Ja til surrogati - og tja til adopsjon?

Offisielt sies det nei til surrogati i Norge – det er forbudt og det mangler internasjonale regler.

Surrogati er omstridt av både etiske, juridiske og medisinske grunner.

Samtidig er surrogati i praksis i ferd med å bli akseptert – så lenge prosessen er gjennomført i andre land. Hvorfor aksepteres en handling i India hvis vi mener at den er ulovlig i Norge?

Adopsjon undergraves!

Offisielt sies det ja til adopsjon av barn fra utlandet til Norge – det er både tillatt og godt lovregulert.

Samtidig undergraves internasjonal adopsjon som alternativ – bl.a. gjennom forslag om strengere aldersregler for familier som søker om adopsjon. Hvis reglene blir vedtatt blir det f.eks. vanskeligere for godt kvalifiserte søkere rundt 45 år å adoptere en 5-6 åring. Antallet adopsjoner til Norge er nå lavere enn på 30 år, og kan gå ytterligere ned.

Særlig innen Arbeiderpartiet er det økende støtte for å finansiere flere prøverørsforsøk, tillate eggdonasjon og liberalisere surrogati. Til tross for tverrpolitisk enighet om at adopsjon er et godt alternativ for å få barn, vil slike forslag sammen med strengere alderskriterier innskrenke muligheten for at familier kan adoptere barn.

Ulikt utgangspunkt

Surrogati er basert på at kjøpesterke grupper kan bestille et barn. En dårlig regulert og kommersiell bransje leverer – og innleide kvinner tar risikoen med svangerskap og fødsel. Barna som fødes er et resultat av en kommersiell avtale, og det er markedet som styrer etterspørsel og produksjon.

Adopsjon koster også penger, men barna er ikke produsert på bestilling. De er allerede født, mangler tilfredsstillende omsorg og trenger en ny familie. Barna får en løsning gjennom et ikke-kommersielt internasjonalt barnevern.

I begge tilfeller kan familier som ønsker seg barn få tilfredsstilt ønsket, men utgangspunktet og framgangsmåten er helt forskjellig. Kommende adoptivforeldre skal forhåndsgodkjennes med strenge regler i to land - og har aldersgrenser. Surrogatforeldre starter prosessen selv, har ingen aldersgrenser og får eventuelt godkjent prosessen i ettertid. Hva er best for barna?

Lovverket

Adopsjonsloven foreslås nå delvis endret, og om noen år kommer en helt nyskrevet lov. I mellomtiden foreslås det endringer som innskrenker muligheten for at større barn kan adopteres av godt kvalifiserte familier. Flertallet av de barna som trenger ny familie er store barn, og de får ikke så lett en ny familie i Norge.

Regjeringen har også på høring forslag til delvis å lovregulere det som ikke er lov – surrogati. Barna som er kommet til verden gjennom surrogati skal ikke lide overlast for hva voksne har stelt i stand. Men samtidig vil en «midlertidig» lovregulering i praksis anerkjenne fortsatt surrogati fra utlandet. «Gjort er gjort» - og praksisen vil trolig fortsatt øke i omfang til tross for at den formelt er forbudt. Midt oppe i dette erklærer statsministeren at han er inhabil i vurdering av surrogati. Er det ikke på tide at regjeringen heller rydder i egne rekker?

Barnas beste må styre politikken – ikke de voksne som ber om lov til å bruke kvinner i utlandet som redskap for sine barneønsker. Barne- og likestillingsminister Thorkildsen sier: «Barnas behov er det overordnede i alt mitt departement foretar seg.» Hun må fokusere på behovet til barna som allerede finnes – enten de er frigitt til adopsjon eller er blitt til gjennom surrogati. Det må bety at de voksnes behov og ønsker må underordnes barnas behov – ikke omvendt.

Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum

(Innlegget sto også på trykk i papirutgaven av Vårt Land 27. desember 2012).