En livssynsåpen skole

Et flertall i kultur- og utdanningskomiteen sier mener at det ikke er naturlig å etablere særskilte rom for religiøs aktivitet i skolen. Samtidig peker flertallet, etter initiativ fra KrF, for første gang på at skolene skal kunne låne ut et ledig klasserom, bibliotek eller kantine til elever som ønsker å samle seg på religiøst grunnlag.

Hvis dette blir vedtatt i dagens bystyremøte, vil det være et svært viktig signal til ledelsen ved Oslos skoler om at det skal legges til rette for kristne skolelag og andre elevaktiviteter med religiøst utgangspunkt. Arbeiderpartiet mener ikke at bystyret går imot at bystyret skal vedta en slik presisering.

Under er mitt og KrFs innlegg i saken.

Erik Lunde, bystyrerepresentant (KrF)

Ordfører,

Det er bred enighet om at det ikke er hensiktsmessig at det etableres
særskilte rom forbeholdt religiøs elevaktivitet i Oslo-skolen. Det
sentrale temaet i denne debatten er derfor ikke spørsmålet om
bønnerom, men om det skal være rom for at elever i Oslo-skolen
fortsatt skal kunne drive elevaktivitet på religiøst og livssynsmessig
grunnlag.

Oslo-skolen har lang tradisjon for å la kristne skolelag holde
andakts- eller bønnesamlinger på skolen. På Oslo katedralskole låner
for eksempel det kristne skolelaget skolens bibliotek til andakt og
bønn bibliotek en morgen hver uke. I en by som i stadig økende grad
preges av religiøst mangfold, er det naturlig at også elevgrupper med
annen religiøs tilknytning ønsker å samles. Det burde være selvsagt at
disse behandles på akkurat samme måten som kristne elever.

Så lenge disse samlingene er elevinitierte, frivillige og skjer på en
måte som ikke går på bekostning av undervisning, orden og skolens
sosiale miljø – bør det utvises stor romslighet overfor denne typen
aktivitet. Ja, vi bør legge til rette for og verdsette den – akkurat
som vi verdsetter andre former for elevaktiviteter- og initiativ.

Av en eller annen grunn ses imidlertid mange med stor mistenksomhet på
religiøse elevaktiviteter. Noen frykter ekstremisme. Til det er det å
si: Rektorene i Oslo-skolen vil ha full anledning til å gripe inn mot
aktiviteter som har en usunn form.

Men man blir ikke ekstremist av å be. Hvis vi ønsker en inkluderende og mangfoldig offentlig skole, må vi akseptere at religion- og livssynsfrihet også gjelder skolebarn. Vi må tåle at noen går mot strømmen, og også viser sin religiøse og livssynsmessige tilhørigheten innen skolens ramme.

Det er dessuten langt større grunn til å bekymre seg over at den
voldsromantiske politiske organisasjonen Tjen Folket holdt stand på
Sogn videregående skole 6. september i fjor, enn at noen unge muslimer
vil vende seg til Mekka på Hellerud.

Den offentlige skolen skal favne alle og ikke drive forkynnelse, men
skolen skal heller ikke være noe religionsfritt rom.

Når forslagsstiller Fremskrittspartiet skriver at "skolen er og skal være en sekulær
møteplass for barn og unge" og SV i sine merknader snakker om en
"sekulær fellesskole", vil KrF markere uenighet.

Skolen skal være et sted der elevene lærer om vår kristne og
humanistiske arv og det stadig voksende religiøse mangfoldet i denne
byen. Skolen bør bidra til at elevene blir kjent med hverandres
religiøse tradisjoner og høytider.

KrF mener at Oslo-skolen må være et sted der det skal være takhøyde
for religiøst mangfold, elevene kan vise sin religiøse identitet
gjennom å bære religiøse symboler og plagg og der elever kan gå sammen
om å arrangere andakts- eller bønnesamlinger. Elevers religiøse
identitet må møtes med romslighet, ikke mistenksomhet.

Ordfører, vi trenger ikke en sekulær, men livssynsåpen Oslo-skole.