Jan Bording

57

Et moderne eventyr

I Guds høye råd ble det en dag bestemt at Hans skulle få spesialbehandling. Siden han var aktiv ateist skulle man hjelpe han litt på den rette vei.

Publisert: 20. des 2012

Ånden tok først Hans med til et høyt fjell. Der han sto overfor det storslåtte landskapet fikk han i et øyeblikk innsikt i den utrolig intrikate oppbygging av hvert lite kryp som bodde i Guds skaperverk under han. Hvordan alt hang sammen og alt fungerte ned til siste elektron. Men Hans lot seg ikke imponere. «Jeg har lest at vitenskapen har avslørt alt det der» sa han og gikk.

Så tok Ånden Hans med til en kiosk og ba han kjøpe et lodd. Hans så gjorde og vant hundre tusen kroner. «Bare tilfeldighet», sa Hans.

Da tok Ånden Hans med til en veddeløpsbane og hvisket et navn i øret hans: «Skyggeskvetten». Hans så opp og så at en av hestene faktisk het det. Han satset på hesten og vant nye hundre tusen. «Jeg må ha hørt det navnet helt ubevisst av en som hadde greie på det.» tenkte Hans.

Da lot Ånden en sykdom falle over Hans. Legene fortalte han at han hadde kun en måned igjen å leve. Det fantes ingen kur. Da Hans lå på sitt siste sendte Ånden en kristen grandtante inn til Hans. Hun la sin hånd på brystet hans og ba høyt. I samme øyeblikk slapp sykdommen taket og Hans kunne skrives ut neste dag til legenes store overraskelse. «Placebo» sa Hans.

Endelig hentet Ånden en erkeengel ned fra himmelen. Kledd i skinnene rustning sto den foran Hans en dag han var på vei hjem fra jobb og mante han til å våkne opp for Guds rike var nær. Dette slo ut Hans i flere dager. Han sykmeldte seg og fikk time hos psykolog. Etter to konsultasjoner hadde Hans bearbeidet sin opplevelse og innsett at han hadde sett en hallusinasjon frembrakt av problemer på jobben pluss hans anstrengte forhold til sin far. Jo mer Hans tenkte på det, jo sikrere ble han. Det var en hallusinasjon, hva ellers skulle det være?

Langt om lenge døde Hans og fant seg selv ganske forferdet stående utenfor den Hellige Stad. «Var det sant likevel!» utbrøt Hans. «Hvorfor var det ingen som ga meg så mye som et lite hint?».

Kommentar #1

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

en kommer dit en vil

Publisert nesten 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Langt om lenge døde Hans og fant seg selv ganske forferdet stående utenfor den Hellige Stad. «Var det sant likevel!» utbrøt Hans. «Hvorfor var det ingen som ga meg så mye som et lite hint?».

hans er trolig på en fotballpub et sted.forøvrig likner din historie veldig på mange slike vandrehistorier

Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

min er kort og slik

Publisert nesten 9 år siden

en mann dør og kommer en dag til st peters port.stig inn sier st peter.men mannen tviler og sier hordan kan jeg vite at dette virkelig er himmelen,og ikke kun en projeksjon av mitt eget sinn.da lyder et kor av stemmer innenfra,buddhister,muslimer,kristne og andre.slipp ham inn-han er en av oss

Kommentar #3

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

og ikke kun en projeksjon av mitt eget sinn

Ja, sjangeren er brukbar til litt av hvert, men jeg håper jo at de psykologiske forvirringene ikke følger med til neste liv.

Kommentar #4

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

men jeg håper jo at de psykologiske forvirringene ikke følger med til neste liv.

Den som set i glashus, bør ikkje kaste stein. Fell ikkje dom over andre, den kan råke deg sjølv.

Kommentar #5

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Fell ikkje dom over andre, den kan råke deg sjølv.

Så du finner altså bra ting i Bibelen du også. Det var godt å se.

Kommentar #6

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Artig innlegg. Godt med humor:)

Publisert nesten 9 år siden

Du kunne gjerne bytte ut Hans sitt navn med mitt, men ikke i den siste setningen. mine hadde vært: "Dægger'n! Dem hadde rett. Å filler'n.

Kommentar #7

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Th0rm0d N0rd&hl. Gå til den siterte teksten.

Dægger'n! Dem hadde rett. Å filler'n.

Mer stil over den ja :)

Kommentar #8

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Det er vel slik...

Publisert nesten 9 år siden

vi skulle ønske Ånden virket i noen og enhver, det hadde vært noe. Men veikartet til Gud er klart, like  klart som stemmen ateisten hørte!

Kommentar #9

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Langt om lenge døde Hans og fant seg selv ganske forferdet stående utenfor den Hellige Stad. «Var det sant likevel!» utbrøt Hans. «Hvorfor var det ingen som ga meg så mye som et lite hint?».

Det er riktig det du skriver.. Herren er god - og prøver å nå frem til hver enklet på mange måter. Han utgyter sin kjærlighet til alle på jorden - det er synd det er så mange som ikke vil ta imot den.

Kommentar #10

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.

Det er riktig det du skriver.. Herren er god - og prøver å nå frem til hver enklet på mange måter.

Ja, ikke sant. Problemet er jo at så mange ser ut til å være vaksinert mot å se det, uansett hva Gud måtte gjøre har man en bortforklaring. Heldigvis var ikke du "vaksinert" da du møtte Gud. Du gjenkjente han for hva han var. Det var en sterk historie.

Kommentar #11

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

I Guds høye råd ble det en dag bestemt at Hans skulle få spesialbehandling. Siden han var aktiv ateist skulle man hjelpe han litt på den rette vei.

burde vel svare på denne siden jeg heter Hans :-) 

en sak er jeg føler det blir litt merkelig, med historier med hvor Gud er et element som en slags absolutt faktor, man har allerede beviset, og det er ikke helt den situasjonen jeg føler jeg er i, nærmeste jeg kunne sett meg i en slik situasjon, er en situasjon hvor jeg ville måtte innrømme at noe overnaturlig hadde skjedd.

men vis man kutter ut de tingene med at vi står her med en absolutt sikkerhet på at det er en gud vi står ovenfor, så mener jeg det er en rimelig god grunn for tvil, om man forutsetter at en skapergud er i stand til å skape universet, med dets milliarder av galakser, hver som inneholder milliarder av solsystemer, så skulle jeg tro at en ond ånd i et slikt system, burde kunne rote til veldig mye med mitt hode, med det han (djevelen) måtte ha av krefter, så slik jeg ser det står jeg fortsatt der med en gjettelek, som jeg ikke ser veldig god grunn til å ha.

til de tingene du nevner om usannsynligheter, kunne man tatt følgende eksempel, sett at en fysiker skulle jobbe i nærheten av deg, du vet ikke helt hva han jobber med, men en dag du kommer til ditt kontor, ser du at alt er flyttet på, kontoret ditt var låst, og så vidt du vet har ingen andre mulighet for å komme inn, hva er mest rimeligste forklaring, at fysikeren har oppdaget en helt ny naturkraft, eller at noen likevel har kommet seg inn på kontoret ditt?

Kommentar #12

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

historier med hvor Gud er et element som en slags absolutt faktor, man har allerede beviset, og det er ikke helt den situasjonen jeg føler jeg er i, nærmeste jeg kunne sett meg i en slik situasjon, er en situasjon hvor jeg ville måtte innrømme at noe overnaturlig hadde skjedd.

Det er vel nettopp det jeg prøvde å sette på en spiss. Har vi så mange ferdige forklaringer for alt at uansett hva som skjer kan vi bortforklare det. Jeg har særlig den følelsen når det gjelder psykologi. Du kan aldri få en psykolog til å si på forhånd hva en person vil gjøre, men jeg er ikke i stand til å tenke meg en eneste oppførsel et menneske kan ha uten at enhver psykolog etterpå med stor overbevisning kan forklare hvorfor personen måtte gjøre nettopp det. 

Jeg kan godt forstå at det skal veldig mye til å tro på noe som er helt utenfor vanlig erfaring. Det tror jeg er felles for alle. Og så lenge det finnes "forklaringer" innenfor eget paradigme på absolutt alt som kan skje, da finnes det jo ingen vei ut av paradigme.

For meg er det derfor et rent mirakel når noen gjør det spranget. 

Kommentar #13

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Du kan aldri få en psykolog til å si på forhånd hva en person vil gjøre, men jeg er ikke i stand til å tenke meg en eneste oppførsel et menneske kan ha uten at enhver psykolog etterpå med stor overbevisning kan forklare hvorfor personen måtte gjøre nettopp det.

Et menneske på et gitt ståsted har en mengde alternativer å velge mellom. Derfor er det vanskelig på peke på en bestemt av disse. Motsatt vei er det ikke det samme antall alternativer, og dermed enklere å peke på årsakene.

Kommentar #14

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Det er vel nettopp det jeg prøvde å sette på en spiss. Har vi så mange ferdige forklaringer for alt at uansett hva som skjer kan vi bortforklare det. Jeg har særlig den følelsen når det gjelder psykologi. Du kan aldri få en psykolog til å si på forhånd hva en person vil gjøre, men jeg er ikke i stand til å tenke meg en eneste oppførsel et menneske kan ha uten at enhver psykolog etterpå med stor overbevisning kan forklare hvorfor personen måtte gjøre nettopp det.

vel, psykologi som vitenskap er noe jeg har fått litt respekt for gjennom bøker blandt annet av Wiseman, men som utøvet fag synes jeg det er temmelig dårlige greier, Breivik saken burde igrunnen si litt, og den saken er ikke akkurat alene.

kan vel si at det å tro på noe utenom vanlig erfaring, er noe jeg har gjort, men det var rett nok ikke en tro på en eller flere guder, men det paranormale. og for meg er det litt skremmende hvor enkelt det er å overbevise enn annen person om enkelte fenomener, men det kreves litt mer for å komme fram til at noe man er overbevist om, ikke er slikt likevel. og det er temmelig rart å stå på den andre siden, å prøve å ha en debatt, med en som tror nå på de samme tingene jeg gjorde før, og se at ingenting jeg kan si, vill endre noens meninger om saken, man må liksom finne ut av tingene selv, men man kan kanskje bli litt hjulpet på veien.

Kommentar #15

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.

Motsatt vei er det ikke det samme antall alternativer, og dermed enklere å peke på årsakene.

Problemet er at hvis psykologien har en forklaring uansett hva et menneske måtte gjøre, men ikke kan forutsi noe, da er ingen av forklaringene den måtte komme med troverdige. Det er hvis psykologien skal bedømmes på samme måte som realfag. Hvis psykologene alltid har en forklaring kan de heller ikke brukes til å verifisere Guds inngripen fordi de ville hatt en forklaring enten det var Gud som gjorde det eller en psykologisk årsak.

Kommentar #16

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Problemet er at hvis psykologien har en forklaring uansett hva et menneske måtte gjøre, men ikke kan forutsi noe, da er ingen av forklaringene den måtte komme med troverdige. Det er hvis psykologien skal bedømmes på samme måte som realfag. Hvis psykologene alltid har en forklaring kan de heller ikke brukes til å verifisere Guds inngripen fordi de ville hatt en forklaring enten det var Gud

Nå er det ikke psykologiens oppgave å verifisere Guds inngripen. Ei heller hevder psykologien å alltid klare å plassere årsaksskjeden. Men med hensyn til psykologiske forvirringer, så er jeg overbevist om to ting. 1. At de aller aller fleste forvirringene kan fjernes ved rett metode. 2. Dersom det skulle finnes en eksistens etter døden, vil den være en følge av den tilstand man er i når man dør.

Kommentar #17

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

det er temmelig rart å stå på den andre siden, å prøve å ha en debatt, med en som tror nå på de samme tingene jeg gjorde før, og se at ingenting jeg kan si, vill endre noens meninger om saken, man må liksom finne ut av tingene selv, men man kan kanskje bli litt hjulpet på veien.

Det lyder veldig kjent. Jeg tror vi er veldig lite rasjonelle når det kommer til stykke. Det er mer naturlig for oss å lage argumenter ut fra hva vi tror enn å basere vår tro på argumenter. Men, som du sier, det gjør ikke argumenter mindre viktig. Det er vel heller sånn at hvis et menneske lar seg overbevise av argumenter så er det mer en seier for det mennesket som blir overbevist enn det som overbeviser.

Kommentar #18

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Det

Publisert over 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Det er mer naturlig for oss å lage argumenter ut fra hva vi tror enn å basere vår tro på argumenter

vil jeg mene er en god ting.

Kommentar #19

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.

Nå er det ikke psykologiens oppgave å verifisere Guds inngripen. Ei heller hevder psykologien å alltid klare å plassere årsaksskjeden. Men med hensyn til psykologiske forvirringer, så er jeg overbevist om to ting. 1. At de aller aller fleste forvirringene kan fjernes ved rett metode

Du har rett, men jeg har ikke tall på de gangene psykologi er brukt for å bortforklare religiøse opplevelser. Det mener jeg den ikke er skikket til og det er, som du sier, heller ikke dens oppgave. Psykologi er en av de viktigste vitenskapene vi har, men den står overfor et mye mer komplisert virkefelt enn andre vitenskaper og det er en lang vei igjen til "rett metode" er funnet.

Kommentar #20

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.

vil jeg mene er en god ting.

Igjen har du et viktig poeng. Selv foretrekker jeg argumenter for jeg stoler ikke på min intuisjon, men jeg legger stor vekt på åndelige erfaringer. 

Kommentar #21

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Igjen har du et viktig poeng. Selv foretrekker jeg argumenter for jeg stoler ikke på min intuisjon, men jeg legger stor vekt på åndelige erfaringer.

Ja, men for meg, først og fremst mine egne erfaringer. Så når det blir argumentert med at Jesus er den eneste veien til frelse, så kan jeg bedømme argumentet ut fra mine egne erfaringer, samt gjenkjennelse. Erfaringer som for meg vitner om at det kommer helt an på hva man legger i navnet Jesus. For jeg kan godt kalle det jeg har i mitt eget hjerte for Jesus. Jeg kan kalle det Gud. Det Høye Selv, Buddha, Krishna eller hva det skal være. For det er ikke navnet som er viktig, men det vesen navnet peker mot. Det viktige er altså ikke hva man kaller det, men at man kjenner dets vesen.

Slik det også er her inne. Jeg kan kjenne ditt navn, men kjenne deg begynner jeg først å gjøre når jeg ser hva slags vesen du snakker ut fra. Ser jeg at du snakker ut fra fred, kjærlighet, livsglede og visdom, så vet jeg at du er i kontakt med det Gode i deg. Slik jeg vet at den som snakker ut fra anklager, fordømmelse og egoisme er i kontakt med noe ikke fullt så godt. Dette er kanskje hva som er å agere intuitivt, men i et pedagogisk perspektiv handler jo intuisjon om respons ut fra erfaring. Magnus Carlsen er eksempelvis en sjakkspiller som i henhold til ekspertene på dette spiller intuitivt.

Kommentar #22

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.

Så når det blir argumentert med at Jesus er den eneste veien til frelse, så kan jeg bedømme argumentet ut fra mine egne erfaringer, samt gjenkjennelse.

Vi har nok en liten uenighet her, men hvor stor er det vanskelig å vite. Jeg har ikke nok erfaring til å overprøve Jesu ord, jeg har bare nok til å anerkjenne hans eksistens. Bibelen vokser jo mer jeg leser den. Jeg har ikke lest noe hindu-litteratur, men noe budhistisk har jeg lest. Jeg fant ikke mye kontroversielt der, når man ser bort fra forholdet mellom mennesker og dyr. Men jeg fant ikke den åndelige kvaliteten og perspektivet som Bibelen gir. Budhister er alene i verden og oppnår selv sin frelse. Bare kristendommen erkjenner vår utilstrekkelighet. Islam finner jeg helt fremmed. Slik er min gjenkjennelse. Så jeg forblir nok kristen. For meg er Jesus veien, sannheten og livet.

Likevel har jeg en følelse av at vi i åndelig praksis ikke står så langt fra hverandre. I alle fall har jeg sympati for ditt syn ut fra det jeg har lest fra deg så langt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere