Verdidebatt

"Bibelen er ikke Guds ord"

Dette påstår en av DnKs prester i dagens Vårt Land. For å få frem ett poeng river hun like godt ned andre mer vesentlige poenger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg skrev nylig et innlegg "Djevelen som kvinne" for å få frem et poeng:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread365431/

Skal man frigøre seg fra språket ved hjelp av språket får man en formidabel oppgave; som ikke alle teologer nødvendigvis evner å løse. Innlegget var et forsøk på å vise utfordringene som oppstår når man qua samfunnsdeltager, teolog og barn av sin tolkede tid skal frigjøre seg fra språket... gjennom nettopp å bruke språket. Den undersøkende mener ikke sjeldent qua forsker å tenke gjennom tenkningen, men glemmer at det nettopp er hun som tenker over denne tenkningen som skal analyseres. Man glemmer å bevisstgjøre seg som deltagende bevissthet: Det vesentlige feltet "identifikasjon" og deltagelse blir altså oversett nettopp der den mener å være under analyse: "Den som gifter seg med tidsånden, blir snart enke".

Tidligere har jeg skrevet om presten Gyrid Gunnes som bedriver sin feministiske kamp mot DnKs språk og liturgier. Hun ser dessverre ikke at hun yter en solid bjørnetjeste for DnK som sådan og tramper på en rekke andre kristne i andre kirkesamfunn.


I dagens Vårt Land sier prest i DnK at det faktisk ikke er riktig å omtale bibelen som Guds ord. Videre igjen at det er trist at å Gud omtales med mannlige pronomener i høymesseliturgen. Fra tidligere vet vi at presten Gyrid Gunnes anser det som intet mindre enn blasfemisk (!) at Gud i DnKs liturgi også omtales med mannlige språkkategorier - selv om det som benyttes er direkte sitater fra de Hellige tekster selv. Videre benytter presten og hyrden Gynnes det folkelige vulgærnavnet på det kvinnelige kjønnsorgan (!) som benevnelse på Gud. Det er garantert flere som ikke vil gå til alters for å motta brødet og vinen når man vet hva Gurid Gynnes qua prest og hyrde legger i de begreper om Gud som dér benyttes... Nettopp der man er som mest åpen og sårbar. At hun her sårer over måte vet Gyrid Gynnes godt: Det er faktisk nettopp blasfemien som er hennes middel; noe hun ikke bare innrømmer, men fremhever som et viktig og nødvendig virkemiddel i kirken.

Hun mener for øvrig at kirken burde ansette blasfemikere og skriver om "blasfemiens stolte tradisjon". I hennes pubertale, puerile og primitive kamp for å bli lyttet til og inkludert som radikal feminist begår hun akkurat de feilene hun mener å ta avstand fra: Hun tramper på manges indre hellige rom. Hun vil at hennes nye språkbruk og teologiske vinklinger etc skal aksepteres, men aksepterer ikke det som mengder av kristne faktisk ikke har så store problemer med; nemlig den vedtatte liturgien som benyttes. De får nå desto verre melding om at det de anser som det kirkelige språket, som nærmer seg det hellige og uutsigelige, faktisk er forkastelig. Intet mindre.

Å trampe på andre for å få dem til å lytte er som oftest bortkastet energi og ikke minst mer primitivt enn det Gyrid Gunnes hevder å ta avstand fra.

Men det spørs om hun evner å se det slik. Når enkelte ikke får spille ut sine dramaer og pubertalt trampe frem som de vil fører det ikke sjeldent med et ikke ubetydelig martyrkompleks og som lidende offer for det hun blindt hevder er problemstillingen. Det hele blir en selvoppfyllende profeti som hun selv bevisst legger opp til.

I møte med omverden hviler Guds omdømme på kirkens skuldre, og dette omdømmet har DnK selv gang på gang ødelagt; de ansatte er DnKs menneskelige ansikter utad og Kristus´ hyrder. Presten Gyrid Gunnes´ valg av metoder og ord er langt på vei med på å forsterke mismotet og fortvilelsen over DnK, fremfor å gi lys og åpne for fellesskap og dialog der det trengs. Mismotet oppstår ikke minst når kirken feigt ikke våger å stå frem som den motkraft den er satt til å være, men heller gjenspeiler kuturen fremfor å endre på den, endre den sakte og konstruktivt som en surdeig. Man tilpasser seg heller populærkulturen på alle måter, også språkmessig og kirkelig, fremfor å fremstå som en tydelig kristen motkultur. Gyrid Gunnes valg av metoder og virkemidler er direkte ødeleggende for å gi rom for evangeliet, for DnK, for kirken i enhver forstand. Hun bør fratre sin stilling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt