Obamacare og røykere

Iflg. Russia Today  26.01.13 kan en 60 år gammel røyker bli ilagt tilleggspremie på USD 5 100 som ved kurs 6 NOK/USD gir en årlig tilleggspremie på NOK 30 000 dvs. NOK 2 500 pr. mnd. Iflg. teksten omtales det 50 % tilleggspremie for røykere hvilket skulle innebære at grunnpremien utgjør NOK 5 000 pr. mnd.

Ordinært ville jeg vel unngått å referere en kilde som Russia Today. Merkelig nok har de utviklet en propagandaliknende form som er påfallende lik hine presseoppslag i Sovjetunionens dager. Deres USA fiendtlighet er fullt ut på høyde med forholdene under den kalde krigen slik at det er ikke uventet at RT hiver seg løs på påstått usosiale konsekvenser av Obamas helsereform. I tillegg er vel røykevanene blant russere fortsatt så omfattende at vel hver bidige russer ville bli underlagt Obamacares røyketillegg. Man aner derfor at denne saken er særdeles kjærkommen for å formulere saftig USA kritikk.

Kan Norge lære noe av prisdifferensieringen i Obama care? Våre sosialdemokratiske politikere får jo nærmest tårer i øynene når de forteller om den fortreffelige skandinaviske velferdsmodellen. Statsminister Jens Stoltenberg bare fryder seg når Stein Erik Hagen må betale NOK 11 mill i formuesskatt til den norske felleskassen.  Hagen betaler åpenbart mer inn til det offentlige enn hva han noen gang vil motta i ytelser. Er dette så veldig heldig når samtidig nordmenn flest ikke har peiling på hva f. eks. helsetjenester koster? Nordmenn blir dermed ganske uvitende om konsekvensene av deres valg av livsstil.

Norsk helsevesen har i tillegg store problemer med å levere de tjenester markedet etterspør. Kødannelsen på ulike hold er uholdbart stor. På mange måter kan en vel si norsk helsevesen har åpnbare likhetstrekk med en sovjetkommunistisk planmodell. Markedet mangler. Alt er sentralstyrt. Da helseministeren la ut fastlegeforskriften på høring vinteren 2012 inneholdt forslaget en bestemmelse om at alle fastleger skulle være tilgjengelig på telefonen innen et visst antall sekunder. Av en eller annen grunn er det ikke nødvendig å regulere bankenes svartider på samme måte. De har svære callsentere av den enkle grunn at de tjener penger på å være tilgjengelige. Norske fastleger tjener mest penger på HELFOs refusjonsordninger. Det er regulert i forskrift hvordan fastlegene tjener penger, og de tjener tydeligvis ikke mye på å svare syke pasienter på telefonen. Hva gjorde helseministeren med det? Jo, hun forslo å regulere det i en ny forskrift. Dette er sovjetkommunisme i et nøtteskall. Hun våget ikke å ta debatten om friere prisdannelse for fastleger og å la konkurransen i almenlegesystemet bidra til at alle almenleger kunne tjene penger på å være tilgjengelige og yte pasientene den service de etterspør.

Kan Norge lære noe av det amerikanske helsesystemet? Jeg tror definitivt det. Norske politikere er alt for kjappe til å kritisere USAs helsevesen fordi de er fullstendig opphengt i at helseforsikringen i USA i dag er frivillig. Men selv om bare 80 % av amerikanerne har helseforsikring så bruker hele USA mer på helse pr. innbygger enn hva vi gjør i Norge. Det gjør de helt frivillig. I Norge har vi en sentralstyrt modell som ikke klarer å levere alt vi etterspør. Da blir det nærliggende å spørre seg om vi også i Norge ville ha brukt like mye på helse som i USA om vi bare hadde utviklet et mer åpent markedssystem?

Høyre og Frp ønsker privatisering av helsevesenet, men de er veldig diffuse på hvor de vil. Vi hører om litt privatisering her og litt privatisering der. Men så drukner resten av privatiseringsperspektivet i en rad detaljforslag. Men skal vi få et bedre helsevesen i Norge tror jeg ikke vi kommer utenom å diskutere betydelige økonomiske reformer der marked og økonomiske insitamenter er sentrale begreper.

Hva om sykehusene ble omdannet til AS og hver kommune via en mer markedstilpasset samhandlingsreform kjøpte inn sykehustjenester i form av leveranseprogrammer? Da kunne kommunenes innkjøper fokusere på leveranse og kvalitet alene, mens sykehusets eiere måtte forhandle med sine ansatte om arbeidstid, lønn osv. Hva om spesialistlegene og almenlegene også ble omdannet til private foretak som også mottok betaling fra kommunens innkjøpsordning gjennom den markedstilpassede samhandlingsreformen?

Og kunne kommunen operere som et forsikringsselskap? De har en forsikringsmessig forpliktelse til å skaffe egnede helsetjenester til veie for enhver innbygger som har et faglig avklart behov. Kunne de i visse tilfeller da avtale med pasienten at vedkommende selv handlet med sykehuset? La oss si at pasienten står overfor en operasjon som på et standard norsk sykehus er kakulert til å koste NOK 800 000. Beløpet godskrives pasientens konto. La oss videre si at pasienten har mulighet til å få utført samme operasjon på et utmerket sykehus i Polen for halve prisen dvs. NOK 400 000. Pasienten stilles fritt til å velge mellom det norske og polske sykehuset. Hvis pasienten velger Polenalternativet kan han/hun innkassere hele besparelsen på NOK 400 000 på egen konto. Trolig er prisnivået i Norge så mye høyere enn i alle andre land at vi ved denne ordningen kunne ta unna for sikkert 99 % av helsekøene i Norge uten å investere en krone i norske sykehus. Om ikke køene kunne fjernes på dagen, tipper jeg at det iallfall ikke ville bli snakk om lang tid før helsekøene i Norge var forsvunnet.

Videre ser jeg for meg at kommunenes innkjøpere kunne skaffe almenlegeleveranser levert av helsekonsern bestående av både almen- og spesialistleger. Videre at de også kunne tilby utredningsløsninger der f. eks. et blodprøveresultat kunne foreligge i første konsultasjon og danne grunnlag for et mye raskere behandlingsopplegg videre.

I mine øyne har vi mye å vinne på å slippe vesentlig mer marked inn i norsk helsevesen. Ettersom Obamacare åpner for en viss prisdifferensiering på røykere, tror jeg vi også bør se nærmere på USAs helseforsikringssystem. Der har vi åpenbart mye å lære.

Dersom vi åpner for mer direkte betalte helsetjenester via en obligatorisk forsikring, vil vi også kunne redusere andre skatter med et tilsvarende beløp. Det ville lette skattepresset på det registrerte arbeidsmarkedet bl.a. norsk konkuransutsatt virksomhet. Gevinstene av mer marked i helsesektoren vil dermed bli større enn gevinstene vi oppnår i helsesektoren isolert.