oljefondet er håpet for morgendagen, og løftet til de kommende generasjoner. Oljens velsignelse bysser oss komfortabelt i søvn. Hver mann i en hengekøye, med en pina colada i hånda og sval bris i håret. Det er oljen som gjør det mulig. Vi har olje, og vi lever livet.

Det er som om oljens herlighet ingen ende vil ta. Vel, vi vet jo nå at den er kjempefarlig for klimaet, men alle trenger den, og alle bruker den. Oljen er liksom overalt. I alle produkjonsprosesser, i utallige produkter og i bilen din. Selvfølgelig er den i bilen din. I bibelen står det også at du må ha den i lampen din. Så til og med Vår Herre tror på oljen.
Tenk at en kullsort og klebrig sentflytende masse, er blitt så viktig, så populær, så priset i markedet. Oljemillionærer er jo noe vi sørlendinger vet hva er, og kanskje i enda større grad er vestlendingene kjent med dette begrepet. Offshore kurs, beherske alfabetet forlengs og baklengs og kjenne sånn passe til gangetabellen , og du er klar. Norsk sokkel venter på deg. Leif Sande venter på deg. NAV venter på deg. Hele Norge venter på deg. Snart er du oljemillionær. Det er gull og grønne skoger så langt øye kan se.

Olje, olje, olje. Hvem kan tale vondt om oljen. Helge Lund er alltid på jakt. Det er nesten litt som Kaptein Sabeltann som seiler de tusen hav på jakt etter gull. Sabeltann har en veldig velutviklet nese for gull. Helge Lund lukter olje. Han lukter oljen helt opp i Nord Norge. Han vet at den ligger der, og han er på vei for å ta den i eie. Hvem kan stoppe kaptein Lund på oljetokt. Litt motbør må han bare regne med. Det er helt naturlig. De lokale i nord er delt. Noen vil ha mer liv i bygda. Andre er redd for torsken. Torsken er redd for Helge Lund. Helge Lund er ikke redd for noen. Det er enda et åpent kapittel, men Sabeltann pleier jo ikke å tape, like lite Helge Lund. Oljen skal opp, og torsken må bare innfinne seg.

Det er alltid noen festbremser. Det er alltid noen som sier ubehagelige ting, ting vi ikke vil høre. Noen snakker om at Norge må bli oljeuavhengige. Hva??? Uavhengige av det som velsigner oss, det som gjør at vi kan slappe av, nyte, velte oss som griser i luksusbingen. Men ja, de finnes. Det finnes dem som sier at oljen har en bakside. Oljen sløver oss, gjør oss kunnskapsløse, fete, selvgode og middelmådige.
Kjære tid, har de ikke noe annet å gjøre, disse partydreperne. Vi vil jo bare kose oss, nyte og ta det med ro. Er det så galt da?

Noen lærte meg at det alltid er to sider av en sak. Det er den ene siden, så er det det hinsiden. De pleier ikke å være like, og jeg må velge. Jeg hater å velge. Så jeg tar den lette utveien og gjør som Ole Brumm og sørlendingen, ja takk, begge deler. Ja, jeg tror på begge deler. Dere har begge helt rett. La oss nå ha det greitt og kose oss. Alle er invitert til forsoning og fred. Fredrik Hauge og Helge Lund, la oss holde hender og slappe av. Olja flommer opp som aldri før fra den norske sokkel hr Lund, men Fredrik, de fremtidige pilene for utvinning av det sorte gullet peker ned. Om noen tiår må Norge klare seg uten olje. Da skal vi leve av Jens.

sakset fra http://rundtkaffekoppen.blogspot.no/