Espen Utaker

298

Jeg tok feil

Det er populært å beklage for tiden, legge alle kortene på bordet, legge seg langflat, be om unnskyldning, si at jeg tok feil.. Nå er det min tur til å komme ut av skapet.

Publisert: 30. jan 2013

20. Mai 2010 tok jeg feil. Den gang var jeg debattleder på verdidebatt.no.

Jeg skrev at jeg trodde Steffen Kjærgaard ikke var dopet, noe Vårt Lands eminente sportsjournalist Lars Gilberg, var ganske sikker på at han var. Som kjent var Kjærgaard Armstrongs hjelperytter. Kunne han sykle i samme lag uten å vite at Armstrong var dopet?

Jeg mente det, nettopp fordi han tilhørte periferien i laget. I dag vet vi at det var Tour de Doping og ikke Tour de France vi så på TV. Vi (jeg) kastet bort fine sommerdager med å sitte foran TV`en for å se på hvem som var flinkest til å dope seg, uten å bli tatt. Å det skulle ikke mye til for å komme unna med dop i kroppen, for det var nesten ikke dopingprøver.

Lov å dope seg i Spania

For noen dager siden leste jeg i Aftenposten at det ikke var forbud i Spania mot å dope seg, før for inntil et par år siden. Det nasjonale sykkelforbundet i Spania gjorde derfor neppe særlig mye for å stoppe en utbredt dopingkultur, og slik har det nok også vært i de fleste andre store sykkel-land.

Gilberg hadde rett.

Sportsjournalist Lars Gilberg skrev følgende her på verdidebatt.no:

«Nordmannen Steffen Kjærgaard syklet for dette laget samtidig med Landis og Armstrong. Kjærgaard sier dette etter at Landis nå har lagt kortene på bordet:«Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskyldningene. Jeg har ikke sett noenting. Nei, da har jeg i det minste vært ekstremt naiv», sier Kjærgaard til Dagbladet.

Fornektelsen er av den klassiske sorten. Og kanskje er det også noe beundringsverdig ved det å ikke bryte en pakt man har hatt med sine brødre i krigen.

Men likevel, Steffen Kjærgaard: Hvor naive tror du vi andre er?»

Naiv super

Jeg innrømmer glatt at jeg har vært naiv og ønsket å tro det beste om våre egne idrettsutøvere. Nordmenn flest blir beskyldt for å være litt naïve, godt beskyttet vi har vært for juks og tjuvtriks I vår lille boble langt mot nord.

Og kanskje det er derfor jeg tror at det er mye færre som doper seg i sykkelsporten i dag enn for noen år siden (mulig jeg må skrive et nytt innlegg om noen år og korrigere meg selv - igjen). At norske syklister hevder seg bedre enn noen gang, er en indikasjon på at det har skjedd et generasjonsskifte i sykkelsporten.

Er Petter dopet?

Men hvorfor skal vi tro at langrennsløperne våre ikke er dopet når så mange syklister er det?

Om Petter Northug eller andre nordmenn skulle bli tatt i doping, måtte de emigrert til Las Vegas (der er jo Petter Northug allerede kjent). Holdningene i Sør-Europa overfor idrettsutøvere som har blitt tatt i doping, har vært: ”Det er synd du ble tatt”.

Få har sett på dem som juksemakere. Men fallet ville blitt for stort for en norsk langrennsutøver om en skulle bli tatt i doping.

Gullmedaljen i posten et halvt år etter.

Det grelleste dopingeksempelet innen langrenn mener jeg er Johan Mühleggs ”seiere” i olympiske leker i 2002. På 10 + 10 km klassisk / jaktstart, vant han en suveren seier. Alsgaard og Estil delte sølvet etter en forrykende spurt. Og Per Elefsson ble nummer 3.

Alsgaard og Estil fikk tilsendt gullmedaljene et halvt år etterpå. Hvor morsomt er det? Ingen jubel, ingen fordel av nye sponsoravtaler, ingen gledesrus der og da. Og Per Elefsson ødela resten av karrieren sin da han ble ”sprengt” i et forsøk på å følge Mühlegg på åpningen av 50 kilometeren.

Hvor mange medaljer har ikke norske og svenske skistjerner, ikke minst jentene, tapt til sine russiske konnkurrenter på 90-tallet? De resultatlistene tror jeg hadde sett helt annerledes ut, om de ble skrevet på nytt i dag.

Lurt trill rundt

Publikum og TV-seere ble lurt trill rundt. Den gang lot jeg meg ikke lure. Jeg var sikker på at Mühlegg var dopa, og det tror jeg de fleste som deltok i OL også var. Men det er usportslig å anklage en konkurrent for doping, så lenge det ikke foreligger en positiv dopingprøve.

Ingen er så suverene, ikke en gang Bjørn Dæhlie i sine velmaktsdager, at de kan vise til det Mühlegg gjorde. Noen få har vist samme suverenitet, som Floyd Landis da han rett og slett syklet fra hele feltet på en avgjørende Tour-etappe. Dagen før hadde han ligget langt bak teten. En kraftig injekson av ulovlige midler var det eneste som kunne redde hans Tour. Så bla han da også tatt på den etappen da han viste overmenneskelige dimensjoner. Kjennetegnet på dopere er da også svært ofte at de er suverene i forhold til resten av feltet.

Det minst farlige med doping er at utøverne står i fare for å ødelegger sin egen kropp. Det går bare utover utøverne selv. Det verste er de som egentlig skulle hatt seieren, som har lagt ned tusenvis av treningstimer og slit, men ikke får stå på toppen av seierspallen fordi det er juksemakernes plass.

 

Rekk opp hånden den som ikke er dopet?

Det skulle vært interessant å vite hvilken plass som tilhørte den første rene utøveren de sju gangene Lance Armstrong vant Tour de France. Var det egentlig 17. mann som skulle vunnet? Eller 29. eller 48. mann? Kanskje må vi helt ned på 70-80 plass for å finne den første dopfire syklisten i Tour de France på begynnelsen av 2000-tallet?

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Espen Utaker. Gå til den siterte teksten.
Jeg innrømmer glatt at jeg har vært naiv og ønsket å tro det beste om våre egne idrettsutøvere. Nordmenn flest blir beskyldt for å være litt naïve, godt beskyttet vi har vært for juks og tjuvtriks I vår lille boble langt mot nord.

Hvis det er mulig å forestille seg et svar på dette er min antagelse at de bruker maksimalt av det de kan med lovlige midler - hva nå det måtte være. Astmamedisin er en type preparater som jeg forstår det brukes en del av. Er astma mer utbredt innen toppidretten enn ellers i samfunnet?

I tillegg er det umulig å utelukke at det er ulovlige midler med i bildet.

Var det ikke Bjørn Dæhlie som innredet noen rom i sitt hjem som høydehus mens det ikke var tillatt som tiltak i Norge? Man innreder sitt hjem som man vil, selv som langrennsløper.

Kommentar #2

Espen Utaker

298 innlegg  459 kommentarer

Medisiner og gode ski

Publisert rundt 8 år siden

Ja, det er et faktum at en del av langrenns-toppene bruker astma-medisin, kanksje flere enn de som faktisk har behov for det.

Jeg har hørt det er sagt at heldigvis har det vært doping i langrenn. Det har gjort at flere generasjoner har hevdet seg, og det har blitt en mer spennende idrett, men det er neppe så gøy for rene utøvere som blir slått.

Doping er en ting, men det er jo andre ting som er sterkt urettferdig. Norge bruker utrolig mye penger på smøretrailer, glidprosjekt osv, mer penger enn de små langrenns-nasjonene noen gang får mulighet til. Er det etisk riktig eller bør alle ha tilgang til samme servicemenn og smøreteam?

På 90-tallet reiste Norge langrenns-kjerringa. Plutselig vant vi "alt". Noen synes vi ble mistenkelig gode, noe også Gilberg skrev en kommentar om før jul i Vårt Land. Svaret var den gang ikke doping, men steinsliping av ski. En kunne fort tjene 30 sekunder til ett minutt på et par gode og riktoige slipt par på en 15 km. Det var en hemmelighet ingen andre nasjoner fikk nyss i, før etter et par sesonger. Burde Norge fortelle om sitt hemmelige våpen? Bør ikke alle stille med like gode ski på startstreken? Er det ikke først da man får en rettferdig konkurranse?

1 liker  
Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Espen Utaker. Gå til den siterte teksten.
På 90-tallet reiste Norge langrenns-kjerringa. Plutselig vant vi "alt". Noen synes vi ble mistenkelig gode, noe også Gilberg skrev en kommentar om før jul i Vårt Land. Svaret var den gang ikke doping, men steinsliping av ski. En kunne fort tjene 30 sekunder

Dette skjedde etter et prestasjonsmessig dårlig åttitall, hvor norske utøvere kom hjem uten edelt metall i bagasjen. Husker jeg ikke feil rommet åttitallet et par OL som ble karakterisert som tidenes værste fra norsk synspunkt.

Du driver likhetstanken for langt, Utaker. Utøverne er like, utstyret stort sett likt. Det som passer for faren passer nødvendigvis ikke for sønnen. Til sist blir det et spørsmål hvordan man nyttiggjør seg sine muligheter. Det er ikke mulig å dra skillelinjer som blir relevante i denne sammenhengen. Variablene blir rett mange.

En løper som går på Ritalin til vanlig kan droppe medisineringen et par dager for å få frem dyret i seg. Mulighetene er så mange og avhengig av den enkelte utøvers medfødte og tillærte kapaisteter.

En gang i tiden gikk Grøttumsbråten 7 mil for å komme til start i 5mila, før han gikk de samme 7 mil hjem igjen. I dag er utøveren spisset på en annen måte. De hadde sikkert slått Grøttumsbråten uansett i dag. Det er ikke feil å ha forskjellig utstyr etter som man har mulighet til det. Den konkurransen kan ingen stoppe. Men konkurransen om best kjemi bør stoppe.

Kommentar #4

Pål Georg Nyhagen

222 innlegg  1811 kommentarer

Norske inflatoriske selvbilder som uttrykk for HVA?

Publisert rundt 8 år siden

Hva kommer det av at vi nordmenn, ikke minst representanter i mediene, i en så utpreget grad alltid har ment å være verdens moralske unntak og fyrtårn? "Det er typisk norsk å være god" sa Gro Harlem Brundtland. Hennes ord her har etter hvert fått en utvidet betydning: Det som er typisk er vel å tro dette om oss alle uansett sammenhenger? Og nåde den som forteller nordmenn at den norske keiseren tidvis er uten klær. USAs ambassadør Ben Whitney sa det forbudte: "Nordmenn tror oppriktig at det er noe arvelig godt ved det å være norsk". Videre hevder ambassadøren at nordmenn har problemer med å takle kritikk, og at vi mener at de som ikke er enige med oss er på moralsk ville veier.

Korrupsjon, svindel, doping, etc var noe som foregikk i alle andre land; ikke hos oss her i det gode og snille Norge, må vite. Her i landet har vi kontroll på rett og galt, rettferdighet, sosiale ordninger, vidsyn og utsyn. Men hva gjelder innsyn og innsikt svikter det visst til tider?

Det er godt å være en ansatt i dette landet: gode arbeidsvilkår kombineres med et sterkt sosialt sikkerhetsnett og fokus på inkludering. Likevel har vi verdens sykeste arbeidsliv i følge OECD. Har oljerikdommene, gode norske velferdsordninger og bekvem fjernhet til utfordringer og lidelser andre land må leve med bidratt til å gjøre oss selvgode og noe bortskjemte?

Kommentar #5

Fredrik W. H. Steensen

101 innlegg  846 kommentarer

Jeg tror jeg har levd i en annen verden...

Publisert rundt 8 år siden

Det har alltid vært doping i idretten, også i Norge, på samme måte som vi har hatt en ufattelig evne til å ikke se at Norge også har hatt korrupsjon og svindel. Likevel vil jeg understreke at alt for mange vinterutøvere er avhengig av astma medisin for å kunne fungere normalt, de har kuldeastma. Kanskje ikke alle, men jeg tror de fleste absolutt har astma, det har jeg hørt på trening og i renn.

Dog forstår jeg at jeg har levd i en annen verden enn mange når de ikke tror det har forekommet doping i forskjellige former i Norge, også innen idretten. Jeg har med smerte sett venner dø på grunn av dopingbruk, bruk av prestasjonsfremmende midler. Og det som sjokkerte meg var at pressen og idretten i så liten grad tok tak i problemene som var for 20+ år siden, når problematikken var så tydelig.

Nei, Norge har ikke så mye å skryte av i så måte. Vi var kanskje ikke verst, men vi var med i denne galskapens lek. Jeg minnes bare dem som forsvant så alt for tidlig på grunn av ønsket om å bli best, hvor alt vi har i dag er en grav å gå til.

Mvh Fredrik+ 

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere