Benjamin Østli

13

Om kristne og rus

Publisert: 26. jan 2010

Salige er den saktmodige

I min barndoms oppdragelse, og i menigheten ble det sagt til oss ungdommer at vi ikke trenger rusmidler, fordi Gud er rusen vår, kanskje siktet de til DHÅ. Dette var kanskje en av de største flåsene vi ble servert med. For om vi skulle basere vårt kristenliv på rus, ville skuffelsene blitt like mange som oppturene...

I et tidligere innlegg skrev jeg om det egoistiske gudsbildet. Der nevnte jeg rusen som mange karismatikere søker og forventer på møtene. Forventningene bygger opp om at det skal skje noe som gjør at vår kropp og sinn nærmest kommer i en trance, eller rus; der lovsangen gjør at man glemmer tid og sted og føler oss "herlige". Dersom dette skjer, blir møtet omtalt som "herlig" eller "salig". Dersom det ikke skjer var det et "fint" møte. Man baserer og rangerer altså møtene etter hvilken rus man kom i.

Det er kanskje ikke så rart at flere og flere kristne trekker mot uteliv, flatfyll, eller annet som mine foreldre ville si "hører verden til". For alkoholen virker hver gang, mens møtene gjerne blir et lotteri....

Kanskje burde forventningene til hva Gud gjør i livene våre basere seg på annet enn rus, herlighet, himmelen på forskudd, eller en stadig gjentakelse av pinsedagen?

For den rus det ble talt om på pinsedagen, var det ikke kristne som omtalte, men de som stod og så på. Det Jesus sa, var ikke at når DHÅ kommer til oss, skulle vi ruse oss i den. Det han ba oss gjøre, var å gå ut, fortelle om det han hadde gjort for oss. Han snakket aldri om rus eller egosentriske opplevelser av ånden. DHÅ kom til oss for å gi oss visdom, ta de rette valg. En indre stemme, om du vil. Jesus mente aldri vi skulle ruse oss i helgene, og kjede oss i ukene...

Kanskje Gud oftere ønsker å fylle oss med hans visdom og kunnskap? Kanskje bør forventningene ligge i at Gud holder oss på stø kurs? For de som bare snakker om festen i helga, venter på den hele uka. Og da blir toppen høy, og blåmandagen deretter. Mens for de som lever ut kristenlivet i hverdagen, og gjør det levende, er ikke festen i helga så viktig. 

Jeg tror vi må flytte gudstjenesten fra helga til ukene, tjenesten i Guds navn er ikke forbeholdt søndagen... Jeg tror vi trenger mer av den visdommen, saktmodigheten og stødigheten Gud har å tilby. Og det får man i møte med andre mennesker. Med å lytte til alle historiene, ta et blikk inn i de din nestes liv, og fremfor alt, la den kunnskapen som vi er servert virke til gode for andre mennesker, ikke virke ekskluderende på vår neste.

Man lærer ikke så mye i flatfylla, og man utretter ikke stort heller...

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Klaus Blystad

9 innlegg  16 kommentarer

Takk

Publisert rundt 11 år siden

Ja, takk at noen kan sette ord på et tragisk fenomen. Bibelens beskrivelse av Åndens fylde gav resultater som: omvendelse til Gud og Jesus som Herre i livet ( altså praktisere det han lærer oss å gjøre ), et hellig liv annerledes en denne verdens vis å leve på, mennesker begynte å bry seg om hverandre uavhengig av sos. status og kultur bakgrunn, de holdt ut i tøffe tider. Mye mer skjedde helt sikkert også, men ikke det at de stadig vekk måtte på møter for å bli "rusa" for å orke nok ei arbeids uke...

Noe har gått helt av hengslene et sted, fra de helliges samfunn til underholdnings kultur på menighets lokalet, kanskje. Dette er bare tomhet, og atter tomhet.

Troens natur, slik jeg ser det, er en mer nøktern visshet om at Gud er med i hverdagen, en dyp indre tillitt til Herrens godhet, og allmakt, tross all vår tvil opp i det hele. Selvsagt gir Jesus oss herlige opplevelser også, det er min erfaring ihvertfall, men det bør ikke være opplevelsen av "rus" som bestemmer om forkynnelsen er god eller ikke. God forkynnelse kan tvertimot gjøre temmelig vondt for egoet vårt, fordi Jesus backer ikke opp selv sentrert livsstil i det hele tatt. Leser vi i Bibelen for å få emosjonelle "kick", må vi nøye oss med bare noen få vers her og der, og all troverdighet og nøkternhet uteblir.

Gud er herlighetens Gud, sannt nok, men ikke en administrator av rus. Han gir oss kraft, gresk dynamis = evne og kapasitet til å leve som disipler i dette livet. Ikke dynamitt, som noen forklarer dette ordet med.

Kommentar #2

Linda Greve

4 innlegg  237 kommentarer

...

Publisert rundt 11 år siden

Greit nok med "falling i Ånden", "latter i Ånden", "Den Hellige Ånd og ild", så lenge det fungerer. Problemet er kanskje at slikt ikke "står seg" over tid. Den varige foradringen finnes ikke i opplevelser, men i evangeliet. Det er der "dynamitten" finnes, ikke i pastorens hender.

Bra innlegg.

L!

Kommentar #3

Loke Borgersen

10 innlegg  115 kommentarer

RE: Takk, og takk

Publisert rundt 11 år siden
26.01.10 kl. 18:50 skrev Klaus Blystad:

Gud er herlighetens Gud, sannt nok, men ikke en administrator av rus. Han gir oss kraft, gresk dynamis = evne og kapasitet til å leve som disipler i dette livet. Ikke dynamitt, som noen forklarer dette ordet med.

Hei Klaus (en er på fornavn her på Verdidebatt? :)

Nå vil jeg takke deg, i det du selv takker. Takk for en veldig god forklarelse av de feilaktige forventninger til Gud,s "rus". Som får utbre seg, forvirre og skuffe. Det som nok gjorde så sterkt inntrykk. Var at først leste jeg ditt innlegg om rus, Evangeliesenteret o.l. Bare det gjorde inntrykk.

Så er du så nøktern at du forklarer godt, om den store misforståelse som eksisterer i menigheter, og hos kristne. Forkynnelse påvirket av samfunnet, tankene i tiden. Forventning til "rus"lignende åndelige opplevelser på møter, og fra å lese Bibelen. Rus som også preger hverdagen og samfunnet.

Du satt ord på en problemstilling jeg selv har brukt mye tid på, tidligere. Har også kommet frem til de konklusjoner som du legger til grunn for ditt innlegg.

Jeg vet ikke, har bare inntrykk av at den vestlige kristendom har kommet i et sidespor, eller blindspor?! Da vi forventer så mye, av at vi er kristne. Mennesket generelt forventer så mye av livet. Kristne eller ikke.

En holdning tilnærmende slik; At vi har tatt "bryet" med å "ta vårt kors", og forventer at Gud skal se, og kanalisere. Pulserende "rus" inn i oss. Gud nærmest skal takke oss?!

Vi er en del av den fattige globale kristne familie. Der så mange kristen lever i den ytterste materielle nød og forfølgelse. Slik det var fra de tidligste kristne, frem til våre dager.  "Rus" setter egoet, og mennesket i sentrum for våre liv, og vi får feil fokus på Gud.

Vi ser nok oss i tillegg som veldig viktige kristne, her i Norge. (Da en på Verdidebatten kan spekulere i skjebnen til bl.a Haiti).

Klart Gud elsker oss, velsigner oss og beriker oss. Vi har et løfte om at Gud alltid skal være med oss og blant oss. Du peker på kjernen i det løftet. I en slik holdning du viser, blir ingen skuffet, slik all rus skuffer, og har, og gir sine "nedturer". I det kan også mirakler skje, og det er flere mirakler enn vi registrere. Slik "rus" gjør noe med oss, sløver oss, og når man må øke "dosen", ser vi kanskje ikke så klart lengre?

Rus er søken etter det gode, på feil måte. Det vil alltid skuffe oss, til slutt. Derfor må vi ikke blande inn "rus", med Gud, for han vil aldri skuffe oss. Rus, er det som skuffer.

Kommentar #4

Nelly Bjerketvedt

60 innlegg  676 kommentarer

Godt sagt!

Publisert rundt 11 år siden

Takk for et godt innlegg! Kloke ord... :)

Kommentar #5

sigbjørn killerud

0 innlegg  25 kommentarer

"kristne og rus"

Publisert rundt 11 år siden

Backer opp om honnøren for innlegget, og kommentarer!

Svært viktig dette - spesielt sett i forhold til bønnelistene i Open Doors, Barnabas Fund, Voice of the Martyrs - MartyrkirkensVenner osv osv.....

bare å ta et blikk i DEN verdenen våre brødre og søstre lider for Kristus, bør få oss til å bøye hodet i sjemsel....

men det står vel skrevet noe om dette ....? 

I Boken ?-

Om endetiden....

Kommentar #6

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

Bra innlegg!

Publisert rundt 11 år siden

Takk for glimrande innlegg Benjamin. Har tenkt i dei baner eg og. Når det er sagt skal ein ikkje utelukke at ein opplevelse av Guds nærvær, "fylde" eller kva ein skal kalle det kan gi ein slags opplevelse av ein slags "rus". Men at folk blir "rusa på Gud" beviser ingen ting. Det er fruktene er viktige. Og kvifor skulle vi søke rusen? Det er Gud vi skal søke. Å fokusere på "rusen" framfor Gud, forflater kristenlivet trur eg.

Kommentar #7

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Ole Brumm-kristen vil eg vara..

Publisert rundt 11 år siden

Hei Benjamin, jeg ser ditt viktige og riktige poeng i det du skriver: 

Vi skal ikke basere verken vår tro eller vårt liv på brusende følelser. I stedet bør vi ha et praktisk rettet kristenliv som ideale - med edruelig visdom, stødig tjenersinn og nestekjærlighet.  Så langt er jeg helt enig med deg, og synes forøvrig også det er helt på sin plass å minne om dette.

Men når det er sagt, synes jeg det blir noe spissformulert å sette sterke åndelige opplevelser opp imot alt dette.  Går det ikke an å si "Ja takk, begge deler!"?

Jeg tror faktisk at vi som mennesker er skapt for litt "rus" (og da mener jeg IKKE misbruk av rusmidler!). Jeg mener vårt menneskelige følelsesregister er laget for å kjenne på både fest og feiring, sorg og ve.  En slags festbremsende zombie på monoton autopilot er intet bibelsk ideal, heller ikke helsemessig sett.  Vi har godt av å nå "toppene" iblant - ikke bare i hverdagslivet, men i høyeste grad også i vårt intime liv med Gud. Og for store forekomster av åndelig flatfyll kan da ikke akkurat påstås å være bedehus-Norges største problem?

Jeg mener "rus" kan være et svært beskrivende begrep om den tilstand man til tider kan komme i når man blir riktig "salig":,"Han har ført meg til VINHUSET, og hans banner over meg er kjærlighet" (Høys.2:4). Bibelen oppfordrer oss som kjent også gjentatte ganger om å glede oss i Herren, bli fylt av Ånden, leke for Herrens ansikt osv. Dette tror jeg vi er positivt avhengige av nettopp for å kunne takle livets utfordringer og nedturer, som det jo som kjent er nok av. Min erfaring er da også at det finnes nok av dem som står klare til å dra deg ned på jorda igjen, enn de som løfter deg opp til de store høyder..

Utvilsomt finnes det grøfter på begge sider også her:  Noen lovpriser "edruskapen" til de grader at man dreper noe av det fineste Gud har skapt:  Evnen til å fryde seg, hoppe og danse litt, være litt "smågal" og ikke så overvettes kontrollert hele tiden.. Andre tar helt av og sier som Peter på åpenbaringsfjellet: "Herre, det er godt at vi er her" og går igang med å bygge åndelig lekekasse, himle med øynene og leve på en rosa sky fjernt fra all jordisk virkelighet. 

Ole Brumm var nok en god pinsevenn!

Kommentar #8

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Redd for Guds kraft?

Publisert rundt 11 år siden

På meg virker det som om mange troende i dette landet har gudfryktighetens skinn men fornekter dens kraft. Mange er rett og slett redd for Guds kraft og det overnaturlige. Intelekktuel kristendom er ikke bibelsk kristendom. Endel troende er opptatt av å av å holde Guds ånds manifestasjoner på avstand, ååå, det er fali det, tenk om det er djevelen som er på ferde. Hvorfor heller ikke gjøre som jødene gjorde i Berøa, de tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Kommentar #9

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

mystikere

Publisert rundt 11 år siden

mystikere

har til enhver tid gått til kilden

og danset naken med gud

i rus

i det dagige er nok en viss nøkternhet bedre

så ja! både og

Kommentar #10

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: ...

Publisert rundt 11 år siden
26.01.10 kl. 19:37 skrev Linda Greve:

Greit nok med "falling i Ånden", "latter i Ånden", "Den Hellige Ånd og ild", så lenge det fungerer. Problemet er kanskje at slikt ikke "står seg" over tid. Den varige foradringen finnes ikke i opplevelser, men i evangeliet. Det er der "dynamitten" finnes, ikke i pastorens hender.

Bra innlegg.

L!

Jeg skjønner hva du sikter til, og er glad dette tillegget kom automatisk. Jeg også har observert (!) mye som DHÅ får skylda for. Selv jeg har opplevd rusen det gir å føle seg elsket av Gud, men synes ofte det er påfallende at de samme personene i lokalet utspiller rusen i DHÅ, nærmest forutsigbart. Tror ikke pinsedagen var forutsigbar, og det trekker meg i tvil. Evangeliet om den oppreiste Jesus er dynamitt, hans gjerninger er idealet, og inspirasjonen kommer fra han, og de som levde han nærmest. L.

Kommentar #11

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: Ole Brumm-kristen vil eg vara..

Publisert rundt 11 år siden
27.01.10 kl. 10:19 skrev Per Søetorp:

Jeg mener "rus" kan være et svært beskrivende begrep om den tilstand man til tider kan komme i når man blir riktig "salig":,"Han har ført meg til VINHUSET, og hans banner over meg er kjærlighet" (Høys.2:4). Bibelen oppfordrer oss som kjent også gjentatte ganger om å glede oss i Herren, bli fylt av Ånden, leke for Herrens ansikt osv. Dette tror jeg vi er positivt avhengige av nettopp for å kunne takle livets utfordringer og nedturer, som det jo som kjent er nok av. Min erfaring er da også at det finnes nok av dem som står klare til å dra deg ned på jorda igjen, enn de som løfter deg opp til de store høyder..

Utvilsomt finnes det grøfter på begge sider også her:  Noen lovpriser "edruskapen" til de grader at man dreper noe av det fineste Gud har skapt:  Evnen til å fryde seg, hoppe og danse litt, være litt "smågal" og ikke så overvettes kontrollert hele tiden.. Andre tar helt av og sier som Peter på åpenbaringsfjellet: "Herre, det er godt at vi er her" og går igang med å bygge åndelig lekekasse, himle med øynene og leve på en rosa sky fjernt fra all jordisk virkelighet. 

Ole Brumm var nok en god pinsevenn!

Jeg opplever din kommentar her, som et herlig supplement til den kritikken jeg kommer med. Takk for det Per. Jeg er ikke imot rus, men liker ikke grøftene som mange havner i. Mitt ønske er at vi ikke skal sitte fast i en verden som de utenfor ikke kan se. For det er da vi blir eksluderende. Du nevner at det er mange nok som drar deg ned fra herligheten. Jeg mener at disse "mange" i like stor grad er nettopp de som er blinde på annet enn "rusen". Jeg møter mennesker som står og opplever Gud fraværende på gudstjenestene nettopp fordi de ser andre som er så "salige". Jeg møter mennesker som får direkte beskjed om at de ikke har sterk nok tro, nettopp fordi de ikke løfter hendene eller taler i tunger. Mennesker er forskjellige. Og vi opplever Guds herlighet forskjellig. Gud ser individet. Jeg er redd mange menigheter ikke gjør det...

Kommentar #12

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: Redd for Guds kraft?

Publisert rundt 11 år siden
27.01.10 kl. 11:27 skrev Gunnar Lund:

På meg virker det som om mange troende i dette landet har gudfryktighetens skinn men fornekter dens kraft. Mange er rett og slett redd for Guds kraft og det overnaturlige. Intelekktuel kristendom er ikke bibelsk kristendom. Endel troende er opptatt av å av å holde Guds ånds manifestasjoner på avstand, ååå, det er fali det, tenk om det er djevelen som er på ferde. Hvorfor heller ikke gjøre som jødene gjorde i Berøa, de tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Ja, det er sunt å veie kreftene som vi tror på. Det er viktig å lytte når noen ser virkningene av de. Og det er faktisk det som gjøres her. Tror alle her har gått inn med et åpent hjerte. Så gjelder det da å sortere ut det som er til oppbyggelse, med det som bryter ned. Jeg prøver ikke tilintetgjøre Guds kraft. Men det er verdt å stoppe opp og slippe til Guds visdom. Og den virker gjennom mennesker den også...

Kommentar #13

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Om kristne....

Publisert rundt 11 år siden

og frykten for miste kontrollen over seg selv...på et møte...eller når en søker Gud i enerom?

Om kristne og den stadig engstelsen for å støte noen...som kanskje ikke opplever det nærvær og den salvelse som jeg opplever?

Om kristne og den stadige engstelsen for....hva med den som går fram til forbønn og kanskje ikke opplever noe der og da?

Jeg tror absolutt at det ligger på Guds hjerte at vi skal ha forventning om Han og den Hellige Ånd når vi samles i Jesu navn.

Du har fått mye ros for innlegget ditt, Benjamin.  Da tåler du sikkert en litt mer nøktern holdniing fra min side.

Jeg finner overskriften din villeledende.  Jeg trodde dette var et innlegg om "kristne og rus"...ikke kristne som du opplever som søkende på åndelig dop...hvor du henter og får dette fra aner jeg ikke...for meg høres det ut som om du sidestiller en kristen med en hvilken som helst "på by'n" person...det høres for meg ut som du klager for at enten du eller noen du har foretatt en spørreundersøkelse rundt ikke opplever dette likt eller hver gang de er på møte o.s.v.

Det å søke Gud...åpne seg for Han...ønske den Hellige Ånd velkommen...er noe en kan gjøre alene...eller sammen med noen ...eller på et møte....det å gi Ham hele deg ...helovergitt...uten å være styrt av ytre ting som f.eks. klokka ...kan ikke annet enn føre noe godt med seg...  Det å be til Ham i tunger og med ord...synge i ord og i Ånden...åpne seg og dra ned...være i ro eller i bevegelse...være i connection med Ham...er langt fra noe som kan sidestilles med en verdslig rusopplevelse.  Sånn sett bommer du etter min mening totalt, Benjamin.

Kommentar #14

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: Om kristne....

Publisert rundt 11 år siden
27.01.10 kl. 20:50 skrev Knut Nygaard:

og frykten for miste kontrollen over seg selv...på et møte...eller når en søker Gud i enerom?

Om kristne og den stadig engstelsen for å støte noen...som kanskje ikke opplever det nærvær og den salvelse som jeg opplever?

Om kristne og den stadige engstelsen for....hva med den som går fram til forbønn og kanskje ikke opplever noe der og da?

Jeg tror absolutt at det ligger på Guds hjerte at vi skal ha forventning om Han og den Hellige Ånd når vi samles i Jesu navn.

Du har fått mye ros for innlegget ditt, Benjamin.  Da tåler du sikkert en litt mer nøktern holdniing fra min side.

Jeg finner overskriften din villeledende.  Jeg trodde dette var et innlegg om "kristne og rus"...ikke kristne som du opplever som søkende på åndelig dop...hvor du henter og får dette fra aner jeg ikke...for meg høres det ut som om du sidestiller en kristen med en hvilken som helst "på by'n" person...det høres for meg ut som du klager for at enten du eller noen du har foretatt en spørreundersøkelse rundt ikke opplever dette likt eller hver gang de er på møte o.s.v.

Det å søke Gud...åpne seg for Han...ønske den Hellige Ånd velkommen...er noe en kan gjøre alene...eller sammen med noen ...eller på et møte....det å gi Ham hele deg ...helovergitt...uten å være styrt av ytre ting som f.eks. klokka ...kan ikke annet enn føre noe godt med seg...  Det å be til Ham i tunger og med ord...synge i ord og i Ånden...åpne seg og dra ned...være i ro eller i bevegelse...være i connection med Ham...er langt fra noe som kan sidestilles med en verdslig rusopplevelse.  Sånn sett bommer du etter min mening totalt, Benjamin.

Er det slik at du er en av de heldige, Knut? At du aldri blir skuffet av dine forventninger? At du aldri har sett mennesker lide under at forventningen til at nettopp deres reaksjon er lik din egen? Er det virkelig slik at fordi du opplever den berusende åndeligheten på en ensidig positiv måte, bør de som ikke gjør det nedverdiges av nettopp dere som svever over de?

Jeg tror, Knut, at selv om jeg ikke har forsket på dette, så kan jeg uttale meg om dette, bare med å være i kontakt med vanlige kristne, meg selv inkludert, og jeg synes faktisk det er sammenlignbart med de forventningene man møter blant de som søker andre rusmidler, det være seg kristne eller ikke. 

Jeg tror ikke noen kristne frykter å møte Gud, men mange frykter at deres møte med Gud ikke samstemmer med de som viser det så godt. Frykten er å møte mennesker som har laget seg en oppskrift i hva salighet er, eller hvordan man reagerer i møte med DHÅ. De samme forventningene møter man i forbindelse med rusmidler. Vi mennesker er ikke så kompliserte, så jeg forstår ikke hva som er vanskelig med å se likheten mellom forventninger / nedturer når det gjelder all form for rus. Det er snakk om følelser. Og lar man følelsene styre, blir det ikke stødig kurs, men opp og nedturer, som gir tvil, frafall og troløshet.

Mitt poeng her er uansett sammenligning, at vi kristne må leve ut vår tjeneste blant mennesker daglig, ikke bare lukke oss inn i våre lokaler på søndagen (festdagen). At vi må søke Guds visdom, for med det tror jeg vi kan oppleve en glede bare i det å tro på hva som er gitt oss. Et glass vin om dagen er bedre en 10 på søndag...

Kommentar #15

christian berg

24 innlegg  1115 kommentarer

RE: Redd for Guds kraft?

Publisert rundt 11 år siden

Men helt ukritisk og glattpolert er heller ikke bra. I de pinsemenigheter vi har vært i, ble åndsopplevelser, mirakler og tegn sannhetsbeviser istedenfor Bibelen Guds Ord.

Fruktene som virkelig dokumenterer Guds nærvær er en dyp overgivelse og kjærlighet til Gud som alltid produserer åndens karakterfrukter og leder til lydighet mot alle hans bud. Joh. 14:15. 1.Joh. 5:2.3. 2.Joh. 6.

27.01.10 kl. 11:27 skrev Gunnar Lund:

På meg virker det som om mange troende i dette landet har gudfryktighetens skinn men fornekter dens kraft. Mange er rett og slett redd for Guds kraft og det overnaturlige. Intelekktuel kristendom er ikke bibelsk kristendom. Endel troende er opptatt av å av å holde Guds ånds manifestasjoner på avstand, ååå, det er fali det, tenk om det er djevelen som er på ferde. Hvorfor heller ikke gjøre som jødene gjorde i Berøa, de tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Kommentar #16

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

RE: RE: Om kristne....

Publisert rundt 11 år siden
27.01.10 kl. 23:28 skrev Benjamin Østli:Et glass vin om dagen er bedre en 10 på søndag...

Tilgi meg avsporingen Benjamin - men DETTE var bare UTROLIG klokt sagt!  Tenk bare om flere kunne fattet dette...

You made my day!:-)

Kommentar #17

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Om kristne....

Publisert rundt 11 år siden

Ser at du fortsatt holder deg til en generalisering som langt overgår den eventuelle generalisering du mener jeg går for når jeg lever ut mitt kristenliv 24 timer i døgnet. 

Påstanden din om at oppriktige, helovergitte kristne mennesker søker mot det åndelige for å få en rusopplevele er etter min mening umoden, dømmende og ....frekk.  Bedre blir det ikke når du opprettholder en "mening" med å si at "jeg vet...best."

Vi i barnevernet har med oss faguttrykket "mentalisering" i møte med andre mennesker- å aktivt søke informasjon om den andres indre tilstander - ikke det som kommer oss i møte i form av ord og handlinger.

Jeg vil våge å påstå, Benjamin, at her har du gjort en for dårlig og generell mentalisering.  Vi mennesker søker gjerne etter noe/noen som gir oss den feedback vi selv har en opplevelse av .... fremfor...her...å søke etter hvorfor er det slik at jeg ikke har den samme ånedlige opplevelse som andre tilsynelatende har...og så går en for å skru ned de andre ...framfor å skru opp seg selv.  Dette er et liv som er der...på innsida hele tiden...ikke bare på søndag.

Kommentar #18

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: Om kristne....

Publisert rundt 11 år siden
28.01.10 kl. 09:15 skrev Knut Nygaard:

Ser at du fortsatt holder deg til en generalisering som langt overgår den eventuelle generalisering du mener jeg går for når jeg lever ut mitt kristenliv 24 timer i døgnet. 

Påstanden din om at oppriktige, helovergitte kristne mennesker søker mot det åndelige for å få en rusopplevele er etter min mening umoden, dømmende og ....frekk.  Bedre blir det ikke når du opprettholder en "mening" med å si at "jeg vet...best."

Vi i barnevernet har med oss faguttrykket "mentalisering" i møte med andre mennesker- å aktivt søke informasjon om den andres indre tilstander - ikke det som kommer oss i møte i form av ord og handlinger.

Jeg vil våge å påstå, Benjamin, at her har du gjort en for dårlig og generell mentalisering.  Vi mennesker søker gjerne etter noe/noen som gir oss den feedback vi selv har en opplevelse av .... fremfor...her...å søke etter hvorfor er det slik at jeg ikke har den samme ånedlige opplevelse som andre tilsynelatende har...og så går en for å skru ned de andre ...framfor å skru opp seg selv.  Dette er et liv som er der...på innsida hele tiden...ikke bare på søndag.

Mener du med dette at de som ikke løfter hendene, eller taler i tunger på møtene, er uoppriktige, kritiske, uovergitt og kverulante? I barnevernet vil du vel oppleve at barn kan være vanskelige, selv om de ønsker det beste? At deres oppførsel kan forklares med oppvekst og sosiale erfaringer? Tror du ikke dette gjelder kristne også?

Du vet best dine erfaringer, Knut. på samme måte som jeg kjenner mine. Vi har alle erfart Gud på den ene eller den andre måten. Jeg ønsker ikke å så dine åndelige erfaringer i tvil, for du har jo dine erfaringer med hvordan Gud virker gjennom deg. Mine uttalelser bygger på mine erfaringer. Jeg tror Gud kan oppleves godt i hverdagen, uten de store høydene. Derav tror jeg vi kristne vises bedre i hverdagen. Jeg tror (mrk) at mennesker ville kommet lettere til tro, om ikke møtene hadde fokusert så mye på hvordan folk reagerer på feedback gjenom DHÅ. Jeg tror på evangeliet i sin enkelhet, frelsen i dens herlighet, og livet som gjenspeiler dette. Man bør ikke bruke ord som "oppriktig" "helovergitt" om tro, for den er enklere enn det.

Kommentar #19

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Om kristne...

Publisert rundt 11 år siden

Jeg har i mine kommentarer ikke snakket nedsettende om andre kristne...hvis du tar min nøkterne holdning til ditt innlegg som nedsettende...så vil jeg hevde at det sier mer enn din evne til å ta kritikk enn.... den evne til å bruke tid og energi på å tenke igjennom hva er det denne personen...en kristen bror ....forsøker å formidle til meg....

Det jeg reagerer på er at du mener at mennesker går på møter i....???? menigheter...omtrent som en narkoman går i parken for å kjøpe dop.  Det er en miks i tankesett som jeg mener ikke bare er upassende, men .... for å tenke slik ....må du i tankesettet ha hatt en prosess som du er freidig nok til å tillegge meg:  at jeg skulle være i et møte for å notere meg ned bak øret hvem som ikke rekker hendene i været, hvem som ikke synger i Ånden eller taler i tunger.  Vi er som kristne ulike og ikke inntatt ...av ulike årsaker...eller blitt trygg på ...av ulike årsaker....kanskje det som foregår ved siden av meg eller på podiet.  Hvis en øsnker bistand og hjelp til endring, så håper jeg at det kommer fra personen det gjelder...og ikke omgivelsene.

Ellers, så er jeg jo helt enig med deg i at kristenlivet i full bredde ikke er noe som er forbeholdt et møtelokale et par timer på søndag....det som er lagt ned  i hjertet burde gjennomsyre og sette sitt stempel på det meste av det vi foretar oss gjennom 24 timer.

Kommentar #20

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

24 timer

Publisert rundt 11 år siden

min buddha medfølelse

håper jeg slår inn

hele døgnet

klart jeg er svak og feiler

har hatt lite penger siste måned

og ikke gitt til haiti ennå

men gir når jeg får

Kommentar #21

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: Om kristne...

Publisert rundt 11 år siden
28.01.10 kl. 15:53 skrev Knut Nygaard:

Jeg har i mine kommentarer ikke snakket nedsettende om andre kristne...hvis du tar min nøkterne holdning til ditt innlegg som nedsettende...så vil jeg hevde at det sier mer enn din evne til å ta kritikk enn.... den evne til å bruke tid og energi på å tenke igjennom hva er det denne personen...en kristen bror ....forsøker å formidle til meg....

Det jeg reagerer på er at du mener at mennesker går på møter i....???? menigheter...omtrent som en narkoman går i parken for å kjøpe dop.  Det er en miks i tankesett som jeg mener ikke bare er upassende, men .... for å tenke slik ....må du i tankesettet ha hatt en prosess som du er freidig nok til å tillegge meg:  at jeg skulle være i et møte for å notere meg ned bak øret hvem som ikke rekker hendene i været, hvem som ikke synger i Ånden eller taler i tunger.  Vi er som kristne ulike og ikke inntatt ...av ulike årsaker...eller blitt trygg på ...av ulike årsaker....kanskje det som foregår ved siden av meg eller på podiet.  Hvis en øsnker bistand og hjelp til endring, så håper jeg at det kommer fra personen det gjelder...og ikke omgivelsene.

Ellers, så er jeg jo helt enig med deg i at kristenlivet i full bredde ikke er noe som er forbeholdt et møtelokale et par timer på søndag....det som er lagt ned  i hjertet burde gjennomsyre og sette sitt stempel på det meste av det vi foretar oss gjennom 24 timer.

Du tar dette for personlig Knut, men jeg er glad du støtter et av poengene i mitt innlegg; - at kristenlivet dreier seg mer om søndagen på møte.

Kommentar #22

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: 24 timer

Publisert rundt 11 år siden
28.01.10 kl. 16:20 skrev robert ommundsen:

min buddha medfølelse

håper jeg slår inn

hele døgnet

klart jeg er svak og feiler

har hatt lite penger siste måned

og ikke gitt til haiti ennå

men gir når jeg får

og det var? Tror kanskje du har nøstet opp feil tråd... :)

Kommentar #23

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

knut

Publisert rundt 11 år siden

knut skrev

om at kristenlivet skulle gjelde

alle 24 timer i døgnet

jeg atmin medfølelse burde og det

tungt for det?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere