Heidi Terese Vangen

66

Ensom og rar

Publisert: 8. feb 2013

På film er enstøinger ofte slemme - eller i hvert fall fryktelig gretne -, og om de ikke egentlig er det, blir de likevel oppfattet slik av de andre i nærmiljøet. Bak ligger muligens tanken om at det må være noe i veien med mennesker som tilbringer mesteparten av sin tid alene. Enten har de støtt bort alt som var av venner og familie ved å være slemme og gretne, eller så har de opplevd noe fryktelig som har gjort dem desillusjonerte overfor verden og andre mennesker. Uansett er ikke enstøinger lykkelige. Ikke på film, og ikke ute i den virkelige verden, hvor en stor vennekrefts fremstilles som det fremste mål. Rart er det heller ikke, for de fleste opplever det nettopp slik at det er det mellommenneskelige som gir livet mening, og derfor synes kanskje Idar Kjølsvik han er fornuftig når han om skillet mellom sunn og usunn tro sier følgende:

De som føler seg mest beriket av religionen, opplever at troen er et forhold mellom seg og Gud, individorientert. Da kan du fort bli ensom og rar. For en sunn tro står fellesskap og opplevelser med andre sentralt.

For rar vil man jo ikke være.

Den nå avdøde psykiateren Anthony Storr tenkte heldigvis noe annet da han i boken Solitude: A Return to the Self tok et oppgjør med den freudianske forestillingen om at nære sosiale relasjoner er den eneste veien til tilfredshet og mening i livet, og han viste til kreativitet som et alternativ. Ikke at de to er gjensidig utelukkende, for vi har alle behov for både kjærlighet og en viss grad av autonomi, men gradene kan altså variere, og hos noen er det behovet for et tilbaketrukket liv som dominerer. Storr poengterer at læring, tenkning og innovasjon er aktiviteter som best gjøres alene og trekker frem en rekke forfattere, kunstnere og forskere med livsløp som illustrerer nettopp dette, og han sier videre at selv om disse ikke alltid engasjerte seg i andre menneskers kår, noe som jo bryter med bildet av "det gode menneske", har deres bidrag likevel fremmet den menneskelige opplevelse. Bidrag vi kan få færre av om "det rare" sykeliggjøres.

Kommentar #1

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Du skriver mye fornuftig du Heidi Terese og det du tar opp her vekker noen tanker.  Jeg tenker man skal være veldig forsiktig med å dømme andre mennesker for deres livsvalg og livsførsel.  Noen liker seg rett og slett veldig godt i eget selskap, og ingen må dømme dem som "ensomme og rare" fordet.  Andre er mye alene men lengter etter fellesskap.  Atter andre har masse folk rundt seg men lengter etter stillhet og alenetid.

Vi mennesker er så forskjellige og skal respekteres for den vi er.  Man skal ha svært gode grunner for å kritisere voksne menneskers livsvalg.  Ingen tråkker i andre sko enn sine egne!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere