Marie Rein Bore

21

Stresset ettåring i barnehage

Forskere advarer: Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage.

Publisert: 18. feb 2013

 Analyse av spyttprøver viser en dobling av ettåringers nivå av stresshormon ved barnehagestart – og stressnivået holder seg høyt over lang tid. Dette er tysk forskning som TV2 har fanget opp og laget stoff på.

 Når er riktig tidspunkt for barnehagestart? Det er en del forskere som mener at for mange småbarn er barnehagestart ved ettårsalderen for tidlig. At forskning viser de er stresset de første dagene i barnehagen er ikke så rart. Alt er nytt og uvant. Men at stresset fremdeles er der etter flere måneder hos en del barn gir grunn til bekymring.

Nei, løsningen er ikke kontantstøtte. Det er fortidens løsning. Med dagens økonomiske forhold er det urealistisk at mor eller far skal kunne være hjemme hos barnet til det begynner på skolen.  Jeg er absolutt for  et barnehagetilbud til alle. Men jeg skulle ønske man fikk mamma- og pappapermordninger som gjorde det mulig å tøye hjemmetiden slik at barnet var nærmere to år når det begynte i barnehagen. Da har barnet blitt sterkere og mer robust, kan gå, kan lettere gjøre seg forstått, kan ha mer glede av å leke sammen med andre barn.  

Kommentar #1

Atle Weibell

0 innlegg  2 kommentarer

Permisjon eller kontantstøtte

Publisert over 8 år siden

Eg er udelt samd i at to år er ein mykje betre alder for barnehagestart enn eitt år.

Men kva har det å seia om ein kallar pengestøtta frå NAV for kontantstøtte eller foreldrepermisjonspengar? Kan ein ikkje like gjerne auka satsen for kontantstøtte som å utvida foreldrepengeperioden?

Du skriv at "Med dagens økonomiske forhold er det urealistisk at mor eller far skal kunne være hjemme hos barnet til det begynner på skolen." Det er i beste fall unyansert. Det er i stor grad opp til forelda sjølv å avgjera kor sentralt og flott ein vil bu.

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Avgjørende

Publisert over 8 år siden

Små barn trenger trygghet og kjærlighet. Når barnet kastes mellom institusjoner, foreldre, besteforeldre, praktikanter, au-pair, og dagmmamaer, blir de forvirret og stresset.

Hvem er jeg? 

Å knytte seg til foreldrene tar tid.

I dag mangler man tilbud om hospitalisering ved fødsel. Man skal helst gå rett på butikken etter fødselen. Ingen aner om ammingen er i gang.

To usikre foreldre må finne ute av det selv. 

Mange venter til de er godt voksne.

Da får de heller ikke det samme nettverket i hjemmet. Eldregenerasjonen kan være splittet av sykdom eller mangle helt. Mange eldre har selv omsorgsoppgaver for ektefeller eller andre som trenger hjelp.

Stress kan være utslagsgivende for sykdom på sikt.

Før var barnehagene opptatt av at barna ikke skulle gå glipp av det som skjedde der. De ønsket ikke at barna skulle komme rett inn i en situasjon.

Det kan jeg forstå.

Allikevel valgte jeg og vente til kl.14.00 hvis jeg skulle på senvakt, selv om de ble hentet kl.15.00.

Barna må alltid prioriteres. Det er uforsvarlig å ha et barn i barnehagen fra 07-17 uansett alder, tenker nå jeg.

Det blir for lange dager for en liten kropp. Mye støy og aktivitet hele tiden. Noen sover lite.

Vi fikk også anledning til å si opp barna fra barnehagen når de fikk søsken. Slik fikk de være hjemme å lære babyen og kjenne. Det var sunt for alle.

Så var det ny søknad om plass for de to, eller tre, som etterhvert fulgte. Da hadde eldste skolestart. Et puslespill som krevde omtanke for de små i familien.

Barna i barnehagen ble venner for livet. Jeg ser ennå kjærlighet og gode minner i øynene på våre barn når de møter kjente fra barnehagen, være seg barn eller voksne. De glemmer dem aldri. 

 

Kommentar #3

Anne Jordahl

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Jeg tenker at småbarn dessverre blir ofre for en ganske misforstått likestillingstankegang. Om dette skriver Kristin Briseid svært interessant og viktig i sin bok "Likestillingslykke":

http://www.kolofon.com/index.aspx?pid=2668&docid=71

Jeg anbefaler også Simen Tvetereids bok "Hva skal vi med barn"

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2917223

Synes også at Gro Nylander har mange interessante innspill i debatten om permisjonsordninger for foreldre:

"Det er flott med pappaperm, men hvordan er det mulig at politikerne har innført tredeling av permisjon og foreldrepenger, mens unge kvinner gir slipp på privilegier det har tatt generasjoner å kjempe frem? Jeg tenker på tilretteleggingen for at kvinner kan delta i både produksjon og reproduksjon, nettopp ved at det tas hensyn til den biologiske forskjellen på kvinne og mann når et nytt barn skal frem."

http://www.aftenposten.no/nyheter/--Det-er-slitsomt-a-amme-7112414.html

Kommentar #4

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Marie Rein Bore. Gå til den siterte teksten.
Nei, løsningen er ikke kontantstøtte. Det er fortidens løsning. Med dagens økonomiske forhold er det urealistisk at mor eller far skal kunne være hjemme hos barnet til det begynner på skolen

Jeg synes løsningen absolutt er kontantstøtte de første 3 årene. Det gir økt valgfrihet til familiene slik at den enkelte familie kan se an sin egen situasjon og hva som er best for dem og deres situasjon. Det gir samfunnsøkonomiske besparinger, da det er dyrt å ha barn i barnehage. Og rent etisk er det etter min mening det eneste akseptable. Staten bør begrense seg når det gjelder å blande seg inn i organiseringen av den enkelte familie.

Kommentar #5

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Staten bør begrense seg når det gjelder å blande seg inn i organiseringen av den enkelte familie.

Vel, er det ikke nettopp det den gjør når folk får betalt for å være hjemme?

Kommentar #6

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Vel, er det ikke nettopp det den gjør når folk får betalt for å være hjemme?

Nei. Staten blander seg inn dersom den først krever penger (skatt) for så å dele ut igjen om man velger den løsningen staten mener er best.

Staten blander seg i mindre grad inn om den støtter familier uavhengig av hvilken måte de velger å organisere familielivet sitt på.

Man får mye mer i støtte om man velger barnehage, selv om betalingen er indirekte via en institusjon. Derfor velger noen kommuner å gi kontantsøtte tross alt, da de ser det er mer lønnsomt for kommunen.

Jeg synes det er rett og rimelig at man legger til rette for at familiene i størst mlig selv skal kunne avgjøre hva som er best for seg og sine barn, og at staten i minst mulig grad skal legge føringer på familielivet til den enkelte.

Kommentar #7

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes det er rett og rimelig at man legger til rette for at familiene i størst mlig selv skal kunne avgjøre hva som er best for seg og sine barn, og at staten i minst mulig grad skal legge føringer på familielivet til den enkelte.

Jeg har intet brennende engasjement hva gjelder kontantstøtten, og kan for såvidt se at argumentet om valgfrihet har relevans. Imidlertid kan den også virke passiviserende, særlig i invandrermiljøer, og derfor skadelig, både for integrering, ikke minst når det gjelder barnas norsk-kunnskaper.

Og hvis man skal bruke argumentet om fordeling av penger, så burde vel også de som ikke har bil få en sum penger hver måned for ikke å bruke veinettet?

Det kunne jo blitt en pen sum - som de kunne være hjemme med barna for...  

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Imidlertid kan den også virke passiviserende, særlig i invandrermiljøer, og derfor skadelig, både for integrering, ikke minst når det gjelder barnas norsk-kunnskaper.

Så bør man sette inn tiltak mot de det gjelder. Ikke "offre" alle familier for å løse et problem som gjelder noen få.

Kontantstøtte handler om familiers velferd og rettigheter.  Ikke om likestilling og integreringspolitikk.

Og hvis man skal bruke argumentet om fordeling av penger, så burde vel også de som ikke har bil få en sum penger hver måned for ikke å bruke veinettet?

Akkurat som om ikke billister sponser ikke-billister gjennom avgiftssystemet? Sammenlikningen henger ellers ikke på greip da situasjonene er helt forskjellige. Det du kunne spurt om er om ikke syklister burde sponses på lik linje med de som kjører kollektivt. Men her gjelder ikke argumentet om økt frihet og velferd for indvidene på samme måte.
Barnebidrag, kontantstøtte, sponsing av barnehage osv. er alle bidrag for barnefamilier for å lette hverdagen. Men så er det slik at forskjellige familier har forskjellig arbeidshverdag. Barn trives i barnehagen i ulik grad. Dette burde staten ta hensyn til, i stedet for å legge økonomiske føringer for å få folk til å velge det staten vil de skal.

Kommentar #9

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg fatter ærlig talt ikke hva norske kvinner tenker på

Publisert over 8 år siden

når d epå død og liv skal uti arbeid i full stilling så hurtig som mulig.

Hvem har klart å innbille den vanlige kvinne at det eneste saliggjørende er å arbeide for fullt, hale med segskrikende, trøtte barn, stresse av gårde på jobben, halse hjem igjen for å lage middag, såvidt rekke å hente før fem, lage middag, hjelpe med lekser og hjemmearbeid, stappe ungene utslitte i seng?

Er det frigjørende liksom?

Selv synes jeg arbeidslivet er høyst oppskrytt.

Hadde jeg vært kvinne og hadde mulighet til det ville jeg jobbet bare et absolutt minimum mens ungene var små.

Jeg er småbarnsfar og de siste årene har jeg vært i den heldige situasjonen at jeg kan være hjemme akkurat når jeg vil dersom ungene trenger en fridag. Vi leverer sjelden før kl 10. Morgenene er rolige og og vi koser oss sammen før levering. Jentene er maks seks timer i barnehagen og vi har god tid om ettermiddagen og kvelden.

Det er utrolig deilig for alle sammen.

Stressnivået er lavt, konfliktene få og foreldrene blir heller ikke så fort utslitte.

Jeg vet mange kvinner velger å jobbe redusert. Jeg forstår dem kjempegodt. La dere for all del ikke presse ut i fullt arbeid bare fordi enkelte politikere og "frigjorte" kvinner vi ha dere ut i heldagsjobb mens dere selv vil prioritere barna.

Kvinner (og menn) som prioriterer sine barn, er med på å skape trygge, tilfredse og gode samfunnsborgere.

Må vi aldri komme dit at alle kvinner med småbarn jobber 100%. Det vil være en tragedie for våre barn og vår fremtid.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #10

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Så bør man sette inn tiltak mot de det gjelder. Ikke

Atle: Så bør man sette inn tiltak mot de det gjelder. Ikke "offre" alle familier for å løse et problem som gjelder noen få.

H-P: Man ofrer ikke noen ved å unnlate å betale dem for ikke å benytte et offentlig velferdstidbud.

Atle: Kontantstøtte handler om familiers velferd og rettigheter. Ikke om likestilling og integreringspolitikk.

H-P: Selvsagt handler det om det også. Om det ikke er slik intendert, så har det effekt på likestilling og integreringspolitikk. Altså handler det også om det. Å hevde at slike faktorer ikke skal tas med i betraktning fordi det ikke er målet for velferdstilbudet er i beste fall korttenkt, i verste fall ren ideologi. 

Atle: Akkurat som om ikke billister sponser ikke-billister gjennom avgiftssystemet? Sammenlikningen henger ellers ikke på greip da situasjonene er helt forskjellige. Det du kunne spurt om er om ikke syklister burde sponses på lik linje med de som kjører kollektivt. Men her gjelder ikke argumentet om økt frihet og velferd for indvidene på samme måte.

H-P: Hvis du regner inn de totale kostnadene knyttet til de 11.000 (ellevetusen) som blir skadd i trafikken hvert år, mange av dem med varige skader, pluss utgifter til alt annet som har med privatbilisme å gjøre så tipper jeg det ikke er noe plussregnskap vi her snakker om. Eksempelet mitt er altså helt ok, men jeg innrømmer at eksempelet ditt med sykkel vs. kollektivtrafikk muligens er vel så bra.

Atle: Barnebidrag, kontantstøtte, sponsing av barnehage osv. er alle bidrag for barnefamilier for å lette hverdagen. Men så er det slik at forskjellige familier har forskjellig arbeidshverdag. Barn trives i barnehagen i ulik grad. Dette burde staten ta hensyn til, i stedet for å legge økonomiske føringer for å få folk til å velge det staten vil de skal.

H-P: Igjen, valgfrihet er et godt argument, men det betyr langtfra alt, og som sagt, det er ingen åpenbar logikk i å betale folk for ikke å bruke et velferdsgode, aller minst når det er tilgjengelig for alle.

Kommentar #11

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
H-P: Man ofrer ikke noen ved å unnlate å betale dem for ikke å benytte et offentlig velferdstidbud.



Jo, man reduserer disse familienes frihet ved å legge økonomiske føringer på hvordan de velger å organisere familielivet sitt. Det er jo hele poenget med denne typen politikk.

Det er ingen grunn til å la seg lure fordi støtten til det staten ønsker at man skal velge går indirekte via en offentlig institusjon. Det er allikevel ingen prinsippiell forskjell mellom støtte til barnepass type A og støtte til barnepass type B, bare fordi den ene typen er indirekte støttet.

Selvsagt handler det om det også. Om det ikke er slik intendert, så har det effekt på likestilling og integreringspolitikk. 

Selvsagt har det effekt på integrering og likestilling. Det er likefullt feil å offre barns velvære og familiers valg for helt andre formål som likestilling, og for integrering hvor man burde ha målrettede tiltak der det trengs.

Igjen, valgfrihet er et godt argument, men det betyr langtfra alt, og som sagt, det er ingen åpenbar logikk i å betale folk for ikke å bruke et velferdsgode, …

Det er ikke snakk om å betale folk for å ikke bruke et gode, det er snakk om å gi valgfrihet. Man kan fortsatt si fra seg kontantstøtte og velge barnehage.

Også må du ikke glemme hvor pengene kommer fra i utgangspunktet, folket selv. Å kun støtte barnehage er altså en omfordeling fra alle til de som gjør som staten vil. Altså bruker staten sin makt til å legge føringer på vårt privatliv. Noe som rammer barns velferd og familiers frihet.

Kommentar #12

Atle Weibell

0 innlegg  2 kommentarer

Velferdstilbod

Publisert over 8 år siden

Formuleringa "å betale dem for ikke å benytte et offentlig velferdstidbud" er igrunnen heilt meiningslaus. Kontantstøtte ER eit velferdstilbod, på linje med subsidiert barnehage, dagpengar ved arbeidsløyse, sjukepengar etc.

Kommentar #13

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jo, man reduserer disse familienes frihet ved å legge økonomiske føringer på hvordan de velger å organisere familielivet sitt. Det er jo hele poenget med denne typen politikk.

Det er ingen grunn til å la seg lure fordi støtten til det staten ønsker at man skal velge går indirekte via en offentlig institusjon. Det er allikevel ingen prinsippiell forskjell mellom støtte til barnepass type A og støtte til barnepass type B, bare fordi den ene typen er indirekte støttet.

Atle: Jo, man reduserer disse familienes frihet ved å legge økonomiske føringer på hvordan de velger å organisere familielivet sitt. Det er jo hele poenget med denne typen politikk.

Det er ingen grunn til å la seg lure fordi støtten til det staten ønsker at man skal velge går indirekte via en offentlig institusjon. Det er allikevel ingen prinsippiell forskjell mellom støtte til barnepass type A og støtte til barnepass type B, bare fordi den ene typen er indirekte støttet.

H-P: Her kan man argumentere på ulikt vis. Man kan også hevde med tyngde at folk nektes et bedre barnehagetilbud, med flere ansatte osv., fordi noen på død og liv skal ha penger for ikke å være i barnehage. Osv. Hva med dem som aldri benytter helsevesenet, fordi de lever sunt og trener? Burde ikke de få en sum penger?

Atle: Selvsagt har det effekt på integrering og likestilling. Det er likefullt feil å offre barns velvære og familiers valg for helt andre formål som likestilling, og for integrering hvor man burde ha målrettede tiltak der det trengs.

H-P: "Ofre barns velvære"? Det var da en svært hardnakket påstand? Har du hold for den? Neppe. Og å sett inn målrettede tiltak der det trengs blir mildest talt ullent, når det man står opp mot er en sum penger som bidrar i motsatt retning.

Atle: Det er ikke snakk om å betale folk for å ikke bruke et gode, det er snakk om å gi valgfrihet. Man kan fortsatt si fra seg kontantstøtte og velge barnehage.

Også må du ikke glemme hvor pengene kommer fra i utgangspunktet, folket selv. Å kun støtte barnehage er altså en omfordeling fra alle til de som gjør som staten vil. Altså bruker staten sin makt til å legge føringer på vårt privatliv. Noe som rammer barns velferd og familiers frihet.

H-P: Slik er det med alle goder i samfunnet. Pengene kommer alltid fra folket selv, og hvordan de fordeles er svært ulikt. Mange koster mye, kun med bakgrunn i egne valg. Røykere burde muligens ha en ekstraskatt? Eller ikke-røykere en redusert? Hvis man skulle følge prinsippet om at hver enkelt skal få ut det samme, uavhengig av hvilke valg man tar, så ville det bli svært dårlig stellt på mange områder.

Men som sagt, dette er ikke akkurat hva jeg brenner mest for. Imidlertid er det noe med logikken jeg finner merkverdig, satt opp mot hvordan prioriteringer gjøres ellers i samfunnet.

Kommentar #14

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Selvsagt, men det kunne man tenke seg at det var andre ting som også ble. Hvorfor ikke betale folk for å bruke noen timer i uka på treningssenter? Vi VET at det sparer samfunnet for utgifter.

EDIT: Og så kunne noen kreve den samme summen for å være hjemme og pleie familien, med argumentet om at mennesket ikke bare er kropp, men også sjel... ;)

Kommentar #15

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg er småbarnsfar og de siste årene har jeg vært i den heldige situasjonen at jeg kan være hjemme akkurat når jeg vil dersom ungene trenger en fridag. Vi leverer sjelden før kl 10. Morgenene er rolige og og vi koser oss sammen før levering. Jentene er maks seks timer i barnehagen og vi har god tid om ettermiddagen og kvelden.



Jeg jobbet 80% en periode da førstemann gikk i barnehagen. Men det begynte jeg ikke med før han var tre, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere. Han jeg kunne gå tilbake i tid, så hadde jeg valgt å jobbe halv stilling de to første årene sønnen min var i barnehage. Jeg hadde merket det økonomisk, men det hadde gått bra.

Jeg synes alle som opplever at barnehage ikke passer for sine små bør ha denne muligheten, og at det er helt uakseptabelt at staten skal legge økonomiske føringer på familier for å gjøre det vanskeligere for dem å velge. Som Weibell sier, kontantstøtte ER et velferdstilbud. Å støtte valgfrihet og muligheter ER velferd. Å legge økonomiske føringer på folk for å skille barn og foreldre, fordi staten har andre ideer for hva som er bra og hva samfunnet trenger, er noe jeg finner merkverdig at folk faktisk kan støtte, og ikke noe jeg uten videre vil kalle velferdspolitikk heller.

Kommentar #16

Eivind Sletner

8 innlegg  3052 kommentarer

Publisert over 8 år siden

@HP

"Selvsagt, men det kunne man tenke seg at det var andre ting som også ble. Hvorfor ikke betale folk for å bruke noen timer i uka på treningssenter? Vi VET at det sparer samfunnet for utgifter."

Det ultimate hadde vært å betale folk for å bruke mindre penger, slik at miljøet og dermed fremtiden var reddet. Hva tykks :)

Kommentar #17

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Man kan også hevde med tyngde at folk nektes et bedre barnehagetilbud, med flere ansatte osv., fordi noen på død og liv skal ha penger for ikke å være i barnehage.

Nei, det kan man ikke. Barnehage er dyrere for samfunnet enn kontaktstøtte.

Man kan argumentere for det motsatte at barnehagene er dårligee enn de burde være fordi man absolutt skal presse alle inn i barenhagene. Og det er klare tegn til at dette faktisk er tilfelle.

Men det dette egentlig handler om er et etisk prinsipp. Jeg mener det er galt at staten skal legge føringer på våre privatliv. Staten bør i stedet legge til rette for frihet og muligheter.

 "Ofre barns velvære"? Det var da en svært hardnakket påstand? Har du hold for den? Neppe

Les hoveddinlegget, om stressede ettåringer i barnehage.

Har du eller staten hold for at kontantstøtte er negativt for integrering?

Slik er det med alle goder i samfunnet. Pengene kommer alltid fra folket selv, og hvordan de fordeles er svært ulikt.

Derfor trenger man noen etiske retningslinjer for hva staten skal drive med. Jeg mener staten bør legge til rette for folks velferd, også velferden til de som ikke nødvendigvis passer inn i det staten mener er best for alle.

Kommentar #18

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg jobbet 80% en periode da førstemann gikk i barnehagen. Men det begynte jeg ikke med før han var tre, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere. Han jeg kunne gå tilbake i tid, så hadde jeg valgt å jobbe halv stilling de to første årene sønnen min var i barnehage. Jeg hadde merket det økonomisk, men det hadde gått bra.



Dette har jeg stor sympati for, og det er sikkert mange barn som er vel mange timer i barnehage. Muligens ville det optimale vært en finansieringsmodell innrettet på en deling, der barna var i barnehage en kortere tid. Jeg mener bestemt at barn har godt av samvær med andre barn, også i tidlig alder, men hjemmetid er selvsagt vel så viktig.

Kommentar #19

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Eivind Sletner. Gå til den siterte teksten.
Det ultimate hadde vært å betale folk for å bruke mindre penger, slik at miljøet og dermed fremtiden var reddet. Hva tykks :)

Hehe, betale folk for å bruke mindre penger, ja. Husk vår egoistiske natur; det ville nok aldri funka! ;)

Kommentar #20

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Har du eller staten hold for at kontantstøtte er negativt for integrering?

Det er i i hvertfall en langt større andel innvandrere som benytter kontantstøtte, enn nordmenn, og da må man vel anta at den har en viss negativ effekt på integrering og det å få innvandrerkvinner med i arbeidslivet.

Kommentar #21

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Logikkens i enkeltkommentarer sin ytterste konsekvens

Publisert over 8 år siden

Skal samfunnet betale folk for målrettede tiltak som sparer det offentlige for utgifter, så burde man jo først og fremst premiere selvmord økonomisk. Men det ville nok vise seg i praksis å bli en ganske døfødt ordning, for hva skulle de premierte deretter bruke pengene til?

Kommentar #22

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Livet i institusjoner

Publisert over 8 år siden

De minste skal anbrines i barnehager, eldre barn i skole- og utdanningsverket. Siden skal man som voksen tilbringe det meste av hverdagene på en strømlinjeformet og velorganisert arbeidsplass, helst så lenge som helsa bare tillater, før hele livsløpet til slutt munner ut i det fullkomne crescendoet, altså når man anbringes i pleie og til slutt dør på institusjonen.

Det blir et velordnet og ryddig livsløp, uten alt for mange sabbatsår og sprell uti livskunstnerisk utfoldelse og utskeielser.

Men sånt er psykisk krevende. Å venne barna til en tilværelse innenfor institusjonelle rammer så tidlig som mulig kan nok virke forebyggende mot senere opprørstrang eller generell trang til frihet, individualitet, og samfunskritisk utfoldelse, og den slags former for uønsket adferd.

Den betydelige samfunnsverdien i å få folk til å tåle å leve innenfor institusjonelle rammer allerede så tidlig som mulig, bør visselig veies opp mot ulempene ved at ettåringer blir stressa. Stress i veldig ung alder er dessuten et effektivt virkemiddel når målet er å kue til lydighet.

Kommentar #23

Eivind Sletner

8 innlegg  3052 kommentarer

Publisert over 8 år siden

@Ben

"Men det ville nok vise seg i praksis å bli en ganske døfødt ordning, for hva skulle de premierte deretter bruke pengene til?"

Det er da fortsatt noen som ser for seg et liv etter døden, er det ikke? :)

Kommentar #24

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Hastighetstrykk og Våpenevolusjon

Publisert over 8 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
De minste skal anbrines i barnehager, eldre barn i skole- og utdanningsverket. Siden skal man som voksen tilbringe det meste av hverdagene på en strømlinjeformet og velorganisert arbeidsplass, helst så lenge som helsa bare tillater, før hele livsløpet til slutt munner ut i det fullkomne crescendoet, altså når man anbringes i pleie og til slutt dør på institusjonen.

I Japan, hvor man har "kommet langt" i denne sammenheng, fødes folk i selve bedriftens maskineri. Matrix-filmene var jo ikke helt på jordet. Deres liv er gjennomadministrert.

Men når jeg leser hva du skriver, må jeg få lov til å anbefale deg særlig én bok:

Paul Virilio, Speed and Politics, 1977. (Det handler om et "dromologisk" perspektiv på historien, altså hastighet som essensiell drivkraft.)

Så må jeg nesten få anbefale denne også:

Manuel DeLanda, A Thousand Years of Nonlinear History, 1997. (Her gis historien et militær-teknisk perspektiv.)

Meget interessante bøker --- og jeg er ett hundre prosent sikker på at du ville fine stor interesse av den enorme kunnskap disse bærer frem.

***

Ettåringene er bare proletarmassen som, enda mer effektivt enn sist år, skal kanaliseres alt ettersom globo-kasino-kapitalsmens logistiske føringer bestemmer slik. Man hugger tidligere og tidligere innpå... og sendes ut i verden som del av et evigvarende intensivt attack.

Kommentar #25

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Spørsmålstegn

Publisert over 8 år siden
Marie Rein Bore. Gå til den siterte teksten.
Med dagens økonomiske forhold er det urealistisk at mor eller far skal kunne være hjemme hos barnet til det begynner på skolen.

Etter dette burde det vel stått et spørsmålstegn? Altså formet som et retorisk spørsmål hvor poenget var å hentyde at vi idag har så god råd at man helt klart burde prioritere tid hjemme med barna framfor høyere lønn og forbruk...

Min kone og jeg prioriterte akkurat det ved vårt første barn, og vil også gjøre det igjen. Jeg tror at vi aldri vil angre på at vi ikke jobbet mer slik at vi kunne kjøpt oss flere (og større) tv-er, to-tre biler, hytte, båt osv. Men jeg er overbevist at vi vil angre om vi kaster vekk barneårene på å få nettopp dette på bekostning av tid med barna våre. 

Ikke gjør pengene eller matiarilsmen til sjef. La de heller tjene deg og de viktige tingene. Så får vi klare oss med litt mindre en periode. 

FOR BARNA ER VERDT DET!

Kommentar #26

Marie Rein Bore

21 innlegg  22 kommentarer

Barn trenger barnehage

Publisert over 8 år siden

Jeg mener barnehage er et godt tilbud til småbarn. Men jeg skulle ønske det var var bedre muligheter til å vente til barnet var to, ja, kanskje tre før det begynte i barnehagen. Da har barnet kommet i en alder der det klarer seg mye bedre alene, og det har større glede av å leke sammen med andre barn.

Å henvise til at et godt alternativ er å være hjemme med kontantstøtte holder ikke. Kontantstøtten er altfor lav. Den økonomiske situasjonen for mange småbarnsforeldre er at begge må være i jobb for å klare boligutgiftene. Det er ikke snakk om å være i jobb for å få råd til hytte, båt, bil nummer to osv. Prisøkningen på boliger har i de sentrale strøkene i Norge, der flest bor, vært så stor at det er vanskelig å klare seg på en lønn, eventuelt klare seg på to deltidsstillinger.   

Kommentar #27

Elisabeth Tveter Briseid

1 innlegg  1 kommentarer

Ettåringer og atskillelse

Publisert over 8 år siden

Forskningen som viser forhøyet forekomst av stresshormonet kortisol hos små barnehagebarn bør få alarmklokker til å ringe. Tilsvarende bør man ta på alvor fagkunnskapen om tilknytning. Det er et storstilt eksperiment som pågår når permisjonsordninger og allmenn retorikk oppmuntrer til at barn atskilles fra sine nærmeste tilknytningspersoner nettopp på det tidspunktet i livet da enhver atskillelse fra foreldrene er en utfordring for tilknytningen.

Et ferskt eksempel: En fortvilt førskolelærer fortalte at kolleger valgte å overse en ettåring som gråt i barnehagen mer eller mindre sammenhengende over flere uker. «Han er sånn!» Barnet skulle tilvennes. De samme kollegene valgte å la være å fortelle mor og far om ungens kontinuerlige gråt: Foreldrene måtte «skånes» mot å få vite hvordan barnet hadde det mens de var på jobb!

Jeg er redd ansatte også i andre barnehager gjerne vil skåne slitne småbarnsforeldre som ønsker å høre at barna deres har det godt. En undersøkelse, «How early and how long», gjengitt i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning 5 – 2012, viste at det var sprik mellom ansatte i barnehagen og brukere, dvs. foreldre, når det gjaldt to spørsmål: tidspunkt for barnehagestart og lengde på barnets dag i barnehagen. Foreldrene valgte lang oppholdstid for barnet og start ved ettårsalder. To tredeler av de ansatte – de som observerte de minste i barnehagen – ønsket på sin side at småbarna startet i barnehagen senere, og at de hadde kortere dager.

 I boka «Likestillingslykke» siteres en barnepsykolog slik: «At mange av oss «hverdagsklinikere» kvier oss for å ta den omfattende debatten om barns beste i det store offentlige rom, kommer av at vi erfarer at det koster veldig mye. Det vi sier og skriver blir fort avfeid som politisk bakstreversk «synsing». Faglig marginalisering har vært konsekvensen for noen, det er sterke krefter som vil usynliggjøre behov for omsorg. Slik er det – enda vivet ogser at det i ulike fagmiljøer er en betydelig enighet om at dagens familiepolitikk i verste fall er direkte skadelig for små barns tilknytningsbehov. Kanskje er det en stille grasrotbevegelse i emning?» 

 

Kommentar #28

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Både og

Publisert over 8 år siden
Marie Rein Bore. Gå til den siterte teksten.
Å henvise til at et godt alternativ er å være hjemme med kontantstøtte holder ikke. Kontantstøtten er altfor lav. Den økonomiske situasjonen for mange småbarnsforeldre er at begge må være i jobb for å klare boligutgiftene. Det er ikke snakk om å være i jobb for å få råd til hytte, båt, bil nummer to osv. Prisøkningen på boliger har i de sentrale strøkene i Norge, der flest bor, vært så stor at det er vanskelig å klare seg på en lønn, eventuelt klare seg på to deltidsstillinger.

Jeg er ikke mot barnehager. Vi har selv hatt gutten vår i barnehage i flere år. Men som du påpeker så må man kunne vente til barna er litt større, evt bruke deltid i langt større grad. 

Jeg mener jeg bor i en sentral del av Norge, selv om det ikke er Oslo eller Bergens priser på boliger. Jeg har forståelse for at folk kan ha gode grunner til å låne enorme summer for å få hus sentralt av praktiske årsaker. Allikevel mener jeg at det er for enkelt å si at det er umulig å prioritere annerledes enn staten legger opp til. Det er vi som tar valgene, ikke staten. Om man må kjøpe seg noe mindre og også litt utenfor det mest sentrale, så klarer man dette for et par år. 

Det er dessverre blitt slik at presset på å ha mest og best mulig i dag er blitt enormt. Man kan fort føle seg utenfor om man ønsker å leve enkelt. Jeg ser på hva våre foreldre og besteforeldre måtte klare seg med for å få det til å gå rundt. Og allikevel fikk de det til, ofte på en lønning. 

Dette er en prioriterings sak for de fleste. 

Jeg vet hvertfall hva jeg vil prioritere

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere