Verdidebatt

Ja til likekjønnede ekteskap

Liturgi for likekjønnede ekteskap er en stor og følsom sak for mange av oss i Den norske kirke. Samlivsutvalget la forrige mandag frem en rapport hvor de, med 6 mot 3 stemmer, mener at kirken kan medvirke ved inngåelse av likekjønnede ekteskap.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg vil berømme samlivsutvalget for en bred og god drøfting. Bibelsk argumentasjon er svært tilstede i rapporten godt sett i lys av vår egen samtid. Jeg kommer derfor ikke til å gå mer inn på dette enn å nevne, for de som ikke vil lese den knapt 100 sider lange rapporten, at Paulus' syn på homofili har en sentral rolle i denne drøftelsen. Spørsmål vedrørende hans relevans i slike spørsmål i 2013 blir drøftet. Noen synes dette er svært ubehagelig, ja, nærmest på akkord med Bibelen, men jeg vil da minne om hvordan kirken allerede har gått vekk fra Paulus' syn på kvinner som gjeldende. En annen viktig drøfting er om Paulus' syn på homofili tar utgangspunkt i det samme som vi har for oss. Det er store spørsmål, spørsmål man skal ta på alvor. Utvalgets flertall mener at Paulus ikke har autoriteten til å diktere Den norske kirkes ekteskapssyn.

Etter min mening er det to momenter i rapporten som det særlig bør reflekteres over:

"Det er helt nødvendig for kirken å kommunisere til dagens mennesker hva som er Guds skapervilje for seksualiteten. Men noen ganger er livets landskaper slik at det å følge en ferdig opptrukket og snorrett kurs fører mennesker til ulykke. Å lukke øynene for dette er uansvarlig." (s. 71)

"Vi må ta stilling til om homofile skal nektes muligheten til å forme sitt samliv i en ordning basert på kjærlighet, troskap og tillit og fratas det privilegium å være hverandres nærmeste pårørende, fordi de i dette samlivet også kan komme til å ha sex med hverandre. Det kan i denne tankerekken ikke være riktig. Tvert imot blir det viktig å fremheve betydningen av at også homofile får mulighet for å utforme sitt samliv og seksualliv på det verdigrunnlaget som trekkes frem både i det kirkelige og i det borgerlige vigselsritualet." (s. 73)

Det er dette det handler om. En liturgi for likekjønnede ekteskap handler i første omgang om muligheten til å forme sitt samliv. Den norske kirke bør, innenfor norsk lov og innenfor etikkens grenser, la ethvert menneske få lov til å forme sitt samliv. Dette bør vi velsigne.

Motstanderne er mange. MorFarBarn mener at denne saken ikke handler om diskriminering, toleranse og likeverd. De mener definisjonene 'ekteskap' og 'partnerskap' ikke representerer et hierarki. Dithen skjønner ikke jeg det er mulig å komme. I så henseende har Den norske kirke kanskje malt seg opp i et hjørne. Det er ingen tvil om at Den norske kirke rangerer ekteskapet som den "høyeste" formen for samliv. Det viser samlivsutvalgets ferske rapport og må ligge som et premiss i denne debatten.

Barneperspektivet er komplekst. Samtidig er det svært viktig å huske på at mange gifter seg og planlegger bevisst å ikke få barn. Noen vil ikke, andre kan ikke. Å høre i vår ekteskapsliturgi at vi skal være fruktbare og bli mange kan føles sårt for mange som ikke kan få barn. Kirken velsigner barnløshet og kirken kan gjerne fortsette å velsigne planlagt barnløshet. "Det internasjonale barnemarkedet", som Øivind Benestad i MorFarBarn ofte trekker frem, er en annen etisk problemstilling enn homofili. Å trekke det dithen at en liturgi for likekjønnede ekteskap er en liturgi for kunstig befruktning mener jeg er for drøyt. Det vitner om en generalisering av homofile forhold jeg mener vi som kirke bør styre unna. Jeg sier meg helt enig i at kunstig befruktning og surrogati rører ved mange spørsmål Den norske kirke bør drøfte. Jeg sier meg derimot helt uenig i at man skal bruke kunstig befruktning og surrogati som et argument mot liturgi for likekjønnede ekteskap - det marginaliserer debatten.

Jeg vet ikke om det er et hjertesukk eller en form for en sterk følelsesmessig argumentasjon Benestad står for når han sier at han blir hjemløs i Den norske kirke om en liturgi for likekjønnede ekteskap blir vedtatt. Jeg mener det er helt greit å uttale det. Man er i sin fulle rett til å trekke seg ut fra en institusjon man er uenig med. Men la ikke en frykt for å miste medlemmer ligge som et argument mot å vedta en liturgi for likekjønnede ekteskap. La ikke en ensidig skrifttolkning være premisset for Den norske kirke. Dette er ingen symbolsak, det er én av mange problemstillinger vi som kirke må forholde oss til.

Jeg vil ikke pålegge andre byrder jeg selv slipper å røre og er et stolt medlem av Den norske kirke uansett vedtak, men jeg har et innstendig håp. Det er at jeg kan få vie homofile den dagen jeg blir prest - lukk opp kirkens dører!

- Espen Dahlgren Doksrød, teologistudent på Det teologiske Menighetsfakultet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt