Norsk kultur og norsk natur

I Norsk natur finner vi unike og uberørte fjellområder der fjellmassiv klatrer flere tusen meter opp i fjordene. Vi har blå isbreer, brusende elver, glitrende fjellvann og dype raviner. Vi har fantastiske fossefall som stuper ned i bratte skråninger. Vi har kysten med uttallige viker med sund og øyer der land går ut i havet bare avbrutt av druknede elvedaler.

Vi har et kulturlandskap med slåtteeng, slåttemyr, naturbeitemark som er et resultat av menneskelig bruk gjennom tusenvis av år. I Lofoten har vi en levende kulturhistorie og levende kystkultur som tusenvis av tilreisende besøker hvert år. Ikke minst er hele vårt langstrakte land velsignet med frisk luft og klart rent vann.

Ørnevegen og Nærøyfjorden er innskrevet på UNESCO's liste over verdensarv og kåret til en av de best bevarte stedene av magasinet National Geographic.

Vega Øyene fikk verdensarv status fra UNESCO i 2004 med følgende begrunnelse: Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1.500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen.

De to fjordarmene av Sognefjorden: Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden er kjent som de smaleste, villeste og mest dramatiske i verden som også står på samme listen. Bergstaden Røros er en av de få gruvebyene i verden som også er oppført på listen over verdens kulturarv.

Hva er kortfattet kultur? Edward B Taylor(britisk kulturforsker) sier: "Kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunns medlemmer."

Unesco skriver følgende om kultur:" Hvis menneskenes kulturelle identitet trues, vil også freden være truet. Kultur defineres som den helhet av karakteristiske, åndelige, materielle, intellektuelle og emosjonelle trekk som kjennetegner samfunnet eller en sosial gruppe. Kulturen omfatter livsstil, måter å leve sammen på, verdisystemer, tradisjoner, kulturarv og livssyn i tillegg til språk og skapende kulturuttrykk."

For mange nordmenn er identiteten forankret i Norsk natur, der verdier og tenkemåter er overført gjennom muntlige tradisjoner i flere tusen år. Arvens immaterielle karakter kan være en grunnen til at det er så vanskelig å definere norskkultur. Når vi flytter in i urbane strøk mister vi også noe av forbindelsen med vårt opphav, tradisjoner og ritualer er i ferd med å bli borte på grunn av urbanisering og globalisering.

Hvert år valfarter nordmenn utenbys. Mange reiser til hytta enten ved kysten eller på fjellet. Nordmenn bruker naturen som rekreasjon og halvparten av befolkningen har tilgang på hytte. De fleste nordmenn setter pris på nærhet til naturen og ofte ligger familiehytta gjemt bort i ødemarken. Det surrealistiske og uforglemmelige norske naturlandskapet er helt ulikt alt annet her på jordkloden. Det er i dette landskapet vi finner norsk folkesjel.

Norsk historie strekker seg fra istiden til kristning under Olav Trygvasson til vår tid med Norges grunnlov. Første tegn til kristen tro i Norge er datert til 600 tallet. I en strevsom hverdag var man avhengig av hverandre. Kristendommen var med på å bygge opp lojalitetsstrukturer og virket samlende, som forsterket både religiøse og politiske bånd.

Kristningen fikk stor innvirkning på folks livsførsel. I gamle dager var sosial omsorg, utdanning og helsevesen i klostrene og kirkene. Det var et samlingspunkt for mennesker i en strevsom hverdag og kirken var et naturlig samlingssted for livets gang fra fødsel til død. Kristendommen har derfor en sentral plass i vår kultur.

Norsk kultur  er dessuten en del av en nordisk kulturkrets og en vesteuropeisk sivilisasjonsfellesskap. Opplysningstiden frigjorde individet fra kollektivet og førte til et enormt kunnskapsløft med teknologiske og industrielle nyvinninger. Det la grunnlag for mangfoldets sameksistens, som kanskje er det største Europeisk kultur har oppnådd. Borgerne fikk menneskerettighetene, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, kvinnefrigjøring og et moderne rettssystem.

Det er ikke slik at enhver kulturell forandring nødvendigvis er positivt. Hvis en kultur skal utvikle seg i riktig retning krever det årvåkne samfunnsmedlemmer. Engasjerte, kloke, kunnskapsrike politikere og journalister. Raske samfunnsendringer stiller norsk kultur ovenfor en rekke utfordringer der teknologiske nyvinninger bryter grenser og skaper nye konstellasjoner. Politiske, økonomisk og sosiale forandringer bør analyseres grundig før vi legger strategier for fremtiden der vi samtidig ivaretar norsk kultur. Det bør også gjelde innvandringspolitikken.

I disse dager er det flere journalister og politikere som avviser at det finnes noe som "norsk kultur". Det blir noe absurd at når vi snakker om minoritetskulturer er det vist helt greit å være kultursjåvinist, men hvis kultur assosieres med majoriteten snakker vi plutselig om ukultur eller at norsk kultur er importert. Det ene øyeblikket snakkes det om en distinkt samisk kultur og neste øyeblikk blir norsk kultur latterliggjort. Forstå den som kan. Når kultureliten bekymrer seg for at Kina skal utradere tibetansk kultur og at indianerstammer i Sør-Amerika skal lide nød på grunn av avskoging, mangler de samme menneskene innsikt og forståelse for at også norske kultur kan være truet.

Kultur øker indre samhold og opprettholder en indre orden. Kultur innebærer at omgivelsenes normer preger vår bevissthet fra tidlig barnsår som påvirker våre holdninger resten av livet. Solidaritet, respekt og tillit er verdier vi  må ta vare på i en turbulent tid.

På 90 tallet skjer det drastisk omlegging av innvandringspolitikken i Norge. Ideen om det "Det fargerike fellesskapet" ble lansert. Tanken var å fjerne motsetninger mellom kulturer og religioner. Utligne sosiale og økonomiske forskjeller og vi skulle vise internasjonal solidaritet og føre en liberal innvandringspolitikk. De som var imot innvandringspolitikken ble uthengt som både fascister og rasehatere.

Fortsatt nekter makteliten å debattere de økonomiske kostnadene og sosiale konsekvensene ved et multikulturelt samfunn. Utfordringene og problemene tilsløres, selv om vi seer klare tegn på religiøse konflikter  i Europa.

Lav utdanning og mangelfulle grunnleggende ferdigheter blant mange innvandrere er et alvorlig hinder for å bedre yrkesdeltakelsen i et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv. Dagens system i Norge må bygge på bærekraft utvikling. Det nytter ikke at velferdsstaten pøser ut olje penger til sosial utjevning, gratis skoler, gratis helsevesen og sjenerøse trygdeordninger.

En fremmed kulturs trekk bør ikke stride mot vertens grunnprinsipper i så høy grad at de to er uforenlige. Ideen om kulturnøytralitet er åpenbart blitt et ideal. Stakkars den som våger å hentyde at den norske kulturen er verneverdig. Jeg synes egentlig bare synd på mennesker som er så kulturløse.

Norsk kultur er vår identitet og tilhørighet. - og det er dette som skaper et fellesskap og dermed et trygt og godt samfunn. Dette er en arv våre politikere må ta vare på og verne til nytte og glede. En eventuell endring av vår kultur må skje på en meget sakte måte og på frivillig basis. Dermed vil stabiliteten og samholdet i samfunnet bestå og blomstre som før. Den norske kultur har historisk sett vært gjenstand for slik sakte og umerkelig endringer.