KrFU logrer ikke for noen

Jeg må også minne om at KrFs vedtak om å snakke med alle som vil kaste den rødgrønne regjeringen etter valget er gjort i et enstemmig landsstyre. De færreste av landsstyrets medlemmer er KrFUere eller har vært på Civitas arrangementer.

Det er flott at det er interessant å vite hvilke arenaer KrFU er på, men rart at det skal være et stort problem at vi diskuterer med folk vi ikke er enige med. For meg er ikke et ideelt ungdomsparti et som lever i et vakuum og diskuterer ideologiske og politiske spørsmål kun med sitt eget moderparti. Alle som er aktive i KrFU får en grunnleggende skolering i kristendemokratisk ideologi og politikk. På kurs og leire får våre tillitsvalgte og ledere foredrag fra noen av de fremste KrFerne, i tillegg har vi utarbeidet materiell der nye KrFUere kan få en innføring i vår ideologi. Det er altså ingen grunn til å bekymre seg for at KrFU ikke gir sine medlemmer en god innføring i partiets verdigrunnlag.

I tillegg ønsker vi å lære mer om andre perspektiver og de store ideologiske debattene i vår tid. Noen av disse er i direkte konflikt med kristendemokratiet, som for eksempel mange liberalistiske tenkere. Andre perspektiver gir oss mer innsikt i problemstillinger innenfor vår egen ideologi, som for eksempel spørsmålet om hvilket frihetsbegrep vi skal bruke. Du vil finne KrFUere på debatter hos tenketanken Progressiv, som medlemmer i europeisk ungdom og i ungdom mot EU, og på møter hos Civita. På alle de stedene tilegner vi oss kompetanse i møte med andre mennesker som har tenkt andre tanker.

Kristendemokratiet er en tredje veg mellom sosialisme og kapitalisme, mellom markedsliberalisme og økt statsmakt. Vi er ikke et høyre-parti. Det er milevis mellom liberalismen og kristendemokratiet, og det er like mange mil mellom kristendemokratiet og sosialismen. Det politiske landskapet er heller ikke endimensjonalt. På noen områder står Høyre og Arbeiderpartiet nærmere hverandre enn det KrF gjør til hver enkelt av dem. På begge sider av sentrum i norsk politikk står materialismen sterkt. Mennesker blir møtt mer som forbrukere og tjenestekonsumenter enn borgere.  Kristendemokratiet er en ikke-materialistisk ideologi som ikke er et gjennomsnitt av høyre- og venstresiden, men en selvstendig stemme.

Midt i et slikt landskap ønsker KrFU å diskutere de store spørsmålene med flere enn oss selv. På Civitas seminarer skapes det en arena for å stille flere spørsmål enn man har svar, og for å legge dagsaktuelle saker til side en liten stund for å kunne se de lengre linjene. Kontrasten og konflikten mellom KrFU og de andre ungdomspartiene er minst like stor der som i praktisk politikk, men slike diskusjoner kan også gi ny innsikt i egen ideologi og i sammenhengen mellom ideologi og praktisk politikk. Jeg håper jo også at noen av de andre deltakerne synes det kan være interessant å høre våre innspill i debattene også, og kanskje lærer noe av oss. Noen ganger har noen KrFUere deltatt på de seminarene. Det er spennende og nyttig. De som bekymrer seg for at KrFU skal påvirkes kan ta det helt rolig, våre tillitsvalgte har nok mellom ørene til at de er i stand til å vurdere innspill og ideer selvstendig. Vi sluker ikke enhver tanke en tenketank måtte presentere for oss. Allikevel opplever vi at Civita tar opp mange tema som er relevante for oss, og at nettopp det at dette skjer utenfor en partipolitisk arena gir mulighet til å vurdere spørsmål uten taktikk og program som filtre. Seneste eksempel på det er denne ukens frokostmøte om assistert reproduksjon, som skapte en åpen debatt om grenser, etikk og den vanskelige barnløsheten.

Vi er stolte av vår ideologi, og ikke redde for å diskutere med andre. KrFU logrer ikke for noen, men vi er heller ikke så høye på pæra at vi ikke tror vi kan lære av noen.