Er moralske lover objektivt virkelige?

Innvending 1:Det ser ut til at moralske lover ikke er objektivt sanne eller virkelige, for om ting som er objektivt sanne vil det alltid oppnås enighet til slutt. Men alle er ikke enige om moralske lover. Alle steder og til alle tider har det vært uenighet om moralske lover, og denne uenigheten beviser at de er subjektive. Dersom moralske lover var objektivt sanne, måtte det finnes en objektiv metode for å avgjøre moralske diskusjoner. Men en slik metode finnes ikke.

Innvending 2: Moralske lover er åndelige: de har ikke utstrekning, form, masse eller farge. Ånd eksisterer bare i den subjektive bevisstheten, og ikke i det objektive universet, som er materielt, har utstrekning, form, masse, og farge. Det som eksisterer i den subjektive bevisstheten, er ikke objektivt. Derfor er ikke moralske lover objektive.

Innvending 3: Moralske lover er verdier. Verdier er ikke kjensgjerninger, for de handler om hva som bør være, eller om de forpliktelsene vi har, og ikke om det som er. Derfor er ikke moralske verdier kjensgjerninger eller fakta. Men det som er objektivt virkelig består utelukkende av kjensgjerninger. På grunn av forskjellen mellom «fakta» og «verdier» er ikke moralske lover objektive.

Innvending 4: Et drap er en moralsk situasjon. Et vitne kan bedømme drapet som en dårlig handling. Men det eneste som skjedde var at en mann skjøt en annen mann. Verdidommen er ikke i geværet eller i kula, men i den som observerer drapet. Verdidommen «en dårlig handling» betyr egentlig ikke noe annet enn at vitnet har «dårlige følelser om handlingen».

Innvending 5: Moralske spørsmål hører til den kategori spørsmål som forblir mysterier, det vil si at fordi de involverer subjektets deltakelse, vil endelige svar være umulige. Men derfor er heller ikke moralske spørsmål objektive.

Mot dette: Alle mennesker, til alle tider, på alle steder, i alle slags kulturer, krangler eller argumenterer om bestemte handlinger, både som prinsipper, og som enkelthandlinger, er moralsk rette eller gale. Men vi argumenter bare om objektive sannheter, ikke om subjektive følelser. Derfor, med mindre alle mennesker alltid tar feil når de argumenterer om et moralsk spørsmål, innebærer det at moralske lover er objektive. Uenighet og vedvarende argumentering om moralen beviser det motsatte av hva den moralske subjektivisten antar. For vi argumenterer aldri om utelukkende subjektive spørsmål, som smak og behag, heller ikke om objektive spørsmål som lett lar seg avklare, som sidetallet i en bok, men utelukkende om objektive spørsmål som ikke er lette å avklare.

Jeg sier: Å si at en moralsk lov er objektiv er ikke det samme som at den er en ting eller en enhet, som en sykkel, men det er å si at den er objektivt sann, slik som fysikkens eller matematikkens lover er sanne. Akkurat som ulike fysiske veier fører til ulike mål, slik at det er umulig å gå til Bergen ved å bevege seg østover fra Finse, eller som det er umulig å få et oddetall ved å legge sammen to partall, selv om du utviser stor oppriktighet, er det umulig å oppnå moralsk godhet, eller sann lykke, eller salighet, ved å velge det onde og nekte for det gode, om du er aldri så subjektivt oppriktig og ivrig.

Vi oppdager moralske sannheter snarere enn at vi oppfinner dem, akkurat som vi oppdager fysiske, matematiske eller filosofiske sannheter. Dette er umiddelbart innlysende og trenger ikke bevises. Vanligvis kalles den mentale egenskap som gjør at vi er oss bevisste, og erfarer en forpliktelse til å adlyde, for samvittighet. Oppdagingen eller erfaringen av en moralsk forpliktelse er subjektiv, men handlingens objekt er det ikke. Dersom handlingens objekt var subjektiv, ville den ikke være en forpliktelse, men bare et ideal, det er et subjektivt ønske.

Respons til innvending 1:

a. Det stemmer ikke at det alltid er enighet om objektive ting. Derimot stemmer det at det alltid er objektive ting som gjøres til gjenstand for debatt og argumentering. Ingen krangler om subjektive følelser. Når jeg sier at «jeg føler meg ikke vel», er det ingen som svarer med å si at «jo, du føler deg frisk».

b. Argumentet forutsetter at det som ikke alle er enige om ikke er objektivt. Men dette stemmer ikke. Ingen vitenskapelig oppdagelse oppnådde enighet blant alle før den ble bevist å være sann. For eksempel var det til å begynne med langt fra enighet om at bakterier var årsak til sykdommer. Men siden det var en sann oppdagelse, var det likevel en objektiv sannhet.

c. Fundamentale moralske prinsipper er en av de få tingene det er enighet om av alle, eller tilnærmet enighet om av alle. Ingen tror at mord, stjeling, og ekteskapsbrudd er moralsk rett. Mennesker er bare uenige om en bestemt krig er et eksempel på mord, en bestemt skatt er et eksempel på tyveri, en bestemt form for flørting er et eksempel på ekteskapsbrudd.

d. Uenighet beviser ikke subjektivitet. Dersom det gjorde det, ville det være nok at en person som var uenig i at 2+2=4 gjorde det til en subjektiv påstand. Årsaken til at mennesker er uenige om moralske lover er dobbelt: Deres egen subjektive uvitenhet og lidenskaper, og den objektive karakteren til moralske lover, som er mer kompleks og krevende å erkjenne enn matematiske lover eller fakta.

Respons til innvending 2: Alle dommer eksisterer bare i den subjektive bevissthet, også dommer om materielle ting som størrelse, om matematiske sannheter, og dommer om moralske lover. Men gjenstanden for disse dommene, ulikt følelsene, er objektive. Det er grunnen til at vi argumenterer eller er uenige om dem, men ikke krangler om følelser.

Respons til innvending 3: Dersom «fakta» betyr «utelukkende empiriske fakta», da er det ikke sant at det som er objektivt sant består bare av fakta, med mindre materialismen er sann. For Guds eksistens, andre bevisstheter, engler, matematiske sannheter er alle objektivt sanne, men ikke empiriske. På den annen side, dersom «fakta» betyr «det som er objektivt virkelig», forutsetter argumentet det som skal bevises, nemlig at moralske verdier ikke er fakta. De er fakta om hva som er våre plikter, lover, forpliktelser, rettigheter og goder. Det er derfor vi kan ta feil med hensyn til dem, og det er derfor vi er uenige og argumenterer om dem. «Fakta-verdi» forskjellen er ikke absolutt.

Respons til innvending 4: Analysen passer ikke til situasjonen med mindre du er en materialist. Et drap har en materiell kvalitet, men det har også en moralsk kvalitet. Det er selve handlingen vi dømmer å være ond, ikke våre følelser. Dersom det var våre følelser, ville «handlingen er ond» bety at vitnets «følelser er onde», som er tåpelig. Vi føler oss rettferdige når vi møter en morder, og ikke onde.

Respons til innvending 5: Mysterier betyr ikke totalt subjektive spørsmål, men bare spørsmål vi er personlig involvert i, selve om mysteriene i seg selv er om objektive og allmenngyldige sannheter.

(Kommentar: Artikkeln er hentet fra Peter Kreefts utmerkede bok "Summa Philosophica". Boken tar for seg 110 ulike sentrale filosofiske problemstillinger, og den her skrevet i det klassiske summa formatet som blant annet ble benyttet av Thomas Aquinas)