Trenger kirken statens krykker?

Fra mange hold sies det at Stålsett-utvalget bidrar til en ytterligere avkristning av landet. Det var greit nok med Stat-Kirke forliket, der Den norske kirke ble herre i eget hus, men samtidig beholdt en privilegert stilling i nasjonen. Men nå har det visst gått altfor langt, sekularistene med god hjelp av kristne representanter har fått gjennomslag for ytterligere avkristning av landet. Dette må det demmes opp for. Nå har det gått mer enn alt for langt. Vi er en kristen nasjon som bygger på kristne verdier – mon det?

Vi er et gjennomsekulært moderne liberalistisk kapitalistisk samfunn. Vi er et konkurransesamfunn, der individet, egoet er satt i sentrum. Skal du komme noen vei må du selge deg selv på bekostning av andre. Det er konkurranse på alle bauer og kanter; i skole, i idretten, i arbeidslivet, i næringslivet; ja, konkurranse er regelen. Konkurranse gir tapere, noe det blir fler og flere av. Er dette å stå opp for naboen? Er dette å leve i fellesskap og dele med hverandre? Er dette å leve i Jesu etterfølgelse? Er dette å være en del av Guds rike? Dette er en nasjon, en verden, som sårt trenger Jesus vitnesbyrd.

Hvorfor ikke erkjenne avkristningen, sekulariseringen som det så fint heter? Hvorfor ikke erkjenne at kampen er tapt, at nederlaget er totalt, ved å si fra seg alle privilegier og alle framskutte posisjoner i samfunnet? Trenger virkelig kirken statens krykker – finansiering, vigselsrett, grunnlovsparagrafer - for å kunne bestå? Er ikke det å svikte Ham, som skulle være vår egentlige Herre, Jesus Kristus, Guds sønn og verdens frelser?