Johannes Morken

Redaktør
443

NS-barn må beklage foreldrenes overgrep

Forfatter, historiker, journalist, høyskolelektor og NS-barn Bjørn Westlie mener etterkommere av norske nazister må beklage overgrepene som foreldrene gjorde mot blant andre jøder under krigen.

Publisert: 31. jan 2013

Westlie er sønn av et NS-medlem og har skrevet bok om historien. Han mener alle norske NS-barn må ta tydelig standpunkt mot det deres fedre var med på. De må markere at de ikke har sympati for nazisme, slår han fast overfor Dagsavisen. Han skriver også et innlegg i dagens avis. Også Vårt Lands nettutgave omtaler saken.

– Fordi så mange av NS-barna er tause, er det mange som tror at vi mener det samme som våre fedre og mødre. Dette er åpenbart et problem selv så mange år etterpå, sier Westlie.

Han mener at NS-barn i altfor stor grad forsvarer sine foreldres handlinger under krigen.

Westlie får støtte fra Knut Engelskjøn. Også hans far var NS-medlem.

– Helt uberettiget blir det vi kaller NS-barn sett på som om de står last og brast med foreldrene sine. Dette skyldes delvis at så mange er tause om dette, og delvis at det finnes enkeltpersoner som minimaliserer nazistenes ugjerninger. Jeg levde i den illusjon at alle NS-barn var antinazister, men det er de ikke, sier Engelskjøn.

I et innlegg i Dagsavisen tar de to til orde for at etterkommerne etter NS-medlemmer ikke minst må beklage overgrepene som norske jøder ble utsatt for.

De to håper NS-barn vil reagere positivt på utspillet.

– Jeg liker ikke den måten jødene havner i skvis på. Det er ikke alltid enkelt å skille mellom hva som er kritikk av den israelske regjeringen og antijødiske holdninger, sier Engelskjøn.

BØR NS-BARNA BEKLAGE FORELDRENES OVERGREP?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #351

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Godt sagt

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har selv vært med i krig. Mine barn har absolutt intet med de valg jeg har foretatt tildligere i mitt liv å gjøre! Ingen ting! Skulle de på et tidspunkt enten sympatisere med, eller ta avstand fra, de valg jeg har gjort er det for øvrig uansett faktisk deres suverene privatsak. Og de skal slippe at Vårt Land krever at de skal ta et oppgjør med mine synder.

Arvesynd er noe man bør holde seg for god til å praktisere.

Kommentar #352

Signe Jensen

6 innlegg  102 kommentarer

Nasjonal Samlings partiprogram 1934

Publisert rundt 8 år siden

Jeg fant altså Nasjonal Samlings partiprogram 1934 her på nettet. (Spørsmål: Stemmer det som står her også med det reelle programmet?) Som vi ser preges det på et punkt av en rasetenkning som nok ikke var var uvanlig i alle europeiske land midt på 30-tallet. Men de var faktisk tidlig ute med likestilling og folketrygd. Jfr punkt III, 20. "Politisk, rettslig og yrkesmessig likestilling mellom mann og kvinne. Barnetrygd gjennomføres og folketrygd for gamle og uføre."

I punkt III, 21 ser altså vi noe som vi i dag reagerer med rette mot, nemlig tvangssterilisering. Men Arbeiderpartiet begikk jo også tvangssterilisering t.o.m. lenge etter krigen. Loven ble faktisk opphevet så sent som 1977. Den norske loven om tvangssterilisering var ikke bare begrunnet i eugenikk, men også i det syn at "vedkommende ikke ville bli i stand til ved eget arbeide å sørge for seg og sitt avkom". Mange tatere ble tvangssterilisert/kastrert etter at denne loven ble innført. Det er vel kjent at Quisling-ministeriet under krigen vedtok ytterligere to lover "til vern om folkeætten", som gikk mye lenger enn steriliseringsloven med hensyn til tvang og kriterier for inngrep og faktisk hjemlet tvangsabort på eugenisk grunnlag.

Men dog: Med forbehold at partiprogrammet også stemmer med saksforhold: Det kan da ikke være en landsforbrytelse å melde seg inn i et parti som forfekter dette vi ser samlet under her på 30-tallet? Eller: Når burde man da "i tide" melde seg ut for å slippe å bli en del av den kollektive og grundige dommen som ble foretatt mot alle NS-medlemmer? Dvs forut for viten om fremtidens resultater?

Hva da med alle de passive ikke-voldelige medlemmene - som i likhet med alle andre heller ikke visste hvor dette bar hen gjennom krigsårene? Apropos: Vi har da hatt partier i Norge som i etterkrigstid som har hatt væpnet revolusjon på partiprogrammet og dog fått lov til å bedrive sin virksomhet. Og altså igjen: BARN av disse voksne individene. Hva har de gjort galt?

"Nasjonal Samlings Partiprogram
========================
Nasjonal Samlings mål er:

Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier, et solidarisk norsk
folkesamfund bygget opp organisk på yrkeslivets grunn, med et sterkt
og stødig styre: Et faglig folkestyre.
Ut fra dette grunnsyn vil bevegelsen gjennomføre følgende:

PROGRAM

I. STATEN OG SAMFUNNET

1. En handlekraftig nasjonal riksregjering uavhengig av partipolitikk.

2. Nasjonens kultur- og nærigsliv organiseres i selvstyrende
legalisterte yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte
og staten, under statens kontroll. Et riksting av yrkeslagene
organiseres og gis innflytelse på rikets styre.

3. Statsforvaltningen rasjonaliseres med sterk øking av fagkyndiges
innflytelse, av den enkelte embeds- og tjenestemanns personlige ansvar
og myndighet, og med skarpt skille mellom den alminnelige forvaltning
og statens forretningsdrift.

4. Det kommunale selvstyre omlegges og kommunene undergis effektiv
statskontroll. Fylkesmennenes stilling som organ for regjeringsmakten
styrkes. Grundig opprydding i de kommunale gjeldsforhold. Skarpt
skille mellom staten og kommunenes oppgaver og ansvar.

5. Lov og rett håndheves uavkortet. Staten overtar alt politi.
Korrupsjon og uhederlighet bekjempes strengt. Det skapes vyrdnad for
domstolene. Legfolks deltagelse i rettsavgjørelser innskrenkes.
Kriminalreform og mer nasjonal sivilrett.

6. Det offentlige finanser ordnes, etter en flerårig finansplan med
streng økonomi og minst mulig trykk på arbeidslivet. Samskatt
innføres, og skattene bringes etter hvert ned på et rimelig nivå, ens
for hele riket. Bundne utgifter løses.

7. Frivillig arbeidstjeneste innføres for all frisk ungdom for å
styrke solidaritetsfølelsen og som et ledd i arbeidet for å bygge
landet.

II. ARBEIDSLIVET

8. Rett og plikt til arbeid for enhver. Ethvert ærlig arbeid skal
aktes, enten det er kroppsarbeid eller åndsarbeid.

9. Den enkeltes tiltak og eiendsomsrett trygges innenfor rammene av en
planøkonomisk ordning av produksjon og omsetning med full utnyttelse
av landets muligheter. Stat og kommuner skal ikke drive
næringsvirksomhet, hvor ikke sterke samfunnsmessige hensyn krever
dete. Kooperasjon skal være upolitisk.

10. Tidsmessig utbygging av samferdselsmidlene til lands, til sjøs og
i luften, og av våre farvann, under størst mulig bruk av private
anbud.

11. Lockout og streik forbys. En arbeidets lov fastsetter
arbeidsgivernes og lønnsmottagernes rettigheter og plikter, deres
innbyrdes samarbeid og bestemmer hvorledes interessetvister i
arbeidslivet skal avgjøres.
For å verne bedriftene og deres funksjonærer og arbeidere mot misbruk,
endres også børs- og aksjelovene, og ledelsens personlige ansvar
skjerpes.

12. Arbeidsløshet bringes til opphør med alle gagnlige midler etter en
landsomfattende arbeidsplan. Arbeidstiden og arbeidernes antall
reguleres i samhøve med teknikkens utvikling så all ungdom kan komme i
arbeid. Det tilgjengelige arbeid påsees fordelt rimelig og rettferdig;
misbruk med dobbeltstillinger og med ansettelse ved bekjentskaper
hindres.

Forsorgsordningen legges om som et ledd i en samlet planmessig
sosialreform. Arbeidsføre skal ikke ha bidrag, men skaffes arbeid.

13. Et rasjonalt pengesystem med fast pengeverdi på nivå som landets
næringsliv er tjent med.

14. Bankvesenet omordnes og sentraliseres. Kredittgivningen skal
tilgodese næringslivet over det hele land og like meget de små
næringsdrivende som de store. Kapitalen skal tjene arbeidslivet.

Rentebyrden lettes. Skadelig spekulasjon og urimelig arbeidsfri
inntekt hindres. Spareinnskudd og alders- og livstrygd sikres.

15. En nasjonal bondepolitikk som trygger en fri, selveiende bonde- og
smådyrbrukerstand, sikrer landets matforsyning og letter nydyrking og
bureising. Gjeldsopphør og regulering av beskatning, tollavgifter,
markeder og priser så landbruket blir lønnsomt.

16. Skogsaken fremmes i stor målestokk. Skogrekruttskoler. Skogens
avkastning økes ved rasjonelle bruksmåter og ved kultur- og
veiarbeider som som samtidig gir jevnt arbeid året rundt for
skogsarbeiderne. Disses kår skal bedres, deres adgang til å bli
selveire lettes.

17. Fiskere støttes ved hjelp til organisert samdrift, ved arbeid for
bedre fiskeprodukter, bedre organisert utførsel, øket innenlandsk
omsetning, modernisering av oppbevaringsmåte og transport, samt
gjeldsordninger og lettet overgang for fiskere til jordbruk.
Vaktholdet mot fremmede trålere gjøres effektivt.

18. Energisk opphjelp av håndverk, hjemmeindustri og småbedrifter.

III. INDIVIDET, SLEKTEN OG FOLKEHELSEN

19. Den enkeltes ansvar for å berge seg selv skjerpes. Enhver søkes
stilt på den plass hvor han best kan nytte sine evner og krefter til
det heles vel.

20. Familien og hjemmet vernes. Vyrdnaden for kvinnens virke i hjemmet
og for morskallet høynes. Politisk, rettslig og yrkesmessig
likestilling mellom mann og kvinne. Barnetrygd gjennomføres og
folketrygd for gamle og uføre.

21. Folkehelsen styrkes ved bedre hygiene og bedre boligforhold, ved å
motarbeide alkoholmisbruk og opphjelpe sunn folkeidrett. Vern om
folke-ætten; vaneforbrytere, sinnsyke og arvelige belastede personer,
som etter sakkyndiges mening ikke kan få sunde barn, berøves
forplantningsevnen. Strengere kontroll med utlendingers
oppholdstillatelse og innvandring.

IV. SKOLE OG ÅNDSLIV

22. Kristendommens grunnverdier vernes.

23. Bedre skoleutdannelse på kortere tid med større vekt på
karakterdannelse, samfunnsånd, kroppsutvikling og det praktiske livet.
En samlet skoleplan med spesialisering etter den enkelte elevs anlegg
og fremtidsplaner, og etter samfunnets behov.

Ved stipendier bekoster staten den høyereutdannelse av særlig begavet
ungdom. Forskningsinstitutter og fagskolerutbygges.

24. Fritt åndsliv med organisert selvstyre under statens tilsyn sog
kontinuerlig økonomisk støtte.

25. Presse, teater, kringkasting, film og andre kulturformidlere skal
fremme nasjonens interesser. Samfunnsfiendtlig propaganda og
utbredelse av klassehat forbys.

V. FORSVARET OG UTENRIKSPOLITIKKEN

27. Forsvaret styrkes, særlig sjø- og luftforsvaret. Hær, flåte og
luft-vern organiseres til sterkt samarbeid.

28. Utenrikstjenesten gjøres praktisk og effektiv. Det stakes opp
klare linjer for en målbevisst nasjonal handels- og utenrikspolitikk.

29. Handelspolitikken skal især arbeide for å skaffe folkehusoppholdet
fast grunn og for å holde oppe utførsel og skipsfart. Varer som kan
frembringes forsvarlig og tilstrekkelig innenlands, skal ikke hentes
utenfra. Utenom denne selvberging arbeides for økt varebytte med andre
land, om nødvendig på grunnlag av gjensidighet.

Norske tiltak i fremmede land skal ha aktiv og målbevisst politisk
støtte. Norges interesser i polarstrøkene hevdes våkent og sterkt.

30. Utenrikspolitikken skal søke tilknytning til rase-, kultur- og
interessebeslektede folk ferden over for særlig på denne fellesgrunn å
gjøre vår innsats i folkenes verdensfellesskap.

Overalt må gjelde at hensynet til hele landet går foran
enkeltpersoner, partiers og landsdelers særinteresser. Egennytte
gjennom folkenytte.

VI ER ET RIKE. VI SKAL BLI ET FOLK.

Dette Nasjonal Samlings program er fremlagt på NS's Landsting og
godtatt av rådet 28.-29. januar 1934, samt stadfestet av undertegnede
partifører 15. februar 1934, etter at hensyn er tatt til fremkomne
bemerkninger.

Vidkun Quisling"

Kommentar #353

Johannes Morken

443 innlegg  937 kommentarer

Det som ikkje blir sitert frå Vårt Land

Publisert rundt 8 år siden

Sidan berre siste setning i Vårt Land-leiaren laurdag blir sitert av dei som kritiserer leiaren, er det grunn til å sitere eit par andre djupt følte og sterkt meinte avsnitt om den skulda det må setjast ord på frå samfunn og kyrkje´i møte med folk som har kjent på utfrysing:

«SIST SOMMER gikk det en større debatt i våre spalter. NS-barn krevde at kirke og samfunn ber om unnskyldning til dem for den utstøting og isfront de har kjent siden krigen og det omfattende rettsoppgjøret mot alle NS-medlemmer.

HER ER det mye smerte som det må settes ord på. Helt uberettiget er NS-barn blitt sett på som å stå last og brast med sine foreldre. Den samtalen er det all grunn til å ta før det er for sent. Eller for å sitere fra en kronikk her i avisen sist høst: «Snart er vårt liv levd».»

Til orientering har avisa slett ikkje kravd ei kollektiv og offentleg syndsvedkjenning på vegne av fedrar. Og det handla om nazismens ideologi og faktisk overgrep.

Leiarartikkelen viste også til Westlies initaitiv til heilt andre måtar å ta samtalen, slik han har fått vite at boka Min fars krig er brukt.

Dette til orientering om det samla resonnementet leiarartikkelen hadde.

Kommentar #354

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Signe Jensen. Gå til den siterte teksten.
Men dog: Med forbehold at partiprogrammet også stemmer med saksforhold: Det kan da ikke være en landsforbrytelse å melde seg inn i et parti som forfekter dette vi ser samlet under her på 30-tallet?

Neida, ingen ble dømt for å ha vært medlem av NS på 30-tallet. De fleste punktene i partiprogrammet hadde også støtte i brede lag av "borgerligheden". Støtten minket nok når vi kommer til de anti-parlamentariske punktene selv om de også hadde støtte langt utover NS.

Kommentar #355

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Forsoning.

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Men jeg tror ikke det ligger for alle å virkelig være interessert i forståelse for hvorfor mennesker handler som de gjør. Desverre. Samtidig tror jeg det er en viktig vei mot forsoning.

Dette har du utvilsomt rett i. Og jeg pirker i ting man som regel ikke gjør ustraffet. Men jeg takker for din elskverdige kommentar og for dine nyanseringer. De er høyst påkrevet.

Men slik jeg tenker om forsoning handler det ikke bare om forsoning mellom mennesker. Forsoning handler vel så mye om det å kunne se tilbake på sitt eget liv med en indre følelse av fred og forsoning. Sik Terje Vigen gjør. Uten bitterhet. For bitterhet er den støste byrden for den som bærer den.

Kommentar #356

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Neida, ingen ble dømt for å ha vært medlem av NS på 30-tallet.

Det var vel medlemsskap etter 9.april 1940, som ble regnet som landssvik, men på hvilket grunnlag ble dette bestemt?

Kommentar #357

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Nelson Mandelas 9. april

Publisert rundt 8 år siden

Da Nelson Mandela overtok som president i 1994, var noe av det første han bestemte at apartheidregimets nasjonaldag, 16. desember, fortsatt skulle være det nye Sør-Afrikas nasjonaldag. 16. desember var blitt apartheidregimets nasjonaldag fordi det var minnedagen for slaget ved Blood River, ett av boernes viktigste slag i kampen mot zuluene og ett av de skjendigste i landets fra fgør voldelige historie. Mandela bestemte også at aparteheidregimets minnesmerker, bl.a. "pilegrimsleden" som markerte boernes inntrengning i landet, skulle bevares og ha status som nasjonale minnesmerker. Jeg har selv reist langs denne leden og kan bevitne hvor velpleide disse moinumentene er. Mange andre ting kunne nevnes. 

Sett fra den svarte flertallsbefolkningens perspektiv er 16. desember som et norsk 9. april, og for mange både var og er det hardt å svelge at denne dagen er landets nasjonaldag. Men den feires årlig som forsoningens dag. Når det var mulig for Mandela å få gjennom et slikt og mange andre lignende vedtak, så var det fordi en Sannhetskommisjon (eller Sannhets- og forsoningskommisjonen, som den fulle navn egentlig lød) hadde etablert en plattform for nasjonal forsoning. Ofre skulle få anledning til å fortelle om overgrep og overgripere skulle få amnesti om de meldte seg for kommisjonen. Når det var gjort, skulle man rekke hverandre hendene og gå videre.

Hvor vellykket forsoningen har vært, kan saktens diskuteres. Men at det også har funnet sted en reell forsoning, og som ofte mer kommer til uttrykk i lokalsamfunnene enn på nasjonalt plan, er hevet over tvil. Hva som også er hevet over tvil, er at Sør-Afrika har tilnærmet seg sitt nasjonale traume på en betydelig bedre måte enn vi har klart i Norge selv snart 70 år siden krigens slutt. Det til tross for at Sør-Afrikas traume er betydelig dypere enn det norske. Og hva som ytterligere er hevet over tvil, er at det norske rettsoppgjøret var et rent hevnoppgjør, der stor urett ble begått mot mange enkeltpersoner, og der mange som burde vært, straffet aldri ble det. Ikke minst gjelder dette krigsprofittørene og kollabotørene.

Hvorfor ble det slik i Norge? Jeg har ikke noe uttømmende svar på det. At krigsporfittører slapp unna, har sannsynligvis den banale og kyniske forklaring at man trengte deres kapitalkraft til gjenoppbyggingen av landet. Men en av årsakene ligger også i at kirkelige autoriteter som hadde vært sentrale under motstandskampen, som biskopene Fjellbu og Berggrav, aldri klarte å forkynne forsoningens evangelium, men tvert imot kom med ramsalte karakteristikker av de landssvikdømte som langt på vei gav hevnens logikk legitimitet.  

Krigen gjorde den store forskjell
På flere områder er det altså mulig å ha en viss forståelse for NS-barnas opplevelse av å ha blitt urettferdig behandlet. Av den enkle grunn at alle NS-medlemmer ikke var nazister. Hva var de så? De var alt mulig, men NS var også tumleplass for politiske opportunister, sjarlataner og kriminelle. Felles for dem var imidlertid at de manglet (og mangler) erkjennelsen av at Quisling de facto begikk et statskupp, og at de i en skjebnetid for nasjonen støttet okkupasjonsmakten. Dette er ikke til å komme fra. Det var krigen som gjorde hele forskjellen. De ble ikke dømt for sine meninger (da var det mange som burde vært dømt), men for å ha støttet en fiendtlig makt. Hadde okkupasjonsmakten vært Sovjetunionen, hadde vi hatt en helt annen gruppe landssvikere. Men norske kommunister kom aldri i en situasjon der de stod overfor et slikt skjebnevalg, og det skal de være glade for.

At det ble begått urett, legitimerer imidlertid ikke den historierevisjonisme som talspersoner blant landssvikdømte og deres etterkommere har holdt på med. Stridsklev er et eksempel på dette. Det er forskjell på å ha lidd urett og å ha rett i sin historiefortolkning. Noen i denne debatten klarer ikke å holde disse kategoriene atskilt. 

Kommentar #358

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Det som ikke blir sitert fra Vårt Land overdøves og dementeres av Vårt Land selv

Publisert rundt 8 år siden

Johannes Morken viser til andre deler av Vårt Lands leder, forut for den avsluttende delen som er nevnt her i tråden. Men det endrer ikke den forkastelige avslutningen uansett: Den fører nemlig til at hele lederen lider etisk sammenbrudd. Det er derfor denne avslutningen er fokus: Lederen, og det Morken viser til her, faller nemlig sammen pga av avslutningen. Sitat:

"Biskop emeritus Finn Wagle og tidligere domprost Per Frick Høydal tok i nevnte kronikk her i avisen nettopp til orde for kirkelige forsoningstegn for å legge bort isfronten. Det var et viktig signal. Men i denne samtalen er det også avgjørende at NS-barna tar oppgjør med fedrenes synder og avviser nazismens menneskesyn og grufulle overgrep." (Min utheving)

Dette var de siste ord i lederen.

Så og si alle barn av NS-foreldre satt kun igjen med trykket fra den siste kategoriske meldingen her. Det stilles altså igen krav (dere skriver faktisk ordet "avgjørende"!) til at de skal fraskrive seg sin mor og fars valg, samt ta oppgjør med deres synder (sic !) og ut over dette erklære at de skal "avvise nazismens menneskesyn og grufulle overgrep". Uansett om mor og far var passive eller aktive i NS, uansett om de var politisk engasjerte eller nazister. At mange opplever det som at akkurat de som ligger nede igjen blir tråkket på enda en gang er faktisk både normalt og helt forståelig.

Vårt Land har her bevisst gått rett ned i en lite sympativekkende grøft. Ved å peke på de positive elementer i ettertid stiller de seg sågar i samme posisjon som visse andre her som peker på det gode når fokuset på det mindre gode blir ubehagelig.

Kommentar #359

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Det var vel medlemsskap etter 9.april 1940, som ble regnet som landssvik?

Regjeringen i London vedtok landssvikanordningen fra sitt eksil. Deres fullmakter bygget på stortingsvedtak siste gang Stortinget var samlet under flukten fra invasjonsstyrkene. Vedtaket gikk ut på at konge og regjering hadde fullmakt fra Stortinget og fortsette sin kamp for Norges frihet fra eksil. Denne fullmakt ble bestridt fra forsvarersiden under landssviksakene. (Sammen med en del andre punkter.)

Jeg har ikke teksten foran meg, men jeg synes å huske at satt dato har sammenheng med når NS ble proklamert som statsbærende parti? (1941-42?)

Kommentar #360

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Vårt Land har her bevisst gått rett ned i en lite sympativekkende grøft

Kanskje også Vårt Land burde tenke på å beklage?

For Eriksen har helt rett i at det siste avsnittet slår beina inn under resten av teksten.

Den som inviterer til forsoning, bør trå varsomt og gå i ydmykhet!

Kommentar #361

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Viktig kommentar

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
At det ble begått urett, legitimerer imidlertid ikke den historierevisjonisme som talspersoner blant landssvikdømte og deres etterkommere har holdt på med. Stridsklev er et eksempel på dette. Det er forskjell på å ha lidd urett og å ha rett i sin historiefortolkning. Noen i denne debatten klarer ikke å holde disse kategoriene atskilt.

I sin helhet en god og viktig kommentar, der det siste avsnittet også er helt vesentlig.  

Og det er sentralt å få fram at Stridsklev ikke er representativ for et flertall av etterkommerne (sannsynligvis er det bare et lite mindretall som står bak henne).  Og for så å gripe tilbake til trådens utgangspunkt:  Jeg oppfatter nettopp distanseringen fra Stridsklev & Co som en hovedmotivasjon bak Westlies og Engelskjøns utspill.

Kommentar #362

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Krigen gjorde den store forskjell
På flere områder er det altså mulig å ha en viss forståelse for NS-barnas opplevelse av å ha blitt urettferdig behandlet. Av den enkle grunn at alle NS-medlemmer ikke var nazister. Hva var de så? De var alt mulig, men NS var også tumleplass for politiske opportunister, sjarlataner og kriminelle. Felles for dem var imidlertid at de manglet (og mangler) erkjennelsen av at Quisling de facto begikk et statskupp, og at de i en skjebnetid for nasjonen støttet okkupasjonsmakten. Dette er ikke til å komme fra. Det var krigen som gjorde hele forskjellen. De ble ikke dømt for sine meninger (da var det mange som burde vært dømt), men for å ha støttet en fiendtlig makt. Hadde okkupasjonsmakten vært Sovjetunionen, hadde vi hatt en helt annen gruppe landssvikere. Men norske kommunister kom aldri i en situasjon der de stod overfor et slikt skjebnevalg, og det skal de være glade for.

At det ble begått urett, legitimerer imidlertid ikke den historierevisjonisme som talspersoner blant landssvikdømte og deres etterkommere har holdt på med. Stridsklev er et eksempel på dette. Det er forskjell på å ha lidd urett og å ha rett i sin historiefortolkning. Noen i denne debatten klarer ikke å holde disse kategoriene atskilt. 

Jeg synes faktisk at Bastrup her oppsummerer så godt at ytterligere kommentarer burde være unødvendige?

Kommentar #363

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Nyansene.

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
MEN... de som har et ønske om å fortelle en annen versjon av historien, må jo også forstå at denne ikke umiddelbart tas imot som "ny sannhet" av folk flest.

Er fullstendig enig med deg i alt du skriver i din kommentar,Sissel. Man blir selvfølgelig aldri enige om denne historieskrivingen. Men det er heller ikke poenget. Poenget er at alle skal føle seg som del av det fellesskapet den åpne debatten skaper.

Selvfølgelig hverken ønsker eller kan alle delta i dette. Ser i det hele tatt at jeg lett blir noe bombastisk og firekantet i mine kommentarer og at nyansene og variasjonene uteblir. Men jeg vet jo at ikke to skjebner er helt like.

Mitt problem er nok at jeg strever med å ikke skrive en hel "bok" som ingen gidder lese på et forum som dette. Dermed blir det hele noe firekantet. Beklager det. Det var dette med begrensningens kunst vet du!

Kommentar #364

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

O.R.E. Bastrup

Publisert rundt 8 år siden

Til din kommentar:

"På flere områder er det altså mulig å ha en viss forståelse for NS-barnas opplevelse av å ha blitt urettferdig behandlet. Av den enkle grunn at alle NS-medlemmer ikke var nazister"

En "viss" forståelse? Tja...

Dette kan jo nesten se ut som om den andre gruppen barn, de med foreldre som sympatiserte med nazismen faktisk ble rettferdig behandlet etter 1945? 

Kommentar #365

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
 Jeg oppfatter nettopp distanseringen fra Stridsklev & Co som en hovedmotivasjon bak Westlies og Engelskjøns utspill

Men det MÅ jo likevel bli opp til den enkelte å skulle ta en slik avstand!

Det skulle man tro at Westlie og Engelskjøn skulle være gamle nok til å forstå.

Derfor er det egentlig mer og mer uforståelig at de ville komme med utspillet i en slik form som de gjorde. De kjenner nok sikkert til endel av miljøene, bedre enn mange andre. De kunne rettet sin oppfordring dit den mest hørte hjemme.

Kommentar #366

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Ser i det hele tatt at jeg lett blir noe bombastisk og firekantet i mine kommentarer og at nyansene og variasjonene uteblir

Dette er ikke et inntrykk av dine kommentarer som jeg deler! :-)

Kommentar #367

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Smertegrense

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Den som inviterer til forsoning, bør trå varsomt og gå i ydmykhet!

Den som inviterer til forsoning, i dette tilfelle seierherren, har også en smertegrense som ikke kan overskrides om forsoning skal være mulig. Igjen: Det er forskjell på å ha lidd urett og kreve rett for sin fortolkning av historien. Dersom det siste er en forutsetning, da er det bare å konstatere at grunnlaget for forsoning ikke er til stede. Enkelte synes dessverre å tro at det å ha lidd urett gir dem ektra autoritet som fortolkere av historien i stort. Slik er det selvsagt ikke. I alt snakk om uretten som ble NS-barna og mange NS-medlemmer til del, er det lett å bli ufølsom for den enda større urett som langt flere nordmenn led som følge av krigen. Historien er ikke noe man leker med, dette er en dypt alvorlig materie for langt flere enn NS-barna.  

Kommentar #368

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Derfor er det egentlig mer og mer uforståelig at de ville komme med utspillet i en slik form som de gjorde. De kjenner nok sikkert til endel av miljøene, bedre enn mange andre. De kunne rettet sin oppfordring dit den mest hørte hjemme.

Kommentar #369

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Touchy saker

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Det skulle man tro at Westlie og Engelskjøn skulle være gamle nok til å forstå. Derfor er det egentlig mer og mer uforståelig at de ville komme med utspillet i en slik form som de gjorde. De kjenner nok sikkert til endel av miljøene, bedre enn mange andre. De kunne rettet sin oppfordring dit den mest hørte hjemme.

Ja, dette er selvsagt touchy saker - og derfor blir det også mye følelser i en slik diskusjon.  Nå er det vel en misforståelse at Westlie og Engelskjøn har oppfordret noen til å ta avstand fra sine foreldre som mennesker.  Det er ideologien og handlingene under krigen det er snakk om.

Westlies egen historie om faren er jo nettopp en historie om forsoning - til tross for en nesten uoverstigelig kommunikasjonsbarriere:

http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/1.6216121

Kommentar #370

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Forsoning er ikke å ha rett, men å legge historien bak seg

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Dette kan jo nesten se ut som om den andre gruppen barn, de med foreldre som sympatiserte med nazismen faktisk ble rettferdig behandlet etter 1945?

Om du legger litt godvilje til, så tror jeg du skjønner at det ikke var det jeg mente. Linjen mellom rett og urett i krig er aldri en ren og rett strek. La oss forsøke å holde fast ved det. Uretten som ble begått mot NS-barna fyller ikke beholderen på deres side opp med mer rett. 

Jeg var i 8 år leder av Stiftelsen Rettferd for taperne, og en av de store klientgruppene vi jobbet med var tyskerbarna, dvs. barna som hadde tyske fedre, en gruppe som opplevde langt verre ting enn NS-barna. Jeg møtte flere av dem og gikk noen av historiene deres etter i sømmene. Flere av dem ble innlagt på åndssvakehjem uten å være åndssvake. Andre ble hundset med i fosterhjem. Atter andre var heldige og kom fra det uten mén, fordi de kom til familier som tok godt vare på dem. Den vesttyske stat betalte på slutten av 1950-tallet en erstatningssum til disse barna. Beløpet ble beslaglagt av den norske stat og gikk inn i statskassen. Krigen gjør oss prisgitt skjebnens lotteri, den gjorde ingen av oss mer gode enn andre. Forsoning betyr å legge historien bak seg og gå vidsere, ikke å ha rett.

Kommentar #371

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Den som inviterer til forsoning, i dette tilfelle seierherren, har også en smertegrense som ikke kan overskrides om forsoning skal være mulig. Igjen: Det er forskjell på å ha lidd urett og kreve rett for sin fortolkning av historien. Dersom det siste er en forutsetning, da er det bare å konstatere at grunnlaget for forsoning ikke er til stede. Enkelte synes dessverre å tro at det å ha lidd urett gir dem ektra autoritet som fortolkere av historien i stort. Slik er det selvsagt ikke. I alt snakk om uretten som ble NS-barna og mange NS-medlemmer til del, er det lett å bli ufølsom for den enda større urett som langt flere nordmenn led som følge av krigen. Historien er ikke noe man leker med, dette er en dypt alvorlig materie for langt flere enn NS-barna

Du sier det jo så mye mer elegant, det jeg selv har forsøkt å peke på i endel kommentarer.

Det var så mange slags ofre - på begge sider.

Så mange som fikk sin beste tid av livet ødelagt.

Jeg har ikke selv noen slik historie, men kjenner likevel på at det protesterer dypt inni sjela når Stridsklev presenterer endel av historien, slik hun gjør; der hun bl.a stempler disse man vet ofret hele sin ungdom, sin helse og sin psyke, som "de eneste forbryterne", fordi de bar våpen uten å være ikledd uniform.

Kommentar #372

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Bastrup snubler i egne ben

Publisert rundt 8 år siden

Det handler i utgangspunktet (i hvert fall) om barn. Barn som hadde en mor og far som var medlem i NS. Du ser bort fra at det nødvendigvis har vært, men også fortsetter å være en kraftig assymetri i hvordan fortellingene har blitt dannet og fortalt her. Det handler altså om barn etter 1945. Det handler ikke om to likeverdige eller tilsvarende sider med et balansepunkt i midten. Din tenkning blir da, i tilfelle, preget av en lineær ingeniørtenkning. Du blander tiden etter 1945 med tiden før. Ergo ser det ut til at du ikke makter å skille vesentlige saker her.

Å gi uskyldige barn endelig en plass i det gode samfunn, samt beklage det som har vært begått av urett etter 1945 er selvsagt noe helt annet enn samtidig også gi signal om at alternative politiske narrativer om tiden før 1945 er legitime. Det er jo også nettopp det som du sier er ditt poeng? Det er jo faktisk du som blander kortene her. Igjen.

Historien om hvordan disse barna har blitt  behandlet henter sin legitimitet og autoritet fra nettopp dem som har blitt utsatt for den årelange grove sjikanen, trakasseringene, mobbingen og utstøtingen. Altså disse barna. De ble grovt rammet ene og alene fordi de ble født.

Akkurat her, innenfor nettopp dette feltet, er situasjonen du så tydelig beskriver snudd på hodet: Det er forskjell på å ha lidd urett og å ha feil i sin historiefortolkning, dvs i sin historie om sin egen oppvekst. Også dette er historiefortolkning. Og her fortjener disse barna ikke bare å komme til orde, men også å bli respektert og lyttet til. For å holde meg til din oppfordring: Å innrømme at disse barna har lidd grov urett over flere tiår etter 1945, innebører ikke at vi i hovedtrekk ser på historien før 1945 på en annen måte. Noen i denne debatten klarer ikke å holde disse kategoriene atskilt. Her har du rett. Du ser ut til å være en av dem.

Videre kan ikke den svakeste parten komme så lett til forsoning når det er den som blir bemøtt med avgjørende oppfordringer om å ta avstand fra både av dette og hint fra en tid de var små barn! Man kan ikke presse noen til forsoning, spesielt ikke den svakeste parten. Det er den sterke som ydmykt må komme og aktivt lytte og våge å innrømme at flere av de "gode nordmenn" tok over rollen som undertrykkere og forfølgere etter 1945. Var det illegitimt før dette tidspunktet, så var det også det samme etter? Og enda verre: Det var barn som ble rammet. I tiår etetr tiår...

Kommentar #373

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Westlies egen historie om faren er jo nettopp en historie om forsoning - til tross for en nesten uoverstigelig kommunikasjonsbarriere

Jeg leste "Fars Krig" da den kom ut, husker jeg, og den gjorde inntrykk. Det begynner å bli noen år siden, men slik jeg husker det, var dette far/sønn - forholdet ikke spesielt nært.

Kan det være såpass enkelt at det er lettere for dem som ikke har hatt et veldig nært forhold til sine foreldre - der de har vært mer perifere - lettere kan ta et oppgjør med de holdninger de stod for? Og at de som hadde foreldre som var selverklærte nazister, også lettere tar avstand, hvis de ikke selv overtar endel av holdningene for å overleve?

Kommentar #374

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Du ser bort fra at det nødvendigvis har vært, men også fortsetter å være en kraftig assymetri i hvordan fortellingene har blitt dannet og fortalt her. Det handler altså om barn etter 1945. Det handler ikke om to likeverdige eller tilsvarende sider med et balansepunkt i midten. Din tenkning blir da, i tilfelle, preget av en lineær ingeniørtenkning. Du blander tiden etter 1945 med tiden før. Ergo ser det ut til at du ikke makter å skille vesentlige saker her.

Nei, jeg blander ikke disse kortene. Derfor skiller jeg i min tekst mellom dem som led urett og dem blant disse som har tatt skrittet videre og begitt seg inn i historierevisjonisme. Jeg skrev uttrykkelig: Det er forskjell på å ha lidd urett og å ha rett i sin historiefortolkning i stort. Dette er ikke myntet på NS-barn i sin alminnelighet. Det er myntet på den lille gruppe av NS-barn som har gjort historierevisjonisme til et livsprosjekt. Jeg sympatiserer med kravet om rettferdighet fullt ut, og jeg er fullt ut enig i hva du skriver om fortellingenes assymetri. Akkurat det perspektivet har jeg hatt meget klart for meg i arbeidet med mange grupper i samfunnet som har opplevd urett. Men verken fortellingenes assymetri eller det faktum at de har lidd urett, gjør historierevisjonistenes fortelling sann eller rett. 

Kommentar #375

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Kan det være såpass enkelt at det er lettere for dem som ikke har hatt et veldig nært forhold til sine foreldre - der de har vært mer perifere - lettere kan ta et oppgjør med de holdninger de stod for? Og at de som hadde foreldre som var selverklærte nazister, også lettere tar avstand, hvis de ikke selv overtar endel av holdningene for å overleve?

Det har jeg ikke forutsetninger for å svare på, men forsoningen mellom far og sønn Westlie vokste vel fram etter boka, om jeg har forstått det rett.

Kommentar #376

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Bastrup igjen

Publisert rundt 8 år siden

Du løfter frem ditt hovedkort igjen: " Men verken fortellingenes assymetri eller det faktum at de har lidd urett, gjør historierevisjonistenes fortelling sann eller rett. " Vi har da alle så langt fullstendig tiltrådt det du sier her? Kill your darlings, Bastrup.

Barna av NS-foreldre bedriver ingen revisjonisme av fortellingen om sin oppvekst etter 1945. Bortsett da fra de tilfeller hvor de har skammet seg og holdt tett med  -eller løyet om - sin oppvekst og familietilhørighet, for dermed å slippe å bli avvist, stemplet og hundset enda en gang.

At enkelte av dem (de er ca 100 000 forskjellige individualiteter) bedriver direkte historierevisjonisme- eller at andre igjen på den annen side bare forsøker å få plass til sine egne fortellinger inn i den langt større fortellingen (uten noen slike suspekte agendaer)- er en annen og tredje sak. Også disse to siste saker kan være lett å forveksle når man selv avgrenser og tviholder på hva som er selve fortellingen.

Samle i sammen 100 000 muslimer og jeg kan garantere at du vil finne en gjeng farlige ekstremister der på den ene ytterligheten... og sekulære, liberale og kulturåpne muslimer på den andre ytterligheten. Mellom disse finner vi alle andre nyanser. Akkurat som med alle oss andre. Sågar NS-barn.

Jeg går ut fra at du nå kan gå videre og ikke fremdeles tviholde på ditt hovedpunkt: Men verken fortellingenes assymetri eller det faktum at de har lidd urett, gjør historierevisjonistenes fortelling sann eller rett.

Det står utmerket slik det allerede gjør, klart og tydelig i dine tidligere innlegg.

Kommentar #377

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Og det handla om nazismens ideologi og faktisk overgrep.

Då er det vel betre at heile nasjonen i samla flokk ber om orsaking, ikkje berre ein liten stigmatisert flokk.

Kommentar #378

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Så la oss gå videre

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det står utmerket slik det allerede gjør, klart og tydelig i dine tidligere innlegg.

Ja vel, hva er det så du er ute etter meg for? Er vi enige? Eller har jeg hevdet at alle NS-barn bedriver historierevisjonisme? Selvsagt ikke. Men noen gjør det, og om de ikke er mange, så er de taleføre. Noen av disse blander et legitimt krav om rettferdighet sammen med et krav om rettferdighet overfor historien i stort. Dét er å snuble i egne ben, Eriksen.

Så la oss gå videre: Har du forsøkt å dvele ved hva som kan være grunnen til at Westlie går ut som han gjør? Mannen er verken dum eller gal. Jeg har så vidt samarbeidet med ham engang, han hadde meget god oversikt over sitt stoff og han er i stand til å være prinsipiell i sine tilnærminger. Jeg tror Westli er svært kapabel til å se at man ikke kan kreve barna til ansvar for hva foreldrene har gjort. Jeg har en del tanker rundt dette, men det vil kreve litt tid å utdype det, siden jeg tror dette er en langt mer kompleks materie enn det flertallet av debattinnlegg i denne tråden reflekterer noen forståelse for. Derfor lurer jeg på om du som talefør opponent har gjort deg noen dypere reflekjoner om hva som kan være Westlies beveggrunn for å gå ut som han gjør. 

Kommentar #379

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Jeg går ut fra at du nå kan gå videre og ikke fremdeles tviholde på ditt hovedpunkt: Men verken fortellingenes assymetri eller det faktum at de har lidd urett, gjør historierevisjonistenes fortelling sann eller rett.

Jeg oppfatter ikke at "historierevisjonistenes fortelling" er hovedpunktet hos Bastrup. Kanskje et delpunkt. Og det er ikke Bastrups ansvar at det er blitt et punkt i det hele tatt. Skylda for det ligger på meg med flere.

Kommentar #380

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Bastrup enda en gang

Publisert rundt 8 år siden

Kanskje Westlie bør få forklare seg nærmere her selv? Vårt Land burde jo nå ha hatt gode muligheter til sunn ettertanke og ny refleksjon om temaene, nettopp "temaene" i flertall, og dermed stille opp med et par journalister som i ro og mak kan be om utdypning, sette i sammenheng, presiseringer, etc etc. Noe av det som har kommet frem, feks. på denne VD-siden kan muligens ha gitt VL-journalistene noen nye hint? Kanskje kan Westlie bes om å lese hele denne tråden før neste intervju slik at han er godt forberedt? Snart 400 innlegg bør vel være et varsel om at i hvert fall noen av dem er relevante? Et slikt bredt, godt forberedt,  og grundig intervju kan jo være godt materiale til en dobbeltside i neste lørdagsutgave av Vårt Land? Jeg har ikke fulgt saken andre steder enn i Vårt Land- og et kort bidrag på TV, må det innrømmes.

Våre spekulasjoner er like vel nettopp dét; spekulasjoner. Han hadde selvsagt gode motiver. Å forutsette at noen har dårlige motiver er respektløst. Men vedkommende kan kanskje ha sklidd skeivt ut med saken før han har vurdert mange nok sider av den forut for trykking? Noen har spekulert i om han hadde egoistiske motiver; markedsføring av egne skrevne produkter. Atter andre forsøker med empati å tolke og skrive noe tredje her. Og jeg? Det blir raskt respektløst å gå i en annens sjel uten at vedkommende er til stede selv. Og uansett bør slikt alltid gjøres på tomannshånd - ikke her.

Jeg mener dog rent strategisk at han burde ha konferert med flere andre NS-barn før han gikk ut; eventuelt bragt saken videre til de som ennå er tilgjengelige. Kan hende har de en mailing-liste og andre kommunikasjonskanaler for støtte og hjelp? Flere vil som kjent ikke stå frem, atter andre vil nå endelig legge alt dette bak seg. Enten fordi det er ubehagelig eller fordi de faktisk har maktet å bearbeide dette ganske bra. Et NS-barn er selvsagt ikke noe statisk og entydig begrep: Disse ca 100 000 individer sitter på en mildt sagt spesiell og fryktelig vond bagasje; mye likt og mye forskjellig der. Noen er rammet verre og direkte skrekkelig, andre mindre dårlig.

Kommentar #381

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Westlie peker på en vei

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Vårt Land burde jo nå ha hatt gode muligheter til sunn ettertanke og ny refleksjon om temaene, nettopp "temaene" i flertall, og dermed stille opp med et par journalister som i ro og mak kan be om utdypning, sette i sammenheng, presiseringer, etc etc. Noe av det som har kommet frem, feks. på denne VD-siden kan muligens ha gitt VL-journalistene noen nye hint? Kanskje kan Westlie bes om å lese hele denne tråden før neste intervju slik at han er godt forberedt?

Morken bør merke seg dette og ta det videre. Dette er et så komplekst tema at det krever fordypning av en annen art enn det raske følelsesutbrudd på en debattside gir rom for

Jeg tror (jeg vet ikke) Westlie har hatt kontakt med en del taleføre personer i miljøet av NS-barn. Uansett hvor representative de er eller ikke for NS-barna i stort, vil han da temmelig fort ha støtt borti personer som Eggen, Klüver og Stridsklev m.fl. Og jeg vil tro, slik jeg kjenner Westlie, at det må ha gjort ham meget tankefull. Er det langs dette sporet man går videre? Er ikke narrativen som disse personene legger opp til tvert imot en fortelling om hvordan man i forsøk på å gjøre opp fortidens urett forviller seg inn i en krattskog av snubletråder?

Hva er det da Westlie sier, slik jeg oppfatter det? Jo, dette: Sett strek. Det er mulig å forholde seg til sine foreldre som dem de var uten dermed å rettferdiggjøre deres feiltakelser. Det er kanskje ikke lett, men det er mulig, og det er den veien Westlie peker på, slik jeg oppfatter ham.

I krig er det ingen gode eller onde, krig gjør oss på sett og vis "alle" onde. Det er krigens pris, og å komme tilbake 70 år etter og kreve den ubetalt, forteller meg om mennesker som sitter fast, som ikke kommer seg løs av sitt traume og følgelig heller ikke klarer å komme videre i livet. For å vri på en kjent norsk romantittel: Av bitterhet gror det ingen ting.

Kommentar #382

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

At det går an?

Publisert rundt 8 år siden

Jeg var blant den store hop av politisk lite engasjert ungdom. Den kvelende ufrihetsfølelsen under okkupasjonen og de sterke følelsene på rett side i konflikten, kan jeg imidlertid fremdeles kjenne på. Mitt inntrykk av rettsoppgjøret var at det var veldig skjematiske, og lite rettferdighets rettet. Man kunne vise stor hevniver i noen tilfeller, og gi blaffen i andre tilfeller.

At forsoningsproblematikk nå kommer opp på denne måten forbauser meg mildt sagt. Var det noe som preget oss "vanlige" mennesker den gangen, så var det forsoning. Den kunne faktisk få forbausende utslag. Her et skrekkens eksempel: En gang i 1944 ble gymnasiastene i Tromsø utsatt for trakassering og mishandling av hirden. I 1947 gikk jeg på rekruttskole på Bardufoss sammen med noen av disse gymnasiastene. De opplevde da å møte en av verstingene blant den nevnte hirden, som en ubehagelig løytnant. Hans fortid var kjent både blant menige og befal. Men det resulterte kun i skuldertrekning; la oss være ferdig med fortiden!?

Var det noen som sa absurd om denne tråden? Har ikke hørt verre understatement.

Kommentar #383

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
At forsoningsproblematikk nå kommer opp på denne måten forbauser meg mildt sagt

Forsoningsproblematikken, slik jeg forstår den, kommer vel ikke minst av at NS-barn selv har etterlyst unnskyldning for måten noen av dem er blitt behandlet på.

Alle var nok ikke like forsoningsinnstilte som disse gymnasiastene som du forteller om.

Men jeg har også hørt mange historier om forsoning, etter krigen. Og det gjør godt å vite at mennesket er istand til å gjøre opp og gå videre.

Kommentar #384

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Tande

Publisert rundt 8 år siden

Dine erfaringer er sterke og du gir helt legitime beskrivelser. De hører selvsagt med i den store fortellingen. Men hverken du eller noen andre bør gå fra det spesielle til det allmenne. Dette fører i ensidigheter og i grøften - dermed mister man mange underveis. UTEN at man nødvendigvis har "feil" i sine fortellinger. Deres fortellinger blir nemlig underkjent; dermed skapes grobunn for inhumane konsekvenser. Enkeltfortellinger er altså ikke tilstrekkelige når langt flere legitime fortellinger trekkes inn; det ene bildet er bare en del av en langt, langt større helhet. Som ikke en gang er statisk; men i utvikling.

At du holder fast på dine bilder og erfaringer gjør du rett i. Men de sier kun noe om dine erfaringer. Det er nettopp det vi prøver å gjøre oppmerksom på, mange av oss. Her handler det ikke først og fremst om å ha rett og dermed sitte med fasiten. Men om å ha rett til å bli lyttet til og få en plass i fellesskapet.

Alltid kan man mer enn lett hente beskrivelser fra andre som har erfaringer som sier noe helt annet enn det du her presenterer. Deres virkelighet er ikke mindre sann eller legitim den. De er også genuine fortellinger om de dog beskriver helt andre skjevheter. Slike andre fortellinger/erfaringer er ikke usanne om de sier noe helt annet. Slik er virkeligheten. Og fremfor å overgå hverandre i retthaveri og moralsk indignasjon bør vi invitere alles liv med i historien. Slik lærer alle noe om den andre, og viktigst om seg selv.

Også jeg.

Ha en god kveld.

Kommentar #385

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Ja, at det gikk an ?

Publisert rundt 8 år siden

At en profilert hirdmann var yrkesbefal to år etter freden er intet mindre enn fantastisk, enestående. Den historien burde gi grunnlag for en egen tråd. 

Kommentar #386

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
At en profilert hirdmann var yrkesbefal to år etter freden er intet mindre enn fantastisk, enestående

Det viser noe av skjevheten, ja.

Kommentar #387

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Helt korrekt

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Men de sier kun noe om dine erfaringer.

Jeg bare bidrar med å sette det hele i perspektiv, og å helt ærlig formidle også hvordan jeg reagerer. Den tiden jeg opplevde som tenåring; den kan ei forklares, den kan kun erfares.

For å bidra litt mer med å beskrive tiden og stemningene, fra en annen side:

Jeg var på fjellet i helgen, sammen med barn og barnebarn, og feiret fødselsdag. Utpå kvelden spilte tenåringen litt musikk. Jeg sa stopp nå litt; dagen er min, jeg vil gjerne la dere lytte til min tenårs musikk: En fin nordnorsk aprilkveld i 1945 var jeg sammen med min svoger oppe i lien, på loftet i et lysaggregathus, der han hadde gjemt radioen. Vi lyttet på nyhetene fra London. Det var fin vårduft, stæren sang og bekkene sildret. Etter nyhetene sang Vera Lynn There'll be Bluebirds over The White Cliffs of Dover. Finn den på Spotify. Lytt til stemmen og ordene og forstill dere optimismen, fremtidshåpet og frihetsfølelsen. Det var en fantastisk tid. Det onde hadde allerede begymt å bli historie. Stemningen der og da den lyse vårkvelden var ubeskrivelig. De lyttet og ble veldig betatt og rørt.

Her kan jeg tilføye: Det var en blanding av nær sagt alt når det gjelder følelser og tanker, hos oss som opplevde den tiden. Ikke lett å få tak på, og ikke lett å forstå for mange, ikke alle, som lever i dag. Når det gjelder mitt syn på de "på den andre siden", så preges det av mitt (ukristelige?) menneskesyn: Vi må anta at alle gjorde det de trodde og mente var det beste - de kunne bare velge å gjøre det de av en eller annen grunn var motivert for!

Ha en god kveld!

Kommentar #388

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Sort/hvitt- Hvitt/sort

Publisert rundt 8 år siden

Oddbjørn Johannessen etterlyser min reaksjon på et sitat i Quislings innsettelsestale 1.2.1942.

Problemet er at informasjonen hele tiden har vært ensidig. Man har valgt ut det som passet til de konklusjoner man ønsket.

Ved siden av Ap, var det tabu å kritisere Mil.org. De som virkelig gjorde en innsats for jødene, "Carl Fredriksens transport", gjorde det. Derfor ble de praktisk talt glemt, til Aftenpostens nyttårsnummer 2008. Da var alle døde, og kunne ikke betakke seg for å bli innmeldt i mil.org, som så tok deres innsats til inntekt for seg selv. I Skien sa Mil.org-lederen høsten 1942, da det var snakk om en jødisk mor og hennes 3 barn: "Sett dem på gaten og la tyskerne overta". Feldmann-morderne ble dømt for underslag. De hadde brukt jødenes verdier til eget forbruk. I Skien var det derimot brukt på Mil.org. Ekteparet Feldmann er de eneste jøder man vet er drept av nordmenn.

Her er innlegget som gjorde at Carl Fredriksens transport ble glemt:

„Flyktningeførerne Motzfeldt & Co.Feige mennesker som skryter

Den 22. oktober 1942 skulle medlemmer av en flyktningehjelpeaksjon, bl.a. Karsten og Haakon Løvstad, føre ca. 20 jøder over til Sverige. Jødene og et par flyktningeførere satte seg på toget som gikk til Halden.

Reisen til Halden kunne vært ufarlig. Noen jødeforfølgelse var ikke satt i gang i Norge, Jødene var ikke ettersøkt. Og Halden lå utenfor grensesone Øst.

Men, ja det fantes dessverre et ”men”. Flyktningeførerne var litt for glade i brennevin. Og da grensepolitimann Hvam kom inn på toget, så en full flyktningefører rødt. Han eglet seg inn på Hvam som naturligvis ble arg. Og dermed oppsto fare for flyktningeførerne og organisasjonen deres.

Motzfeldts instruks for farefulle situasjoner kunne av gode grunner ikke komme til anvendelse denne gang. Flyktningene satt nemlig i andre kupéer og var helt utenfor fyllebråket. Det var ingen sjangse til å få skutt dem.

I stedet ble Hvam skutt, hvorefter flyktningeførerne hoppet av toget for å redde seg selv. Flyktningene lot de gå pokker i vold. Ja, så fikk vi jødeforfølgelsene da. Ansvarsløse flyktningeførere hadde gitt nazistene et velkomment påskudd til å lage et helvete for en hel befolkningsgruppe.

Hva foretok så organisasjonens sjef, hr. Motzfeldt seg? Jo, han ga ordre om at alt flyktninghjelpearbeide skulle innstilles. Han mente vel det måtte være nok at organisasjonsmedlemmer hadde skaffet jødene en forfølgelse på nakken, om organisasjonen ikke også skulle forsøke å redde jødene. Akkurat da alt burde settes inn på å redde de mest nødstilte av alle nordmenn, jødene, fra et uhyggelig helvete – akkurat da gir Motzfeldt ordre til å innstille virksomheten. Tross at hans egne folk bar skylden for at forfølgelsene kom så brått i oktober 1942.

Heldigvis fantes det såkalte private organisasjoner som reagerte annerledes. Jeg skal her nevne den jeg kjenner til ”Carl Fredriksens transport”. Vesentlig rekruttert fra Transportformidlingen avd.1, Maridalsveien, Oslo – ledet av gartner Rolf Syversen (skutt på Trandum), politibetjent Alf Pettersen og undertegnede. Jeg kan nevne at en mann av gruppen vår alene bragte ca. 500 jøder (hele, halve og kvart) over til Värmland i løpet av 6 uker. Og det samtidig med at han kjørte hundrer av andre nordmenn over grensen, for eksempel mil.org.-stifteren O. Berg og flere andre høye offiserer.

La meg til sammenligning referere litt fra mil.org-boka ”Usynlige veier”. Det heter der, side 178:

”Eksporten av mil.org-karer i denne tid var i alminnelighet gjennomsnittlig fra 4 til 8 personer i uken (høsten 1942). Mil.org eksporterte jo vesentlig egne folk som måtte reise fordi de var i faresonen som følge av sitt arbeid.”  

I lagmannsretten i Sarpsborg opplevde man noe lite smakfullt: Motzfeldt og Co., som bevislig hadde flere uhell på sine små filleruter i denne tiden, unnså seg ikke for å kritisere en av politibetjent Pettersens turer som uforsvarlig. Pettersen som uke etter uke uten uhell kjørte gjennomsnittlig 175 flyktninger pr. uke denne tiden.

Det er på høy tid at myndighetene tar seg en tur til Långvassdalen i Värmland og hører etter hvor mange jøder ”Carl Fredriksens Transport” bragte over grensen der. Deretter kan de regne ut hvor mange jøder det blir igjen på deling på de andre milorg og sivilorganisasjonene til sammen i distriktet.

Motzfeldt og Co.s forhold til jødeforfølgelsene er verd å merke seg når en skal vurdere deres vitneprov i Feldmann-saken.  Burde ikke Motzfeldt selv ha sittet på tiltalebenken? Det er trist å høre feige mennesker skryte av at de er helter og male rosenrød farge på kamerater som er likeså feige.

Dette bør en ha klart for seg når en skal diskutere Feldmann-saken, den nest største skamplett Motzfelds karer har satt på norske flyktningeføreres historie

Oslo den 4. september 1947.                                                 Reidar Larsen”                          

 

Kommentar #389

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Her kan jeg tilføye: Det var en blanding av nær sagt alt når det gjelder

Takk for det du delte!

Utrolig verdifullt for den yngre generasjonen å få dele slike erfaringer, heldige er de som har noen som deler med seg!

Det er vanskelig for oss å forstå, ja, men i sangen du anbefaler, kan man uansett ikke unngå å høre håpet om en fredelig og bedre fremtid. Den ble nok desverre ikke det for riktig alle. Mange har lidd, også i ettertid, for den frihet vi andre nå tar for gitt.

Kommentar #390

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Hird og NS-barn

Publisert rundt 8 år siden

Allerede høsten 1940 gjaldt det for rett og godt å trakassere barna til medlemmer av Nasjonal Samling. NS-barna hadde heller ikke da noen reell beskyttelse. Det er snakket om diverse episoder med hirden på skoler. Det var stort sett deres noe primitive måte å forsøke å beskytte NS-barna på.

Kommentar #391

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Far og sønn Westlie

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det har jeg ikke forutsetninger for å svare på, men forsoningen mellom far og sønn Westlie vokste vel fram etter boka, om jeg har forstått det rett.

Det var Bjørn Westlies datter som fikk Bjørn W til å ta kontakt med sin far. Men likegyldig hva faren sa, bevarte sønnen overbevisningen om at han MÅTTE ha drept sivile, særlig jøder på Østfronten.

Kommentar #392

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Antiparlamentaristisk

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
anti-parlamentariske punktene selv om de også hadde støtte langt utover NS.

Nasjonal Samling var ikke antiparlamentarisk, men antiparlamentaristisk. Men de mente at en regjering skulle gå etter å ha fått 2/3 av Stortinget mot seg.

Programmet ble ikke endret.

Landsvikanordningen av 15.desember 1944 bestemte at det var straffbarhet inntrådte for "den som etter 8.april 1940 har værtmedlem eller søkt eller samtykket i å bli medlem av NS eller organisasjon knyttet til den."

Landssvikanordningen var ikke kunngjort før frigjøringen.

Elverumsfullmakten ble aldri vedtatt.  Hambro unnlot å stemme over den for å hindre en diskusjon som representanten Førre hadde startet.

For øvrig ville den vært Grunnlovsstridig.Grunnlovens §17 gir adgang til, men også begrensninger for hvilke områder Regjeringen kan gi provisoriske anordninger: ”Kongen kan give og ophæve anordninger, der angaae Handel, Told, Næringsveie og Politie; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de af Stortinget givne love. ”

Grunnloven gir altså ingen anledning for regjeringen til å utforme straffelover.

 

Kommentar #393

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Nasjonal Samling kontra nazisme

Publisert rundt 8 år siden

 

Medlemmer av Nasjonal Samling har fra 1930-årene oppfattet det å bli kalt ”nazist” som hets fra landsmenn som var nærmere knyttet til diktatoren Stalin enn NS-folk var til Hitler.  

Her er noen sitater fra 1937-39:

Fritt Folk 27.11.1937:NS vil ikke gjenoppvekke den personlige kongemakt, men vil gjenreise de sunde prinsipper for den utøvende makt som er fastslått i Eidsvoll-grunnloven.” ”For å sikre det sterke og stødige styre som et lands ledelse krever, mener vi at under den nye ordningen skal kongen ikke behøve å bytte regjeringssjef med mindre to tredjedeler av Rikstinget krever det. ” ”Likeledes mener vi det bør innføres opløsningsrett. ”

”ET NASJONALT DEMOKRATI”

”Det vil også tydelig fremgå av det ovenfor fremholdte at vi vil ikke nogen kopi av utlandet, av fascisme eller nasjonalsosialisme o.lign. Det nye Tyskland og Italia er riktignok organiserte nasjonalstater, også bygget på arbeidslivets grunn. Men den faglige ordning er der gjennemført av, og helt underordnet et diktatorisk parti, et statsparti, hvis ledelse eller leder innehar den øverste lovgivende makt, om enn efter folkets mandat. Det er ikke den ordning vi arbeider for. ” ”Nasjonal Samling tilstreber ikke noget diktatur. Ikke kommunistisk og ikke ”fascistisk” ” ”Nasjonal Samling vil et nasjonalt demokrati, både politisk og økonomisk demokrati og et fritt åndsliv, et virkelig folkestyre og en virkelig frihet.”

Om raser: Fritt Folk 17.9.1938

Det er sikkert meningen med mennesket, at det skal kjenne sin egenart, sine evner og sine anlegg og utvikle dem på beste måte” ”Likeså sikkert er det meningen at hvert enkelt folk og hver enkelt rase skal utvikle sine særegne anlegg og evner til den høieste fullkommenhet, og ikke prøve å utslette den ulikhet som Vår Herre har skapt. Nettopp en klar bevissthet om dette innebærer kimen til en anerkjennelse av andre raser og folk som hittil har vært utenkelig.” .

.

Kommentar #394

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Om raser: Fritt Folk 17.9.1938

Det er sikkert meningen med mennesket, at det skal kjenne sin egenart, sine evner og sine anlegg og utvikle dem på beste måte" "Likeså sikkert er det meningen at hvert enkelt folk og hver enkelt rase skal utvikle sine særegne anlegg og evner til den høieste fullkommenhet, og ikke prøve å utslette den ulikhet som Vår Herre har skapt. Nettopp en klar bevissthet om dette innebærer kimen til en anerkjennelse av andre raser og folk som hittil har vært utenkelig." .

Det er mulig å skaffe seg et overblikk over NS holdninger i jødespørsmålet her:

http://www.quislingutstillinga.no/jodehatns.html

Kommentar #395

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Om raser: Fritt Folk 17.9.1938

Det er sikkert meningen med mennesket, at det skal kjenne sin egenart, sine evner og sine anlegg og utvikle dem på beste måte" "Likeså sikkert er det meningen at hvert enkelt folk og hver enkelt rase skal utvikle sine særegne anlegg og evner til den høieste fullkommenhet, og ikke prøve å utslette den ulikhet som Vår Herre har skapt. Nettopp en klar bevissthet om dette innebærer kimen til en anerkjennelse av andre raser og folk som hittil har vært utenkelig.

Hvordan fikk medlemmer av NS dette til å rime med at jødeparagrafen ble gjeninnført og ikke minst den siste del av Quislings insettelsestale, som omhandler synet på jøder?

Kommentar #396

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hmm

Publisert rundt 8 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Allerede høsten 1940 gjaldt det for rett og godt å trakassere barna til medlemmer av Nasjonal Samling. NS-barna hadde heller ikke da noen reell beskyttelse. Det er snakket om diverse episoder med hirden på skoler. Det var stort sett deres noe primitive måte å forsøke å beskytte NS-barna på.

Er det ikke noe grunnleggende du her ser bort fra. Foreldrene hadde vel her et hovedansvar for hvilken situasjon deres barn havnet i. Jeg sier ikke at ikke mennesker burde forstå at barn av mennesker som støttet okupasjonsmakten burde oppført seg og ikke latt foreldrenes handlinger gå ut over barna, der er vi jo enige. Men jeg er ikke enig i at man bare kan se bort fra disse foreldrenes standpunkt når det kommer til det å påføre egne barn noe de burde vært forskånet for.

At foreldrene i tillegg tillot at hirden beskyttet deres barn fremfor å gjøre det selv legger vel bare mer sten i ryggsekken.

Motstand mot en okupasjonsmakt og lokale medløpere og tilhengere av de som støttet  okupasjonsmakten er vel ikke urimelig. Nå skal det vel nevnes at det var okupasjonsmakten som tross alt hadde makten. Å antyde at de som satt med makten eller gikk med makten skulle være ofrene blir vel litt drøyt. Det er også drøyt å påstå at barn av medlemmer av NS ikke hadde noen reell beskyttelse.

Kommentar #397

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Det er mulig å skaffe seg et overblikk over NS holdninger i jødespørsmålet her:

Brev på s 4:

"men jeg tror det vilde være så stor vinning om NS blannt de germanske, eller kanskje heller de nordiske dyder, regnet den ting at man ikke skal mishandle en slått fiende, men at han skal skytes raskt og naadeløst (her er innskutt "om nødvendig"). Det er det samme som med dyrene. De skal drepes raskt og smertefritt, ikke seigpines. Det bør vel også gjelde jødene."

Dette brevet er som vi også kan lese, en kommentar til de "uariske" metoder som ble tatt i bruk på østfronten fpr å løse jødeproblemet.

 

Kommentar #398

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Det kan kanskje se ut til at Johannes Morkens overskrift åpner for en god del mer enn det Bjørn Westlie og Knut Engelskjøn tok fatt i. Selve saken er enkel.

Det er ikke bare etterkommere av nazister, men enhver som leser historien, vil sannsynligvis fordømme overgrepene mot norske jøder og andre under krigen. Om det skjer i full offentlighet, har det selvsagt en mer markert og registrerbar betydning enn om det kun gjelder en personlig  holdning eller overbevisning. Det sistnevnte må selvsagt være på plass, før en kan gå ut med dette i full offentlighet, dersom en skulle kjenne behov for det. Ingen kan kommanderes til dette. For flere av oss blir slike holdninger til en offentlig markering hver 27. januar, Holocaustdagen.

Den er selvsagt internasjonal og rettes mot alle former for umenneskelighet.

Overgrepet under Andre Verdenskrig gjelder jo overgrep og brudd på menneskerettighetene. Det er selvsagt ikke dermed sagt at alle NS-medlemmer utførte dette, men NS stod for dette. Det er klart at både NS og den nazi-tyske okkupasjonsmakt foretok registrering av norske borgere med jødisk etnisitet og deres eiendommer allerede høsten i 1940, og det med klare hensikter. De kommer for alvor til uttrykk i februar 1942 ved NS-ledelsen, der jødeparagrafen fra 1814, som ble strøket i 1851, gjeninnføres med dødelige konsekvenser, for de som nå havnet i den nazistiske dødsmaskin. Det rammet rundt 40 % av den norske befolknings etniske jøder.

Det er ytterst beklagelig at dette kunne finne stede på norsk jord. Den saken er enkel.

 

Kommentar #399

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Siste del av talen

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan fikk medlemmer av NS dette til å rime med at jødeparagrafen ble gjeninnført og ikke minst den siste del av Quislings insettelsestale, som omhandler synet på jøder?

Dette er siste del av Quislings innsettelsestale:

Vi har gitt folket en fast oppdragende, skapende og styrkende plan for dets liv i framtiden og har satt opp nye nasjonale idealer og oppgaver for folket i samhøve med tidens krav og med det folket vårt trenger og attrår. Og endelig har Norge i dag igjen fått sin egen nasjonale regjering. Og nå ønsker vi alle nordmenn, ja vi har full rett til å kreve, at enhver lojalt hjelper denne regjering med å løse våre nasjonale oppgaver og trygge og bygge dette nye Norge. Hvor Harald Hårfagre samlet et rike, skal vi samle og føre et folk. Det er en oppgave som er lagt på den nasjonale regjerings skuldre. Og vår største dikterprofets ord skal fortsatt mane oss:

«Norge var et rike, det skal bli et folk

Det er gjerningen som skal gjøres av Norges regjering no. Og dette folk - normannafolket - skal ikke bare bli fritt. Det skal bli stort. Det nye Norge leve!

For øvrig: Mener du det ville vært særlig smart å invitere jøder inn til det tyskokkuperte Norge i 1942? Var det ikke bedre med en advarsel/eller bedre, et hinder?

Det fantes for øvrig andre lovbrytere i Norge i okkupasjonstiden enn de som bar våpen uten uniform.

Kommentar #400

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

NS og jødene

Publisert rundt 8 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Oddbjørn Johannessen etterlyser min reaksjon på et sitat i Quislings innsettelsestale 1.2.1942. Problemet er at informasjonen hele tiden har vært ensidig. Man har valgt ut det som passet til de konklusjoner man ønsket.

Sitatet fra Quislings innsettelsestale, der han omtaler jødene i klassisk antisemittiske vendinger, er ikke valgt ut for at det skal passe "til de konklusjoner man ønsker".  Han formulerte seg slik.  Det kan ingen lukke øynene for.  Denne talen ble publisert i et eget "Festskrift" på Blix forlag.  Dette inneholdt også talen til Terboven, litt NS-historie, fotografier, en Quisling-biografi, presentasjon av statsrådene - samt gjengivelse av andre taler som ble avholdt ved ulike arrangementer i hovedstadem samme dag.

Her er et sitat fra minister Rolf Fuglesangs tale (der han refererer til hvordan det historiske og politiske bakteppet i Norge og verden så ut forut pre-NS):

Og bakom disse representanter (i.e. partipolitikerne) i vårt eget land for et råttent og utlevd system sto de internasjonale, okkulte krefter - den internasjonale jødedommen med marxismen og den internasjonale storfinans, som nettopp i oppløsningen, i innbyrdeskampen og i splittelsen så midler til å nå sine mål, verdensherredømmet, fullbyrdelsen av profetiene, makten over all verdens rikdommer.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere