Støres privatpolitikk

Jonas Gahr Støre står i dag fram på Vårt Lands førsteside og sier at han vil si nei til alkohol. Etter å ha hatt rystende møter med ofre for alkoholkulturen, vil han oftere si nei takk til alkohol. Det samme sa han på Lindmo på lørdag, uten at det fikk så mye oppmerksomhet.

Det er viktig at en samfunnstopp som Støre tar et slikt oppgjør med den forherligelse og ufarliggjøring av alkohol som preger store deler av mediene, og som heies fram av det meste av samfunnseliten. Han er en meningsdanner med gjennomslagskraft, og hans personlige standpunkt er et viktig bidrag.

Men i går uttalte han seg etter en stortingsdebatt om alkoholpolitikk, og da må vi også etterlyse hvilke politiske tiltak politikeren Støre går inn for. Dersom han er så rystet av alkoholens skadevirkninger, burde vi kunne forvente at det også slår ut i hans politikk. Der brakte stortingsdebatten ikke fram noe nytt.

Selv en skarp kommentator som Dagbladets Marie Simonsen går i fella og tror at retorikk og politikk er ett og det samme. «Når KrF og Ap finner sammen, er et forbud aldri langt unna», skriver hun. Men Arbeiderpartiet har ikke varslet noen forbud. Det her selv ikke KrF gjort. Men Ap har heller ikke varslet noen nye restriksjoner.

KrF og Ap er enige rent retorisk: Det er ikke nok med privatmoral for å møtte det økende alkoholforbruket og de skadene som følger med. Men i praksis nøyer Støre seg med privatmoralen.

Kanskje kan han ikke annet. Knut Storberget prøvde for noen år siden å følge opp Arbeiderpartiets stolte alkoholpolitiske tradisjoner, blant annet med å stramme inn på skjenketiden. Han ble nedkjempet av dem som var redd partiet skulle få et formynderstempel. I går satte han på plass Støres påstand om at skjenketider ikke er et statlig ansvar, og påpekte at flertallet i folket er for.

Men Arbeiderpartiet valgte bort Storbergets linje. Det må Støre forholde seg til, og dermed må han nøye seg med private appeller.