Verdidebatt

Etiske overveielser og NRKs særposisjon

NRK har faktisk i PFU blitt dømt flere ganger enn riksavisene og TV2 til sammen. For tredje år er NRK mediebedriften med flest fellelser i Pressens Faglige Utvalg. Og: Ordet "verdighet" har i dag kun en eneste betydning; nemlig kredittverdighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For tredje år er altså NRK mediebedriften med flest fellelser i PFU. NRK er også bedriften med flest klager – nemlig 47.

Eksempler:

Ref.: http://www.aftenposten.no/kultur/NRK-felt-oftere-i-PFU-enn-riksavisene-og-TV-2-til-sammen-7101168.html

http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.10881814

Ut over denne saken med Romkvinnen: Videre har NRK til tider kommet dårlig ut hva gjelder valgkampdekninger. Eksempel: Kristin Klemet skrev i august 2010: "Mandag hadde Dagsnytt 18 besøk av en svensk dame som hadde skrevet en bok om hersketeknikker. NRKs programleder virket veldig interessert og brukte intervjuet bl.a. til å lære hvordan hun selv, på en konstruktiv måte, kunne avsløre hersketeknikker hun selv kunne bli utsatt for som ansatt i NRK. Tirsdag hadde Dagsnytt 18 et innslag om en rapport og kronikk som Eirik Vatnøy i Civita har skrevet. Den inneholder en kritisk analyse av deler av NRKs valgkampdekning  i 2009. Men denne dagen var ikke NRK like interessert i å avsløre hersketeknikker. Tvert om. Arne Strand ble innkalt, slik at han, på sitt sedvanlige vis, kunne bruke alle de hersketeknikkene han ville for å sable ned all kritikk, både av NRK og av den kommentartorvirksomheten han driver selv."

NRK har dessverre altså en tendens til å opptre med to ansikter: Et åpent og bydende hvor de gir oss brød og sirkus, og et annet hvor poltiske agendaer blir trumfet frem uten hensyn til hverken kritikk eller sårt tiltrengt balanse. I praksis viser det seg altså ikke sjeldent at den konforme staben i NRK Nyhetsdiv. ser og viser det de VIL se/vise, og de ser ikke (unngår å se på) det de IKKE vil se og formidle. I verste fall blir det dessverre slik: Hendelser benyttes for å fremme en agenda. Vinklinger, intervjuobjekter, data som selektivt hentes, tiden som benyttes, m.m. alt dette blir viktige ledd i det filter hendelser filtreres gjennom før det kommer som "nyhet" på TV-skjermen.

NRK har et klart ansvar qua allmenkringkaster og lisensinnkrever. Men min påstand er at de ikke tar det seriøst. De har for ekempel omdefinert begrepet "allmennkringkaster". Tidligere ble dette begrepet forstått slik: Alle grupper i samfunnet skulle ivaretas og lyttes til. Både hva gjelder aldersgrupper, interesser og kulturell tilhørighet, m.m. Såkalte "sære programmer" var et pre; og tyder på kvalitet og nettopp allmennkringkasterens tilretteleggelse for alle.

blir slike programmer kalt "stoppere" internt. De stopper altså flyten og oppmerksomheten fra flere. I dag er begrepet "allmenkringkaster" omdefinert til at så mange som mulig skal omfavnes av ett program. Hvert program skal favne så mange som mulig. Hvilket ender i forflatning, kjapp- kjapp-presentasjoner, kommersialisering og at vi ´skal more oss til døde´. Tittelen på Neil Postmans bok, for øvrig. Sitat fra denne:

"Vår politikk, religion, idrett, utdannelse, nyhetsformidling og handel er forvandlet til samstemte vedheng til underholdningsindustrien, stort sett uten protester, faktisk uten at det har vakt særlig oppsikt blant folk flest. Følgen er blitt at vi nå er et folk som står i fare for å more seg i hjel." Hans utgangspunkt er TV-mediet og han slår fast at alle budskap innenfor kulturen blir tilpasset den flyten som preger dette mediet. Den kunnskapen og de budskap som ikke passer til å bli formidlet via TV, får derfor langt mindre å si i samfunnet. Resultatet er at alt blir performance, og det er dette som truer våre demokratiske samfunn i dag. Det er de kommersielle kanalane som m.a.o. legger premissene for hvordan NRK forstår seg selv og legger opp sine programmer. De er dermed intet alternativ lenger, men kun enda en kanal som lett glir inn i samme skuff som de andre kommersielle aktørene. De får i pose og sekk: Både tvangsinndrevet lisens som garanterer lønninger og programsatsinger, samt presentere kjapp-kjapp- underholdning og nyhetsprogrammer som en og annen gang dessverre blir en del av den virkeligheten de mener å rapportere fra. Politiske agendaer kan dessverre skjemme.

Samme beklagelige utvikling skjedde i England. Men BBC ble for ikke lenge siden av myndighetene pålagt å vende seg bort fra denne kommersielle trenden og igjen ta sin rolle som allmennkringkaster seriøst, slik det opprinnelig var ment: Hvis ikke ville lisensordningen endres. Det var ikke lenger ratingen som var viktigste referanse for hva som skulle anses som BBCs oppgaver. Størst er altså ikke nødvendigvis best; kvantitet og kvalitet er altså som kjent to helt forskjellige begreper.

Når først etikk er på dagsorden bør det være tillatt å se NRK også i en større sammenheng. Vi lever i dag i en helt annen virkelighet enn da NRK ble startet og fortsatte i flere tiår. Landet trengte en egen radio- og TV-kanal og måtte bygges opp. Lisensbetaling var også et must. I 2013 lever vi i en totalt annen medievrikelighet. Ikke bare har vi en rekke kanaler å velge mellom, men TV er også tilgjengelig via andre platformer - gratis. Å måtte tvinges til å betale én radio- og TV-kanal for å få lov til å se på de andre kan ikke anses som riktig: Det er som om vi alle ble tvunget til å abonnere på Dagsavisen for i det hele tatt å kunne få tilgang på Vårt Land, Dagbladet, Aftenposten etc. Selvsagt betaler vi for de andre kanaler via reklame, men vi belastes ikke for kr 3000 i to vendinger årlig for det; det blir relativt sett via umerkelige mikrotillegg via prisen på varene vi kjøper i butikkene. Og ikke blir vi nektet tilgang på noe i butikken om vi kjøper andre varer enn de det reklameres for.

Videre: En radio- og TV-stasjon, NRK, tvangskrever altså inn og får over 5 000 000 000 kr i året, altså ufattelige fem milliarder (!), i året for å drifte sine virksomheter. Og her bør det være lov å se på fordelingspolitikk i forhold til hva som anses som vesentlig og riktig ut fra blikkene på medmenneskers behov i samfunnet; de som sjelden har ordet og kanaler for oppmerksomheten i sin makt - for eksempel de fattige, de eldre, minstepensjonister og de uføretrygdede. Behovene vi skal avhjelpe bør vel ha en prioritert rekkefølge i forhold til når og hvordan de blir tilfredsstilt? Det er jo ellers så inderlig lett å tåle og argumentere for ordninger vi takler godt selv og det vi ikke rammes av?

Eksempel: Vi har et uakseptabel fattigdomsproblem som ville ha vært løst om tilsvarende 5 milliarder i året (!) heller hadde blitt benyttet på konstruktiv måte her. Vi har mer eller mindre krise i helsevesenet. Flere lider i køer og enkelte dør på sykehusene sågar pga av mangler på ressurser etc. Skoler forfaller her og der: Referanser er legio. Disse sektorene hadde også blitt langt bedre om det var de som fikk 5 milliarder årlig (!). Og slik kan vi vel fortsette.

Poenget er at slik medieverden er og utvikler seg blir det galt å tvangsinnkreve slike mengder av milliarder til en radio- og TV-kanal. Lisensen er en anakronisme fra den tiden Norge hadde behov for å bygge opp sin ene statskanal.

Til slutt: Journalister kan jo med letthet forsvare en lisensordning som rammer minstepensjonist som milliardær like mye: Journalistene har jo frilisens som del av de frynsegoder de har med arbeidsgiver. Mens alle andre må nesten ut med 3000 kroner i året til NRK; enten man liker kanalen eller ikke. Også NRK-journalisten har gratis lisens: Den fast ansatte NRK-journalisten har frilisens pluss et gratis avisabonnement; dvs indirekte betalt av oss andre via lisensen. Jeg har for eksempel en mor på langt over 80 år som må velge mellom avisabonnement eller NRK-lisensen årlig. Hun har ikke råd til å ha begge parallellt. Men hun velger altså NRK-lisensen. Dvs til syvende og sist betaler hun, minstepensjonisten, også ut over sin egen for den godt betalte NRK-ansattes NRK-lisens og avisabonnement... Videre er det vel lett for de NRK-ansatte å streike (slik at det rammer kundene) for høyere lønn når det er kundene som først må akseptere at program faller ut i streikeperioden- og deretter så får økt NRK-lisens som konsekvens? Å betale lisens er også blant de NRK-ansatte å anse som en solidaritetshandling: Hadde de ansatte betalt lisens ville NRK kunne ha beholdt over 30 stillinger i året, eventuelt utvidet staben, som de alltid hevder er "underbemannet". Noe å tenke over når den enkelte der får beskjed om å gå grunnet nedskjæringer? NRK-journalisten anser seg som representant for et alternativ; nemlig den lisensfinansierte mediebedriften NRK. Like vel viser de til de kommersielle kanalene, når de skal begrunne sine lønnskrav. Altså er det de kommersielle bedriftene, med den usikkerhet som rår der grunnet manglende lisensinnkrevinger,  som faktisk er det som styrer NRK-journalistenes selvforståelse og den lisens som til syvende og sist blir bestemt.

Man burde se nærmere på den finske løsningen: Etter over 80 år med kringkastingsavgift i Finland er det slutt fra 2013. En differensiert skatteordning, dvs man skal betale etter inntekt, skal erstatte tv-lisensen. TV-Skatten vil som nevnt variere ut fra inntekt og formue.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt