Dan Lyngmyr

210

Dagbladets frykt for unge kvinners ( og menn`s) refleksjon.

Noen betrakter abortloven som et nødvendig onde. Andre ser på dagens lov som et ubetinget gode. Abort er og blir et etisk dilemma for mange.

Publisert: 26. jan 2013

En av Dagbladets fremste profiler, Marie Simonsen, er åpenbart svært ubekvem med tanken på nye runder med kamp for det ufødte liv, i sin kronikk ”aborten i rommet", 23 januar 2013.

Frykten er at nye generasjoner kvinner og menn, på egenhånd, uten Dagbladets  veiledning, skulle komme til å reflektere over det etiske dilemmaet som dagens abortlov  og annen kontroversiell behandling representerer .

http://www.dagbladet.no/digital/a/?p2=416819d2634606377

Hva gjør det med et samfunn om det ufødte livets verdi ikke kan diskuteres åpent? Er det riktig overfor nye generasjoner, bare å fastslå retten til abort og rettighetsperspektivet slik Dagbladet og Marie Simonsen gjør, og på den måten forsøke å forhindre at nye generasjoner kvinner og menn utfordres i dette og lignende spørsmål ?

Er det ikke nødvendig å reflektere over livets verdi  - til tross for dagens abortlov - og paradoksalt nok, når f,eks arvelovens §5 omtaler fosteret som et selvstendig individ med arverett, eller straffelovens § 241 som gir fengsel i inntil 4 år for den som forvolder et fosters død ?

I Dagbladets verden, åpenbart ikke !

På mange måter er det trist å registrere med hvilken intensitet og forakt man kaster seg over f. eks fastleger som gjerne vil fortsette å praktisere samvittighetsfullt etter sin dype overbevisning.

Frykten for etisk refleksjon rundt provoserte svangerskapsavbrudd , drukner i en forestilling om at retten til dette er hugget i stein, evig uforanderlig, og derfor bør være utdebattert. Det samme er den totale avvisning av fastlegenes rett til å praktisere reservasjoner mot visse typer etisk kontroversiell behandling. Dessverre er Dagbladets omgang med sannheten i slike spørsmål tøyet til det ytterste, i et forsøk på å fremme egne synspunkter.

Simonsen viser i sin kronikk til det tilsynelatende nøytrale utsagnet ”Flere klager på fastleger som blant annet har nektet å henvise pasienter til abort”, som begrunnelse for Helse og Omsorgsdepartementets såkalte presisering av loven i 2011.

Sannheten er at på det tidspunktet presiseringen fra Helse og Omsorgsdepartementet kom,  så meldte f.eks VG- nett om at hverken Helse og Omsorgsdepartemetet,  Helsetilsynet, eller Helsedirekoratet, kunne fremlegge dokumentasjon på at dagens praksis var problematisk.

Å underslå  fakta i saken ville mange kalle dette. Trist nok.

Et påfallende trekk ved debatten var at det fra myndighetenes side ikke ble dokumentert i hvilket omfang - den inntil da aksepterte praksis - hadde skapt av vanskelige forhold for pasientene. Den egentlige årsaken til den manglende dokumentasjonen måtte derfor - med stor sannsynlighet - være at praktiseringen av reservasjoner rent faktisk ikke utgjorde noe problem. 

De undersøkelser som er gjort i ettertid viser at det er 187 ansatte ved norske sykehus som har reservert seg mot å delta ved abortinngrep. Foruten dette, utgjør antall fastleger som ønsker å reservere seg, av landets ca 4800 fastleger, omkring  200- 250.(Min påstand) 

For øvrig representerer helsevesenet i Norge rundt 300 000 ansatte.

Men, spørsmålet har slått meg.

Frykter Dagbladet og Marie Simonsen, at nye generasjoner kvinner og menn på egenhånd skulle komme til å reflektere over det etiske dilemmaet som dagens abortlov og annen etisk kontroversiell behandling representerer ?

Uten tvil, ja

Kommentar #1

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Noen betrakter abortloven som et nødvendig onde. Andre ser på dagens lov som et ubetinget gode. Abort er og blir et etisk dilemma for mange.

Ja, det er med stor sorg at abort er såpass alminnelig og sett på som fornuftig om det liksom ikke passer akkurat nå å få barn. 

Det finnes selvfølgelig alvorlige tilfeller hvor abort er nødvendig om det står om livet på ett eller annet vis men hvilket liv står det om. Og på hvilken måte. La oss ta i dyreverdenen, hvem vil man redde om det står i mellom ett føll og føllmoren? Hvilket liv ønsker menneskeheten å ære/ ta vare på? Hva betyr noe egentlig? Seg selv først, så seg selv så man kan få barn, for seg selv?

Jeg tror generelt abortdebatten og holdningnene der omkring ikke tar tak i det som egentlig er rett. Man unngår det for det smaker ikke/ passer ikke inn i denne verdens ferd/ retning.

Jeg ser generelt på abort som en ubetinget egoistisk blind handling uten fotfeste i virkeligheten og ei heller med noen form for nestekjærlighet. Rett og slett, desverre falskhet og feighet.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere