Hans Aage Gravaas

53

Samlivsutvalgets innstilling og økumeniske konsekvenser

Den norske kirkes samlivsutvalg kommer nå med et forslag som kan sette kirken på sidelinjen i forhold til majoriteten av verdenskristendommen som inntar helt andre verdistandpunkter.

Publisert: 9. feb 2013

Bispemøtets samlivsutvalg går inn for homovigsler, forteller Vårt Land i forkant av mandagens offentliggjøring. Dette er ikke overraskende. Den norske kirke har beveget seg fra skanse til skanse i samlivsetikken i de senere årene. Nå er saken likevel ikke endelig avgjort. Det er sterk motstand på grasrota. Det kan derfor meget godt skje at kirkens flertall motsetter seg utvalgets forslag.

Det er likevel grunn til å merke seg det som nå skjer. Folkekirkene på den nordlige halvkule framstår etter hvert som nyreligiøse sekter eller lokale stammereligioner som ikke gir mening for andre enn dem selv og for deres egen sekulariserte kulturkrets. I verdensmålestokk kan de i alle fall betraktes som teologiske rariteter. Nordlige folkekirker går overhode ikke i takt med verdenskristendommens tyngdepunkt, som nå er forflyttet til sør. Kirkene i sør er teologisk konservative, ikke minst i etiske spørsmål. Vi kan derfor forvente oss harde økumeniske kamper og kirkesplittelser i tiden framover. Kampene har allerede vært sterke både blant anglikanere og katolikker. Kirkene i sør har vært svært svært frimodige i debatten og har i billedlig betydning talt både Roma og Canterbury midt i mot.

Nå er det lutheranerne sin tur. For få dager siden vedtok den etiopiske Mekane Yesus-kirkens generalforsamling å bryte alle bånd til Svenska kyrkan (CoS) og til Evangelical Lutheran Church of America (ELCA).

Les: Mekane Yesus-kyrkan bryter med Svenska kyrkan

Saken burde ikke overraske de to tidligere samarbeidskirker. Mekane Yesus meldte fra om sitt ståsted for en god stund tilbake. Julaften 2010 sendte kirkepresident Wakseyoum Idosa av gårde en kraftsalve av et brev til Sverige hvor han blant annet innledet med å takke svenskenes for deres historiske betydning i Etiopia, men hvor han fortsatte med å beklage svenskenes bevegelse vekk fra klassisk kristendom. Hans argumentasjon var teologisk fundert. I stedet for å bryte samarbeidet tvert, ba Wakseyoum sine svenske venner innstendig om å “vende om”. I stedet for å se nærmere på det teologiske budskapet i Wakseyoum Idossas brev, minimaliserer erkebiskop Anders Wejryd i sitt svarbrev saken til nærmest å bli et spørsmål om kulturforskjeller. Svarbrevet inneholder ikke så rent lite paternalistisk arroganse. Etiopierne satt nok ganske sikkert med følgende følelse da de leste brevet: “Når dere kommer til fornuft, vil dere komme til å tenke som oss!”

En skal merke seg Mekane Yesus-kirkens vedtak. Vedtaket har flere konsekvenser. Kirken er ikke bare villig til å gi avkall på fellesskap og samarbeid, men også på betydelig pengestøtte fra de to historisk viktige og materielt rike kirker i nord. Den materielt fattige kirken selger altså ikke sin teologiske integritet for noen dollarsedler. Etiopierne definerer rikdom annerledes.

Vestens kirker, som ofte snakker varmt om kirkelig enhet og økumenisk samarbeid, bør merke seg det som nå skjer. Den norske kirkes samlivsutvalg kommer nå med et forslag som kan sette kirken på sidelinjen i forhold til majoriteten av verdenskristendommen som altså inntar helt andre verdistandpunkter. Mekane Yesus-kirken i Etiopia, som er et av de lutherske kirkesamfunnene i verden med over 6 millioner medlemmer, har varslet at de vil gjøre det samme med ethvert kirkesamfunn som følger svenskenes og amerikanernes eksempel. Norsk misjon har spilt en svært rolle i Etiopia siden 1948, ikke gjennom den Norske kirke direkte, men gjennom lutherske misjonsorganisasjoner.

Egentlig blir det feil å si at det er etiopierne som bryter samarbeidet. Samarbeidet brytes ved at to navngitte kirkesamfunn utvikler en teologi som er i strid med klassisk kristendom på et viktig punkt og som etter etiopiernes mening er uforenlig med den plattform som deres samarbeid opprinnelig var tuftet på. Enheten kan altså ikke gjenskapes ved snikk-snakk, men ved å gå inn i de teologiske realiteter som saken faktisk handler om.

Kommentar #51

Marie Rein Bore

21 innlegg  22 kommentarer

Snakke sammen er OK

Publisert over 8 år siden

Takk for tilbakemelding, Hans Aage Gravaas. Ja, ha mulighet til å snakke sammen er bra. Og Hermstad er et vakkert sted.

Kommentar #52

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

k.j.hagen

Publisert over 8 år siden

dine innlegg lar seg ikke sitere.

skjønte ikke den med å utestenge meninger.at noen blir holdt ute.mener du kristne sier du det.å være martyr er da helt topp for en kristen vel?det beviser at dere har rett og verden er ond?

Kommentar #53

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Eivind Sletner. Gå til den siterte teksten.
Det skulle ihvertfall være morsomt å høre den ene jegerens forklaring til de andre om hvorfor de måtte gjøre slik og slik, hvis ikke de også hadde sett samme sak:)

:)))

Kommentar #54

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

@Hagen

Publisert over 8 år siden

Du skriver: "Hans-Petter: Dette er ikke en tråd om kreasjonisme og evolusjon, så jeg velger å ikke følge opp det du løfter frem. Samtidig forbeholder jeg meg retten til å påstå at vitenskaplig "sannhet" er fremmed for vitenskapen, også når flertallet skulle mene noe annet."

Fint om du ikke tillegger meg uttalelser jeg ikke har kommet med; jeg har ikke nevnt noe som helst om "vitenskapelig sannhet". Derimot har du selv skrevet at "Bibelen er gitt oss av Gud og inneholder sannheten i alle spørsmål den omtaler".

Det er det siste jeg finner å være et dypt problematisk syn hos en lærer.

Kommentar #55

Kjell Erling Hagen

0 innlegg  22 kommentarer

Beklager Hans-Petter

Publisert over 8 år siden
Beklager, det var min tolkning at du også mente at noe var vitenskaplig sannhet. Du har ikke sagt det. Unnskyld. Jeg er som deg også dypt engasjert i barna og som deg mener jeg at det er mange ting som er problematisk at de møter. Men så lenge de får seriøst og grundig presentert alternativer uten meningstyrani eller meningskarakteristikker, så velger jeg å stole på at de gjennom kritisk tenking kan finne veien til et godt liv, - noen som meg og noen som deg og noen som andre enn oss to. Fremdeles beklager jeg for at jeg tildelte deg noe som du ikke har sagt. :-)
Kommentar #56

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

@Hagen

Publisert over 8 år siden

Ingenting å be om unnskyldning for. En bagatell. Alle kan ta litt hardt i; jeg har fått kjeft av moderator for det selv. ;)

Men igjen, hvis du med "seriøst og grundig presenterte alternativer" mener at ID og kreasjonisme representerer seriøse alternativer til evolusjonslæren, så er jeg svært bekymret.

Kan jeg spørre deg om du presenterer det slik i din rolle som lærer?

Kommentar #57

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Men en blir litt trett av all blesten omkring tilstandene. Seksualliv er stort sett en fredet privatsak mellom folk som kjenner for hverandre.

Kanskje kirken da skal ta konsekvensen av dette, det er jo den som løfter privatlivet fra privatsfære til noe man skal mene noe om på vegne av andre.

Kommentar #58

Hans Aage Gravaas

53 innlegg  149 kommentarer

Godt poeng

Publisert over 8 år siden

Harald Hegstad har flere viktige poenger på en annen tråd. Han peker på flere svakheter i samlivsutvalgets rapport.

La meg legge til noen kommentarer i forlengelsen av Hegstads innlegg:

Saken må betraktes som et teologisk spørsmål og behandles som det. Hva er de konstituerende elementer i en bibelsk forankret forståelse av ekteskapet?

Foreslår samlivsutvalget virkelig en erstatning for en klassisk forståelse av kjønnspolaritet og ekteskap? I så fall burde vi, i likhet med Mekane Yesus-kirken som nå har brutt med Svenska kyrkan og ELCA, forvente at en kom opp med en solid teologisk begrunnelse for erstatningsforslaget, og ikke minst en god forklaring på hvorvidt det klassiske synet kommer til kort eller bør avskaffes. Dette har en ikke maktet. Uten denne begrunnelsen er det i alle fall teologisk meningsløst å hevde at to diametralt motstridende syn begge er gyldige alternativer som meget godt kan leve side om side i lokalt, nasjonalt og internasjonalt kirkeliv. Å bagatellisere dette spørsmålets teologiske og økumeniske sprengkraft, er å utøve dårlig kirkelig lederskap. Å si at noe ikke er kirkesplittende når splittelsene allerede står i kø, er merkelig.

Det er viktig å understreke at kirken denne gangen ikke skal diskutere hva en livssynspluralistisk stat bør tenke om ekteskapet, men hva kirken selv skal tenke om ekteskap og samliv i teori og praksis. Det vil være feil å bruke statens ekteskapslov som teologisk basisfundament for kirkelig tenkning.

Det er ellers interessant at samlivsutvalget ser ut til å sidestille eller likestille Skriftens åpenbaring og menneskers erfaring i dette spørsmålet. Det er ikke unaturlig å spørre hva som har fortrinnsrett. Blir menneskers mangfoldige erfaringer ukritisk satt i førersetet i enhver teologisk debatt, vil teologisk arbeid lett ende opp som en “open-ended” religionssosiologisk eller religionsfenomenologisk diskurs. Kirkens ledere i bygd og by vil f.eks. ha fint lite å si til barn og unge som måtte søke veiledning fra kirken om samfunnets grunncelle, ekteskapet.

I gårsdagens VL hevdet bispemøtets preses at afrikanere ofte har en tabuisert holdning til homofili. Dette synes jeg er en ufin tabloid forenkling. I tillegg undergraves den oppriktige teologiske seriøsitet som afrikanske teologer og ledere legger til grunn for sitt ståsted. Ville vi likt at afrikanere sa at europeere opptrer som ukritiske populistiske værhaner i møte med homofili?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere