Det politiske spillet i Israel begynner for alvor etter valget

Selv etter israelske forhold, har valgkampen som ender i kveld vært preget av usedvanlig mye støy, posisjonering, og personlige intriger. Til sammenligning har valget fått relativt lite oppmerksomhet i internasjonale media.

Dette kommer av at det både virker og er forvirrende. Som Karin Abraham påpeker, gjør de mange små- og særpartiene i Israel at selve valget er en milepæl som skiller mellom en forvirrende valgkamp og like forvirrende regjeringsforhandlinger.

Meningsmålingene gir en god antydning for størrelsesforholdene, men forhandlingenes utfall- vil i stor grad være avhengig av fordelingen av enkelte seter.  Det dreier seg ikke bare om å få parlamentarisk flertall for det som helt sikkert vil bli en koalisjonsregjering, men også å sikre litt arbeidsro for politikk som like sikkert vil være omstridt, både i og utenfor Israel.

Dette kan vise seg å være umulig: særpartiene er uforsonlige om saker som får stadig mindre oppslutning utenfor særpartienes egne kretser, mens mange av de store problemene er - som vår egen rabbiner Michael Melchior påpeker - blitt utsatt til perioden vi nå skal inn i.

I stedet har overskriftene dreid seg om radikale, populistiske uttalelser fra de ytterliggående fløyene og Netanyahus kampanje om (den høyst reelle) trusselen fra Iran. en utbredt oppfatning er at israelsk folkeopinion blir mer høyreorientert, men slik er det nødvendigvis ikke. Mye av det vil bli avklart i valgresultatene, men det er også dette: mye av det som i Norge oppfattes som voksende uforsonlighet overfor palestinerne er i virkeligheten resignasjon. Status quo i forholdet til palestinerne er ubehagelig, moralsk problematisk, og pinlig internasjonalt, men det synes for israelerne likevel å foretrekke fremfor noe annet alternativ.

Til sist kan det være at det viktigste valget vil falle på Netanyahu, og det kan være mellom å:

- Være en statsmann med visjoner, som inngår koalisjoner med (andre?) moderate krefter for å pragmatisk, langsiktig, og modig angripe Israels mange alvorlige problemer, eller:

- Være en politiker som alltid er i valgkamp, alltid opptatt av å holde på makten, og alltid villig til å inngå kompromisser for å holde sin regjering flytende.

Det er kanskje lett å lese mellom linjene hva jeg håper på. Mye vil avklares i forhandlingene i ukene (og månedene?) etter valget.