Øyvind Økland

2

Fantasiløs journalistikk?

Etter en helg med VM-gull i fleng, og MGP-finale med masse intervjuer av både vinnere og tapere, lurer jeg på om journalistikken har tatt noen steg videre i sin utvikling.

Publisert: 11. feb 2013

Før het det: "Hva føler du nå?", men nå heter det: "Hva tenker du om det?" Jeg så det utallige ganger i løpet av helgen. Det være seg Dag Erik Pedersen eller Jenny Skavlan/Erik Solbakken i MGP. 

Dette er ingen dyptpløyende analyse av denne, men heller et hjertesukk.  Jeg vet at ting må tas på sparket og at man ikke får så mye tid til å tenke ut de mest glupe spørsmålene til seierherene/damene, men er det likevel så vanskelig å variere språket og spørsmålene?

Det som irriterer meg mest er følgende spørsmål: «Det ble gull igjen Svendsen, hva tenker du om det?» Eller: Du hadde suverent beste langrennstid i dag, Svendsen, hva tenker du om det?» Dette er bare noen av mange eksempler. Dag Erik Pedersen er en av de fremste eksponentene for denne revolverjournalistikken, men jeg ser den sprer seg til svært mange andre også.

I mange år har vi spøkt over klisje-spørsmålet «hva føler du nå», men nå ser det altså ut som om journalistikken har utviklet seg et hakk, fra føleri til tankevirksomhet, fra hjerte til hjerne. Om dette er en utvikling i riktig retning kan man vel spørre seg.

Det er for så vidt ikke nødvendig å henge ut sportsjournalistikken. Atle Bjurstrøm og mange andre i Dagsrevyen har lagt seg til samme vane, for ikke å snakke om Melodi Grand Prix’ programledere Jenny Skavlan og Erik Solbakken. Er dette en motesak som vil forsvinne? Jeg håper det. Det må være mulig å trene seg opp til mer variasjon og kreativitet, selv i en spontan intervjusituasjon.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hvor dypt skal man dykke

Publisert rundt 8 år siden

Komikeren Kurt Olssons legendariske intervju med høydehopperen Patrik Sjøberg hvor han spør om hva det bredeste og laveste Patrik har hoppet kommer meg i hu. Hvor dypt skal man dykke i trivialiteter.

En person som går fort på ski gjør jo noe de fleste forstå, de går på ski og de går fort. Hva skal man med informasjon om hva de tenker eller ellers gjør i sine liv. Når spurte man sist revisor om hva de tenkte når de hadde tastet inn det femhundredeogfemtiende tallet på kalkulatoren. Eller snekkeren etter at hun har slått i den firetusenogsyttiende spikeren.

Kjolen til den som synger er nok sikkert spennende for noen. Det sier seg jo selv at musikk gjør seg best når man lytte til den og ikke må nøye seg med å se et bilde av utøverne og lese om sangen. Hvor dypt kan man gå i en anmeldelse av for eksempel melodifestivalen i avisen.

Er det dybde når man får mes seg at sydamen hos Nrk heter Oddfrid?

At journalismen på dette området blir fantasiløst kan vel rett og slett skyldes at det er relativt fantasiløst stoff man har med å gjøre. Muligens journalistene rett og slett bør slutte å dekke slike trivialiteter som går på televisjonsapparatet.

Kommentar #2

Sigmund Voll Ådnøy

141 innlegg  1622 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Takk for innlegget, Økland!

Ikke bare er det lite kreativt og lite presist med "hva tenker du om det?" Det er dessuten en setning som gir dårlig mening. Man tenker ikke "om", man "tenker ". Kanskje har det med påvirkning fra engelsk å gjøre. På engelsk brukes "to think" om både å tenke og å synes.

Ingen av oss har perfekt språk, men det er ekstra "leit" med leie "trender". I tillegg til "i forhold til" er "hva tenker du om det" nærmest en farsott av en formulering, og til å ergre seg grønn over. Det er ikke snakk om ergring bare fordi det er ord man ikke liker, men fordi det er ord som ikke gir den meningen de skal gi. Om man overhodet ikke stiller noe krav eller har noen forventning til språklig presisjon når journalister og programledere snakker, blir ting bare mer og mer grøtete. Man kan risikere at man til slutt knapt har noe innhold igjen.

Dessuten er "hva tenker du om det?" svært lite utfordrende. Man kan jo svare hva man vil. Det stiller ofte folk mer til ansvar om man spør dem: "Hva syns du om det?" Får en minister av noe slag spørsmål om hva han tenker om noe, kan han lure seg unna med hva som helst. Han kan lire av seg de vakreste ord til svar, og attpåtil kan han virke klok og som en som ikke trekker forhastede slutninger. Med "hva syns du" vil han kunne bli personlig berørt på en helt annen måte.

Det er ikke "synsing" som er dagens utfordring når det gjelder språk og media, men "omtenkning".

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere