Dagfinn Stærk

1

Minoritet, jeg?

Artikkelen til min sønn Bjørn om konservative kristne har fått mye positiv omtale. Det er velfortjent.

Publisert: 20. jan 2013

Ved å bruke merkelapper folk flest forstår har Bjørn gitt et sympatisk innblikk i det han kaller den skjulte minoriteten, konservative kristne i Norge.

I tilfelle noen lurer på det, så har Bjørn i sitt arbeid med artikkelen hele tiden vært i god dialog så vel med sin far som med sin svoger. Når vi tre samles, har vi i det hele tatt mange interessante samtaler. Ingen hissige, konfronterende diskusjoner. Vi liker å lytte til hverandre og lære av hverandre, og ingen av oss tar heller skade av å bli motsagt. Til jul hadde jeg bedt Bjørn plukke ut et par bøker for meg om klimaspørsmål. Hans ønske fra meg var en god bok om Hans Nielsen Hauge. Begge fikk vi våre ønsker oppfylt, og begge leser vi bøkene med stor interesse.

Men hvordan er det så å være en konservativ kristen, en slags skjult minoritet? Som Bjørn senere har presisert, vil jeg og mange likesinnede beskrive oss selv med litt andre ord. Men jeg kan godt ta utgangspunkt i disse begrepene.

Konservativ kristen, jeg? Da ser jeg for meg en gruppe som av gammel vane krampaktig tviholder på noe nedstøvet og lukker øyne og ører for fri tenkning og kritiske innvendinger. Men en slik form for konservatisme tiltaler ikke meg. Tvert om. Jeg verdsetter kunnskap, kritiske spørsmål og selvstendig tenkning. Det er nettopp det som har gjort meg så trygg på det jeg for min del heller foretrekker å kalle klassisk kristendom.

Minoritet, jeg? I det norske samfunn – ja. I det internasjonale kirkeliv – nei. De spørsmål en del reagerer mest på, er ting som med overbevisning hevdes av de største kirkene i verden. Den katolske kirke, de ortodokse og flere store protestantiske kirker verden over lærer altså ting som norske politikere og kommentatorer ikke synes noe om. Jeg tar det derfor ganske med ro at en del i Norge ser på slike som meg som en sær minoritet. Kanskje minoritet i deres øyne, men like fullt en del av majoriteten blant verdens kirkesamfunn.

Minoritet, jeg? Tvert om. Ved å holde meg til klassisk kristendom følger jeg den tro vi har fått overlevert helt fra Kirkens første århundrer. Ser vi bakover til denne perioden vi kaller oldkirken, ser jeg meg selv som en del av denne kirken. Altså ikke en minoritet i utkanten, men midt i Kirkens tradisjonelle tro. Her, i Kirkens sentrum, trives jeg utmerket.

Men er denne minoriteten skjult? Til tider kan den nok være det. Men for min egen del har jeg lært mye av kirkehistorien. I 2012 utga jeg boken Forsvarsskrift for de kristne, skrevet av Tertullian i år 197. Den gang var Kirken virkelig en liten minoritet. Hadde den da løpt etter folkeflertallet, hadde Kirken raskt forsvunnet i historiens glemsel. Men med slike som Tertullian i spissen sto den åpent fram med sin tro og forsvarte denne offentlig. Nettopp Tertullians åpne trosforsvar har lært meg mye om ikke å kapsle troen inne i et lukket, konservativt rom, men på en redelig måte stå fram i det offentlige samfunn med Kirkens tro.

Bibelen og Kirkens første århundrer ble til i en minoritetssituasjon. Men den Gud som skapte verden, vil også at hans etterfølgere skal gjøre sitt beste for verden. Derfor hører vi i Det gamle testamentet om Daniel som hadde høye stillinger i det hedenske Babylon. Jesus taler om kristne som verdens lys og jordens salt. Ikke gjemme seg i kirke eller bedehus med sin tro, men være synlig til stede blant andre mennesker.

Flittige kirkegjengere som ivrig leser i Bibelen og ber, men ikke er opptatt av samfunnet vi lever i, har isolert seg fra den verden Gud elsker. Jeg ser det som en viktig del av min kristne tro å delta i samfunnsspørsmål, et engasjement som først og fremst har skjedd lokalt. Hvor skal skolen ligge som barna skal gå på? Hvor skal veien gå som vi skal kjøre på? Og hvor skal vi sykle og gå? Skal vi satse på sykehjem eller hjemmesykepleie? Hvor mye midler skal i år bevilges til kirkene? Noen ganger har den kristne tro stor betydning for valgene jeg tar, andre ganger er den ikke så viktig. Men uansett bruker jeg argumenter jeg håper og tror kan vinne gjenklang hos andre, hva de enn tror eller ikke tror på.

Om det er vanskelig å leve med en klassisk kristen tro i Norge i dag? Jeg vet ikke om det er så mye vanskeligere nå enn tidligere. Hver tid har sine egne utfordringer. Lett har det i grunnen aldri vært. Men det går lettere med kjærlighet. Jeg henter stadig inspirasjon fra oldkirken. I år 250 hadde de kristne i Kartago blitt forfulgt for sin tro. Så kom det en pest, og mange i byen døde. De kristnes biskop, Cyprian, samlet da sin menighet og gikk ut for å pleie de syke. Det var ikke lett, men det gjorde det lettere å leve, så vel for de syke som de kristne selv.

Det er en uting når kristne blir for opptatt av alt som er galt i samfunnet. Tertullian var opptatt av at de kristne heller skulle demonstrere troen i praksis. «Se, hvor de elsker hverandre» forteller han at det ble sagt om de kristne på hans tid. Kombinerer vi Tertullians innadvendte kjærlighet og Cyprians utadvendte kjærlighet, får vi en kristendom som er et positivt bidrag til samfunnet vi lever i, selv om de kristne skulle være en liten minoritet. 

Kommentar #1

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Dagfinn Stærk. Gå til den siterte teksten.
Tertullian var opptatt av at de kristne heller skulle demonstrere troen i praksis. «Se, hvor de elsker hverandre» forteller han at det ble sagt om de kristne på hans tid. Kombinerer vi Tertullians innadvendte kjærlighet og Cyprians utadvendte kjærlighet, får vi en kristendom som er et positivt bidrag til samfunnet vi lever i, selv om de kristne skulle være en liten minoritet.

Dette er vel en god essens av sann trosforståelse? Følger en sin overbevisning, så blir en vel lett en minoritet?

Det var en som sa: "Forkynn evangeliet, - om nødvendig med ord"?

Jeg vet ikke helt hvor nødvendig det er å bruke ord? Men jeg har funnet det rikt og spennende at vi kan dele tanker om tro på nett i vår tid, da det er en så stor del av våre liv? Og siden religiøs lære tilsynelatende er årsak til så mye stridigheter i verden, så har jeg kjent på et behov for å belyse vår læreforståelse? - Men det krever en stor varsomhet med ordene. Har jeg trådt over noen grenser, må jeg be om forlatelse.

Ofte i debatten, har tankene mine gått til denne flotte tegningen fra Nils Nybergs hånd. I den rene lille kirken i bakgrunnen, ser jeg det troende individets valg for seg selv. Valg individet på ingen måte kan tre ned over hodet på andre. Da blir det politikk. - Det er et personlig valg.

Mens i den store kirken ser jeg hele samfunnet som vi må forholde oss til. - Den evner vi ikke som individ å forandre. Den består av summen av oss.

Bare noen tanker

vennlig hilsen Mette

Kommentar #2

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Godt skrevet

Publisert over 8 år siden
Dagfinn Stærk. Gå til den siterte teksten.
Minoritet, jeg? I det norske samfunn – ja. I det internasjonale kirkeliv – nei.

Nyttig presisering som også er godt dekkende for min egen selvforståelse. Innledningen på artikkelen gir også et godt innblikk i en (sviger)familie hvis god takhøyde er et varemerke. Takk for det!

Kommentar #3

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Så Stærkt! :)

Publisert over 8 år siden
Dagfinn Stærk. Gå til den siterte teksten.
Konservativ kristen, jeg? Da ser jeg for meg en gruppe som av gammel vane krampaktig tviholder på noe nedstøvet og lukker øyne og ører for fri tenkning og kritiske innvendinger.

Begrepet 'konservativ' kan nok forståes på flere måter. En av disse forståelsesmåtene står beskrevet slik (til slutt) i Gyldendals fremmedordbok (1971): «som tilsikter å bevare en angrepet legemsdel fremfor å foreta et operativt inngrep». Dette var den medisinske forståelsen og vi blir dermed minnet på (dersom vi orker å refektere litt) at Gud er den største lege. Er våre føtter angrepet må vi prøve å lege dem for at hele legemet skal forbli friskt. En amputasjon kan nok forsatt gi oss et godt liv, men er dog mer besværlig enn et legeme på en frisk fot.

Det er i denne overførte (medisinske) betydning jeg forstår begrepet 'konservativt' relatert til kristentroen. Om man vil kalle det klassisk eller konservativt er ikke så viktig for meg, ei heller om man er i minoritet eller majoritet. Det viktige er å henlede oppmerksomheten på at Kristendommen har en rot som er godt festet. Å ville pode inn andre trossystemer i den gjør at den forandrer seg til noe som avviker fra det som det som var opprinnelig lære. Jeg er ikke teolog, så jeg kan ikke gå så dypt i dette, men mener med siste setning at de såkalte «liberale kristne» gjør akkurat dette. De putter (poder) moderne «ting» gjerne hentet fra den sekulære verden eller fra andre religioner (f.eks New Age) inn i troen. Dette hører ikke hjemme der! Et eksempel kan være synet på ekteskapsloven slik den nå er utformet.

Jeg syns det er fint at du tar opp dette med å tenke og å reflektere. For å kunne forholde seg til kristentroen i forhold til den tiden vi lever i, så må man nettopp tenke og reflektere. Uten tenkning og refleksjon kan man ikke ta valg. Det var dette jeg syns din sønn, Bjørn, fikk så fint frem i sitt essay. Slik leste jeg ham (og lot andre få lov å lese ham annerledes). Selvsagt er det også denne biten jeg håper har gjort inntrykk på ikke-kristne, - gitt dem en litt friskere ramme til å forstå «rotfestede kristne» innenfor. Mitt inntrykk, etter mange debatter her på VD, er at mange ikke-troende tror at «rotfestede kristne» ikke tenker, men kun klamrer seg til til innlærte teser som de nekter å gi slipp på som om det var en nødvendig sutteklut. Selvsagt kan det finnes kristne mennesker som kun glir med strømmen og mener det samme som i går og i forgårs uten å ha reflektert noe særlig over det. Poenget er bare at slik er det antakelig innen de liberale fløyer innen kristentroen også. Det fins de som ikke gidder/våger å tenke, men bare følger med strømmen fordi den kalles moderne. De legger inn auraer og annet (jeg skal ikke bruke ordet «dill») som om Jesus trenger en spesiell belysning for å virke i deres liv. I misforstått nestekjærlighet blir de for likekjønnede ekteskap. Kan jeg bruke ordet «misforstått nestekjærlighet»? Er ikke det en slik litt sånn fordømmende og nedlatende måte å forstå andre på?

Nei, jeg mener ikke det. Jeg mener at ut fra mitt referansepunkt som er Ordet (I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. - Joh 1:1-4) og Tradisjonen (Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke ... - Matt 16:18), så har jeg rett til å hevde de har misforstått den tradisjonelle læren. Innen tradisjonell kristen lære hører verken sammekjønnede ekteskap eller auraer hjemme. I religionsfrihetens navn må selvsagt folk få lov å mene hva de vil, men det skader ikke å trekke opp grensene. Det blir så feil når de såkalte moderne kristne sammen med ateister prøver å målbinde oss tradisjonelle med å kalle oss gammeldagse.

Jeg føler meg på ingen måte gammeldags, men levende, tenkende og reflekterende. Og, ja, jeg tror også at nestekjærligheten kommer best til uttrykk i det daglige liv. Jeg tror ikke vi skal være så veldig redde for endringer i samfunnet som vi evt ikke liker, men være våkne nok til å kunne gi de kommende generasjoner et klart bilde av hvorfor vi tror det vi tror. Først når de vet og forstår kan de ta informerte valg mht hvor de vil plassere seg selv på aksen troende-----------ikke-troende og som vi må kunne akseptere.

Samfunnet vårt er multikulturelt og vi må kunne leve i fred med hverandre! Diskusjonen om hvordan greie det, tror jeg er noe av det viktigste vi kan tenke over i det daglige. Min muslimske nabo sa det slik: «Vi må kunne hjelpe hverandre!». (En liten digresjon til slutt: Jeg ga et agnostisk familiemedlem og hans samboer hver sin kaffekopp til jul).

Kommentar #4

Jens Fredrik Brenne

3 innlegg  3 kommentarer

Gi evangeliet med kjærlige hender.

Publisert over 8 år siden

Dette var også godt skrevet. Godt og lese far og sønn som tenker høyt og selvstendig. Ja, evangeliet må på nytt gis til det norske folk med kjærlige hender.

På på en Danvik-konfernse sa Biskop H E Andersen: "Det finnes to vaskevannsfat i Bibelen. Det ene brukte Pontus Pilatus for å si at dette hadde ikke han noe med. Det andre brukte Jesus for å vaske skitne føtter. Han ble så inolvert i folks liv at han fikk blod på nevene!"

Konservative kristne må på nytt bry seg om byens og folkets problemer. Bryr du deg får du mer enn nok tillit til å dele med andre den kjærlighet du selv har fått. Konservative kristne menigheter i Oslo og i landet for øvrig må vokne.

Kommentar #5

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Obs!

Publisert over 8 år siden

Sitererer meg selv: «og vi blir dermed minnet på (dersom vi orker å refektere litt) at Gud er den største lege.»

Jeg regner med at de fleste kristne forstår hva som menes med sitert setning. For sikkerhets skyld, så jeg ikke blir misforstått: Setningen er ikke ment som en oppfordring til å la være å søke hjelp hos leger og annet helsepersonell dersom man trenger det.

Kommentar #6

Dagfinn Stærk

1 innlegg  1 kommentarer

Konservativ og radikal

Publisert over 8 år siden

Det var interessant å lese forklaringen Benthe Haukås kommer med om ordet "konservativ". Den medisinske betydningen av det er det «som tilsikter å bevare en angrepet legemsdel fremfor å foreta et operativt inngrep».

Betegnelsen "konservativ kristen" er ikke så lett å bruke i Norge i dag fordi mange har negative assosiasjoner til det. Ofte tenkes det på å holde på en kristendomsform som var vanlig på f.eks. 30-tallet eller 50-tallet. På mange måter er det kristne budskap radikalt for enhver tid, den utfordrer og vil for andre oss, ikke til den en bestemt tidsepoke i Norge, men til Bibelens idealer. Samtidig er det kristne budskap konservativt fordi det gjelder å bevare det vi allerede har fått overlevert fra apostlene og deres etterfølgere. 

Ordene kan nok være verdifulle å grunne på, men viktigere er hva ordene fylles med. Hva andre så vil kalle det, er mindre viktig for meg. Derimot er det viktig å ta vare på den tro som en gang for alle ble overgitt oss, og la denne troen få rom i mitt liv.

Kommentar #7

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Kjekt å høre at du fant det den medisinske definisjonen av begrepet 'konservativ' interessant. Du har forøvrig helt rett i at hvilke merkelapper andre vil sette på den «konservative» kristentroen egentlig er uinteressant. Det viktige er at man selv har Gud og overlevert tro i sentrum.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere