Terje Askan

53

Fantasiens tidsalder

Salig Hans Skjervheim, filosef og menneskevenn, fra Voss, skrev i 1957 essayet Tilskodar og deltakar. Han var kanskje en av de få som da ante hvor aktuell denne dichotomien skulle bli, en gang langt der framme i mediealderen.

Publisert: 7. feb 2013

Interessen for analysen er allikevel, og paradoksalt nok, mindre i dag enn den var på 60-tallet. Årsaken kan være den emosjonelle tilknytningen vi får til alle medieopplevelsene som så befriende raskt kan hentes fram. Tilskuerrollen er attraktiv for så mange, og en problematisering er neppe det vi da ønsker mest velkommen.

Situasjonen har ikke unnlatt å bekymre enkelte. Et blikk på mediestatistikken gir oss tallene for den økende bruk av tid på mediene. Ikke bare mobiltelefonen, men også hele Internett venter, med en rikdom av tilbud større enn noen gang. Selv TV er med på drevet, 19 minutter lengere satt vi daglig foran skjermene i 2011 enn vi gjorde tilbake i år 2000, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Og poenget? – Vi får starte med et par eksempler.

«Kan man felle et chilensk diktatur på samme måte som man selger brus og joggesko», spør norsk utgave av Le Monde Diplomatique i frontingress februar 2013. – Mediekampanjen kan bli like viktig som kandidaten og legger dermed en tung hånd på rattet, og kanskje også framtida i landet.

TV-serien Borgen ble lansert som målestokk for prestasjonene til den nyvalgte danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt i høsten 2011. (Aftenposten 4.10.2011). Look at Borgen! Ikke nok med ambisiøse kolleger og politiske motstandere. Medieheltinner ble sogar påmeldt.

I Bergen skal nå mediebedriftene samles i et næringsbygg over seks etasjer. Hver etasje er på 4.300 kvadratmeter. Ferdigstillelse 2016. (NTB 7.02.2013).

Og Tilskodaren. Hva med den enkelte mediebruker?  Tidsbruken tyder på en fascinasjon for fantasiens domene. For dagsinnhold preget av en strøm av medieinntrykk tappet for autentisk innhold. Personlige møter erstattet av telefonsamtaler og Facebook-linjer. Finner vi samtidig plass til et konstruktivt virke, skapes gode nok forutsetninger for et godt liv?

Erik Eriksson, psykologen som lanserte begrepet «grunnleggende tillit», mente at utvikling av identitet, det å finne ut hvem man er, er avhengig av en veksling mellom samvær og alenehet. (Ref. Arne Johan Vetlesen 5.02.2013).

Medieenhetene representerer samlet et sterkt tidsinnslag, et storslagent pseudo-samvær og en fengende verdimessig eksempelsamling. Hvorfor da være alene?

Hva med identitet og behovet for et grunnlag av autentiske og ekte erfaringer? De som glimrer med sitt fravær i det mektige fantasilandet, der selv nyhetene er kuttet til og utvalgt.

Kanskje må vi fortsatt vente en stund på den politiker som tør stille spørsmålene, og de mediene som vil være med å belyse egne strategier. I mellomtiden vokser en ny generasjon frem, midt i mylderet.


Terje G. Askan

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere