Maitreya.

Hvorfor hater du fred og kjærlighet, Kjell? Kan det være fordi du dyrker vredens herre?

Det som bragte frem tørsten, var mangel på vann. En tøste som allerede i begynnelsen visste hva den manglet. Jeg elsker tørsten..den som får meg til å drikke vann.. :-)

Bra for deg.. :-)

Ja, det var ikke bare å omvende meg.

Gud måtte ta meg ut av kroppen å vise meg hva jeg hadde i vente hvis jeg fortsatte i samme spor.

Hehe.. Ser den. Selv trengte jeg ikke gjøres oppmerksom på hvor det bar, men hvor jeg var.

Jer2,13  For to onde ting har folket mitt gjort:
 De har forlatt meg,
 kilden med levende vann,
 og hugget seg brønner,
 sprukne brønner som ikke holder vann.

Hyggelig at du opplyser meg om hvor skriften sier det samme som meg.. :-)

Joh14,27 {Kristi fred}

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Der er altså noe en kaller en dødets fre!

Igjen er du en bra mann, Kjell.. Fortsett slik.. Du skulle bare visst hvor sant det er. :-)

Den som tror på treenigheten tror på et dogme. Den som tror på Jesu død og oppstandelse tror på et dogme.

Treenigheten kom først inn i den latinske oversettelsen på 800 tallet, den finnes ikke i de greske tekstene.

Troen på Jesu død og oppstandelse som dogme var det Paulus som innførte

Det er utrolig hvor lite evangelikere kan om sin egen religions historie

Har lest litt av tråden her hva du har skrevet, og det er jo gullkorn på gullkorn!

Du har ikke fått troen gjennom bokstaven, men gjennom ånd. For bokstaven dreper, mens ånden gir liv, som bibelen skriver om. Derfor er det Gud vi må tro på som også kan stadfeste til skriften, og ikke la skriften være en Gud som i verste fall stenger Gud ute.

Virker som du har fått troen godt plassert inn i ditt hjerte. Så mye visdom og liv! 

 Den som tørster skal jeg gi levende vann til sa Jesus. Skjønner at Jesus har vært på affere i ditt hjerte.

Godt å lese!

Takkforgodeord, det kommer godt med i denne tid der alt blir mer og mer retten inn på det som jeg i med egen person kan oppnå ved gjerninger, som da gjør meg til en kristen.

Det var en som sa det slik:

Målet med syndserkjennelse er ikke slik at Gud da blir villig til og gi meg nåde, men at jeg skal bli villig til å ta imot Guds nåde!

Kall det gjerne Jesus, selv om jeg personlig helt bevisst unngår slike navn som kan virke ekskluderende ovenfor andre. Det viktige er uansett hva det Er, og ikke hva man kaller det.

Ser av profilen din at du føler tilknytning til den katolske mystikken. Det kan jeg godt forstå, da det først og fremst er der jeg finner de kristne poeter som rører ved hjertet mitt. Johannes av Korsets "Sjelens mørke natt" ligger høyt på min "den må jeg få lest"-liste.

Upon a darkened night
The flame of love was burning in my breast
And by a lantern bright
I fled my house while all in quiet rest

Shrouded by the night
And by the secret stair I quickly fled
The veil concealed my eyes
While all within lay quiet as the dead

[Chorus:]
Oh night thou was my guide
Of night more loving than the rising sun
Oh night that joined the lover
To the beloved one
Transforming each of them into the other

Upon that misty night
In secrecy, beyond such mortal sight
Without a guide or light
Than that which burned so deeply in my heart
That fire t'was led me on
And shone more bright than of the midday sun
To where he waited still
It was a place where no one else could come

[Chorus]

Within my pounding heart
Which kept itself entirely for him
He fell into his sleep
Beneath the cedars all my love I gave
And by the fortress walls
The wind would brush his hair against his brow
And with its smoothest hand
Caressed my every sense it would allow

[Chorus]

I lost myself to him
And laid my face upon my lover's breast
And care and grief grew dim
As in the morning's mist became the light
There they dimmed amongst the lilies fair
There they dimmed amongst the lilies fair
There they dimmed amongst the lilies fair