Eyvind Skeie

69

Tenn lys

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Publisert: 17. des 2012

Jeg ønsker ikke å forbanne noen som ønsker å tenne et lys.

Men det er helt og holdent upassende dersom Hedningesamfunnet virkelig ønsker å lansere den versjonen av min og Sigvald Tveits "Tenn lys" som de har lagt ut på sin hjemmeside.

Det er usmakelig at Hedningesamfunnet ønsker å snylte på en sangtekst med tilhørende melodi, et åndsverk som på en allmenn måte søker å fortolke kristen tro og tradisjon for alle.

Da så jeg denne teksten av en ung mann, tenkte jeg at dette måtte jeg se mildt på. Jeg ønsker ikke å skade en ung person som prøver å uttrykke sin egen livfortolkning i en mer eller mindre poetisk sangtekst.

Men hvis dette er strategi fra Hedningesamfunnet, må jeg vurdere om dette må anmeldes som et overgrep mot det åndsverket som komponisten Sigvald Tveit og jeg skapte en gang på 80-tallet og siden har vandret inn i barnehager, hjem, skolestuer, sangbøker og salmebøker.

Det som er det alvorlige i dette, og som bør oppta alle som bryr seg om opphavsrett og åndsverk, er at man ikke kan endre et åndsverk i forhold til opphavsmennenes intensjoner. Det er helt grunnleggende i forståelsen av åndsverkets karakter.

Når en organisasjon som Hedningesamfunnet planlegger å øve vold mot denne sangen for sine egne formåls skyld, må vi som opphavspersoner gripe inn for å stanse dette.

Men om jeg forstår informasjonslederen i Hedningesamfunnet rett i det hun sier på VG-nett, vil dette ikke skje. De vil respektere opphavsretten og åndsverksloven.

Det Hedningesamfunnet da må gjøre, er at de straks må trekke denne teksten fra hjemmesiden sin og legge bort alle sine planer om en innspilling på youtube.

Det er faktisk slik at det ikke er opp til privatpersoner å ta en beskyttet melodi og sette sin egen tekst til den. Det er også et overgrep mot komponistens intensjon og rettsvern å gjøre dette. Regelen er at man faktisk spør en komponist om man får lov til å sette tekst til vedkommendes melodi. I noen tilfeller får man ja. Men i andre tilfeller får man nei til dette, og det gjelder særlig i to tilfeller:

Det ene er der teksten og melodien er skapt i nært samarbeid mellom forfatter og komponist, og det er andre er der den nye teksten strider mot de intensjoner komponisten hadde med sitt åndsverk.

Dette må Hedningesamfunnet forstå og respektere.

FØRST PUBLISERT PÅ MIN BLOGG

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ragnhild Mestad

30 innlegg  17 kommentarer

Hva med HEF's versjon av Deilig er jorden?

Publisert rundt 8 år siden

Fint innlegg!

Har du en kommentar til Humanetisk forbund som har laget, og publisert en ny tekst, men samme tittel, til melodien Deilig er jorden?

Deilig er jorden er over 100 år gammel, og er dermed ikke copyright-beskyttet. 

Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

218 innlegg  1811 kommentarer

Du må handle NÅ, Eyvind!

Publisert rundt 8 år siden

I vår tid bør du handle raskt: Snart ligger vel hedningesamfunnets versjoner av dine sanger ute på youtube og nettet ellers. Da er det vanskelig å få stoppet det som allerede finnes og spres på f.eks. utenlandske servere.

Kommentar #3

Mari Klingen

7 innlegg  39 kommentarer

Ta ansvar!

Publisert rundt 8 år siden

Det er forkastelig å skrive om tekster på den måten der. Å ta andres verk/budskap/holdninger og snu de tvert om. Det er en uting, og det må stoppes!

Kommentar #4

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Ragnhild Mestad. Gå til den siterte teksten.

Har du en kommentar til Humanetisk forbund som har laget, og publisert en ny tekst, men samme tittel, til melodien Deilig er jorden?

Jorden er alt annet enn deilig, enten man ser og vurderer den fra det ene eller det andre ståstedet. Siden det er jul igjen, og denne sangen vil ljome - og diskuteres her - fristes jeg til å sitere fra et debattinnlegg jeg hadde i Stavanger Aftenblad i januar 1995:

"Før jul ble jeg konfrontert med følgende spørsmål, formulert av en ungdomsgruppe: «Hvor er Gud? Rwanda? Bosnia? Etiopia? . . .» Det var nærliggende å svare: Nei, han er kanskje her hos oss, og velsigner våre overdådige julebord!

For ikke så lenge siden fikk vi inn i stuene bildet av en haug med skinnmagre barnelik. Bulldoserføreren fikk øye på et femårig skjelett som mumlet mamma. - Men fortvil ikke, mener Aftenbladet: Til Afrika flyr nå englene med salt-, sukkeroppløsning, jod og andre smuler fra de rikes bord. Og «hit de flyver med paradis grønt». Takk for forsøket på å rasjonalisere bort de problemene vi måtte ha med juletidens tankekors. Det var sikkert velment, men huff, det er ikke alltid så lett å få saker og ting til å henge på greip."

Kommentar #5

Lars Ole Bergersen

0 innlegg  986 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Jorden er alt annet enn deilig

Rwanda: http://www.google.no/imgres?q=rwanda+pictures&hl=no&sa=X&tbo=d&rlz=1I7ADFA_no&biw=1152&bih=706&tbm=isch&tbnid=ImqB48D9ITFDRM:&imgrefurl=http://www.yorkshiretea.co.uk/blog/2010/09/rwanda-in-focus/&docid=gzXlrI76R3SuFM&imgurl=http://www.yorkshiretea.co.uk/blog/wp-content/uploads/2010/09/Just-one-of-Tim-Smiths-photos-of-Rwanda.jpg&w=1500&h=998&ei=y3nPUKCmOOeJ4gSj3ID4DA&zoom=1&iact=hc&vpx=183&vpy=276&dur=8844&hovh=183&hovw=275&tx=152&ty=59&sig=109633569872207503434&page=2&tbnh=137&tbnw=217&start=24&ndsp=28&ved=1t:429,r:30,s:0,i:182

Bosnia (ehem): http://www.google.no/imgres?q=bosnia+pictures&hl=no&sa=X&tbo=d&rlz=1I7ADFA_no&biw=1152&bih=706&tbm=isch&tbnid=nsnstv7oPUKw1M:&imgrefurl=http://www.dailytimes.com.pk/default.asp%3Fpage%3D2007%255C06%255C18%255Cstory_18-6-2007_pg9_5&docid=ASzlJEJD721IJM&imgurl=http://www.dailytimes.com.pk/images/2007/06/18/20070618_i04.jpg&w=450&h=732&ei=RnrPUMC5I4Tj4QTdnoGICQ&zoom=1&iact=hc&vpx=930&vpy=301&dur=2640&hovh=286&hovw=176&tx=117&ty=139&sig=109633569872207503434&page=2&tbnh=148&tbnw=91&start=24&ndsp=30&ved=1t:429,r:41,s:0,i:215

Etiopia: http://www.google.no/imgres?q=Etiopia+pictures&start=104&hl=no&sa=X&tbo=d&rlz=1I7ADFA_no&biw=1152&bih=706&tbm=isch&tbnid=nWFrbAeU1qsmMM:&imgrefurl=http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2004011411130866760357&docid=d16QVLE7pj3xDM&imgurl=http://www.mic.no/nmi.nsf/pic/etiopia2/%2524file/etiopia2.jpg&w=372&h=329&ei=xHrPUOyxAdDQ4QTT2oEQ&zoom=1&iact=hc&vpx=2&vpy=376&dur=3844&hovh=211&hovw=239&tx=120&ty=134&sig=109633569872207503434&page=5&tbnh=138&tbnw=160&ndsp=25&ved=1t:429,r:9,s:100,i:31

Håper linkene overlever postingen. De fleste får en eller annen gang føling med at jorden, og livet er fælt. Allikevel... Jeg opplever dessuten dine skrivelser slik at du er grunnleggende tilfreds med livet. Er ikke det bra, da?. "Deilig" er så klart 1800-talls romantisk språkbruk.

Humanetisk-versjonen uttaler det også: Deilig er jorden/I sin rike velde/gir den oss livet på ny hver dag.

 

Kommentar #6

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Jorden er alt annet enn deilig, enten man ser og vurderer den fra det ene eller det andre ståstedet.

La meg til dette minne om at Bernhard Severin Ingemann, forfatteren til "Deilig er jorden", skrev salmen i etterdønningene av Napoleonskrigene, da jorden definitivt var et mye mindre deilig sted enn i dag. Ingemann fikk selv en rystende erfaring med krigen da han som ung student i København plutselig befant seg på vollene under britenes angrep på byen i 1807. Kanondrønnene, kampene og synet av de mange sårede og deres lidelser gjorde et uutslettelig inntrykk på den ytterst følsomme Ingemann. Desto større kraft gir det til tekstens proklamatoriske påstand - som besvergelse, som trassig fastholden av det gode og som håp. Kun som sådan gir det også mening å synge teksten, og i det perspektiv er humanetikernes åndløse forsøk på plagiering det rene pjatt.

Kommentar #7

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

"Før jul ble jeg konfrontert med følgende spørsmål, formulert av en ungdomsgruppe: «Hvor er Gud? Rwanda? Bosnia? Etiopia? . . .» Det var nærliggende å svare: Nei, han er kanskje her hos oss, og velsigner våre overdådige julebord!

For ikke så lenge siden fikk vi inn i stuene bildet av en haug med skinnmagre barnelik. Bulldoserføreren fikk øye på et femårig skjelett som mumlet mamma. - Men fortvil ikke, mener Aftenbladet: Til Afrika flyr nå englene med salt-, sukkeroppløsning, jod og andre smuler fra de rikes bord. Og «hit de flyver med paradis grønt». Takk for forsøket på å rasjonalisere bort de problemene vi måtte ha med juletidens tankekors. Det var sikkert velment, men huff, det er ikke alltid så lett å få saker og ting til å henge på greip."

Enig, Robin. Jorden er ikke et særlig deilig sted i sum, selvom LOB åpenbart mener det bør konkluderes slik, basert på hvordan man selv har det.

Og OREB snakker om åndeløst pjatt. Vel, man kan vel neppe sies å bedrive annet enn grenseløst selvforherligende åndelig pjatt når man sitter der i verdens rikeste land og innbiller seg selv at det midt i all lidelsen finnes en allmektig, god og rettferdig Gud der ute et sted.

For da har man vel også samtidig sagt ganske mye om hvordan man ser seg selv, og også hvem som åpenbart fortjener hva? Eller hva? 

Kommentar #8

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

For da har man vel også samtidig sagt ganske mye om hvordan man ser seg selv, og også hvem som åpenbart fortjener hva? Eller hva?

Selvsagt har man ikke det. 

Kommentar #9

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Joda, selvsagt har man det. Men det å tilpasse en god gud til en grusom verden er jo en øvelse som alle troende etterhvert begynner å bli eksperter i å overbevise seg selv om logikken i. Og endatil mener de også at de etter et jordisk liv i luksus, også fortjener et evig ditto i himmelen, bare de passer på å tro de riktige tingene om Den Allmektige og hans sønn, som jo er han selv.

Logisk? Moralsk?

Nei. Ikke for den som forholder seg til den type humanisme som OREB kaller pjatt.   

Kommentar #10

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Jeg bifaller ikke

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Kun som sådan gir det også mening å synge teksten, og i det perspektiv er humanetikernes åndløse forsøk på plagiering det rene pjatt.

det HEF her har gjort. Det du sier om trassig fastholden av det gode som håp, er jeg godt vant til å vise forståelse for. Jeg er også godt vant til å vise forståelse for at mitt syn ikke blir forstått av en kristen omgivelse. Jeg innser at det er lettere for meg å ikke bli provosert. Men her på Vd kan det holde hardet, håper jeg har klart det så noen lunde så langt. Ha en god Jul! 

Kommentar #11

Lars Ole Bergersen

0 innlegg  986 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Jeg er også godt vant til å vise forståelse for at mitt syn ikke blir forstått av

Hvis du ser bort fra at du skal snakke mot noen, men bare beskrive jorden for noen, feks barn, i passelig mange ord med en viss "fullhet". Klarer du å komme utenom skjønnhet da?

Se gjerne bort fra engler og himmellengt, som selvsagt også fins i teksten.

Kommentar #12

Lars Ole Bergersen

0 innlegg  986 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

selvom LOB åpenbart mener det bør konkluderes slik, basert på hvordan man selv har det.

Uttrykk for livsglede er ikke mindre fremtredende i de land vi oftest ser leie Dagsrevybilder fra.

Kommentar #13

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Ole Bergersen. Gå til den siterte teksten.

Uttrykk for livsglede er ikke mindre fremtredende i de land vi oftest ser leie Dagsrevybilder fra.

Nei, det har du selvsagt rett i, men man kommer ikke bort fra at hundrevis av millioner mennesker lever i den ytterste nød. 

Kommentar #14

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Ole Bergersen. Gå til den siterte teksten.

Jeg opplever dessuten dine skrivelser slik at du er grunnleggende tilfreds med livet

Jeg har vært så "uheldig" at arv og miljø har gitt meg vel mye empati og medfølelse. Derfor er jeg langt fra grunnleggende tilfreds med livet, fordi jeg daglig kofronteres med en grusom verden. Men jeg evner å være tilfreds med og glede meg over, mitt hell med egne barn og barnebarn. Så håper man i så måte på det beste så lenge som mulig - prisgitt tilfeldighetene.

God Jul Lars Ole! 

Kommentar #15

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Joda, selvsagt har man det. Men det å tilpasse en god gud til en grusom verden er jo en øvelse som alle troende etterhvert begynner å bli eksperter i å overbevise seg selv om logikken i. Og endatil mener de også at de etter et jordisk liv i luksus, også fortjener et evig ditto i himmelen, bare de passer på å tro de riktige tingene om Den Allmektige og hans sønn, som jo er han selv.

Logisk? Moralsk?

Jeg trodde humanetikeres alternativ til gudstro var troen på logikk og fornuft. Men dersom Halvorsens nivå på logikk er representativt for humanetikken, blir man jo simpelthen nødt til å tro på Gud enten man vil eller ikke.

Kommentar #16

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Men dersom Halvorsens nivå på logikk er representativt for humanetikken, blir man jo simpelthen nødt til å tro på Gud enten man vil eller ikke.

Et godt poeng. Det er vel knapt noen her på Verdidebatt som har styrket meg så mye i troen som akkurat Halvorsen. 

Kommentar #17

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Jaja, mangel på argumenter og mild utskjelling fra to teister som svar på en alvorlig implikasjon av kristen tenkning er vel ikke akkurat egnet til å svekke det berettigede i min påpekningen. 

Kommentar #18

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

og innbiller seg selv at det midt i all lidelsen finnes en allmektig, god og rettferdig Gud der ute et sted.

Vel, av en eller annen grunn kommer troen først - eller senere i livet på en dramatisk, og for vedkommende talende og overbevisende måte - da blir våre påvisninger av mangel på sammenheng bare utidig. Vi kan imidlertid ikke gå på akkord med våre bekymringer for religiøse skadevirkninger i visse sammenhenger. Men vi bør ikke si mer enn høyst nødvendig. Hvis vi bare alle kunne la være å provosere, og overse andres provosering? Men hvem klarer det? Jeg kan oppleve din mer frie tale Hans-Petter som befriende lesning. Det forteller meg at jeg har fortrengt noe av mine naturlige reaksjoner på provoseringer. Min kristne oppdragelse var tilsynelatende uproblematisk. Men falsk skyldfølelse har kanskje ikke vært til å slippe unna? Dette ble litt psykologisering.

Forhåpentligvis ikke bare avsporing. Det er jo disse trosmotsetningene som gir seg så forskjellige utslag. 

Nå får jeg annet å tenke på resten av uken. Ha en god Jul! 

Kommentar #19

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Jaja, mangel på argumenter og mild utskjelling fra to teister som svar på en alvorlig implikasjon av kristen tenkning er vel ikke akkurat egnet til å svekke det berettigede i min påpekningen.

Nja, ikke mangel på argumenter, mer fravær av din zelotiske trang til å kverulere dagen lang.

Kommentar #20

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Nja, ikke mangel på argumenter, mer fravær av din zelotiske trang til å kverulere dagen lang.

Hehe, har du flere gode "argumenter" mot min posisjon?

Kommentar #21

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Nå får jeg annet å tenke på resten av uken. Ha en god Jul!

Takk det samme, Robin; god jul!

Som Dawkins har sagt det: Enjoy it, and don´t take it so f.....n´ seriousily! ;)

Kommentar #22

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Hehe, har du flere gode "argumenter" mot min posisjon?

Jeg kunne sagt og skrevet mye, men avstår. Jeg har fulgt deg fra sidelinjen og har ikke inntrykk av at du verken er lyttende eller nysgjerrig på andres posisjon. Da blir det mer larm enn en debatt jeg for min del kan ha noe utbytte av. Temaet du tar opp er dessuten så krevende å gå i dybden på at det overskrider langt hva jeg har tid til å følge opp med den arbeidsmengde jeg for øvrig må håndtere for tiden. Temaet er dessuten blitt utfyllende diskutert av langt større kapasiteter enn deg og meg gjennom hele kristendommens historie, med svært ulike tilnærminger. Et sted å begynne kunne være Augustin, hvis du har hørt om ham. Men pass deg, det kan man bli religiøs av...

Kommentar #23

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Er det berre meg, eller viser dette berre HEFs hykleri? I september i fjor sa HEFs fagsjef Bente Sandvig at ved å eventuelt inkludere “Til Ungdommen” i salmeboka tar Dnk “eierskap til noe som ikke tilhører dem.” Ja, dette var “som å låne noe uten å gi det tilbake.” Men kanskje ‘reglane’ er annleis for dei enn for andre…?

Kommentar #24

Christina Dahl

25 innlegg  44 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.

Er det berre meg, eller viser dette berre HEFs hykleri? I september i fjor sa HEFs fagsjef Bente Sandvig at ved å eventuelt inkludere “Til Ungdommen” i salmeboka tar Dnk “eierskap til noe som ikke tilhører dem.” Ja, dette var “som å låne noe uten å gi det tilbake.” Men kanskje ‘reglane’ er annleis for dei enn for andre…?

"Til ungdommen" var snakk om både tekst og melodi. Her nå er det ny og omarbeidet tekst på gammel melodi.

Kommentar #25

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

En fornærmelse mot menneskelig verdighet.

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Jeg kunne sagt og skrevet mye, men avstår. Jeg har fulgt deg fra sidelinjen og har ikke inntrykk av at du verken er lyttende eller nysgjerrig på andres posisjon. Da blir det mer larm enn en debatt jeg for min del kan ha noe utbytte av. Temaet du tar opp er dessuten så krevende å gå i dybden på at det overskrider langt hva jeg har tid til å følge opp med den arbeidsmengde jeg for øvrig må håndtere for tiden. Temaet er dessuten blitt utfyllende diskutert av langt større kapasiteter enn deg og meg gjennom hele kristendommens historie, med svært ulike tilnærminger. Et sted å begynne kunne være Augustin, hvis du har hørt om ham. Men pass deg, det kan man bli religiøs av...

Igjen benytter du et mildt ad hominem og dessuten appell til autoritet for å slippe å svare. Jada, jeg kjenner til Augustin, noe du vel antagelig var fullt klar over. Det hjelper lite å henvise til kjente figurer innen kirken og deres streben med å få skviset en god Gud inn som forklaring på en verden som han i sin allmektighet kunne skapt helt annerledes, og uten all den grenseløse lidelsen som den er representert ved, om han bare hadde ønsket det slik.

Faktum er at, dersom han finnes, så har han valgt å la oss to og tusener av andre i verdens rikeste land benke oss rundt et julebord av overflod, og la oss hygge oss med øl og akevitt, mens ca. 6000 barn under fem år dør i smerte og lidelse i løpet av de to timene vi muligens trenger på å få i oss ribbe, surkål og riskrem. Det er den skrikende og urettferdige sannhet.

Å gjennom filosofiske krumspring forsøke å gjøre dette kompatibelt med en god og rettferdig gud er virkelig et stykke arbeid som bør avtvinges all den respekt mange forsøker å beramme det hele med. Bjørn Are Davidsen setter vel i sin siste bok noe av en ny rekord i så måte, når han forsøker å forklare at Gud kan ha en "god grunn" til å tillate så mye lidelse, gjennom å sammenligne Den Allmektiges disposisjoner og prioriteringer med at også langrennsløpere må gjennomgå mye lidelse for å oppnå gode resultater(!)  

Øvrige kommentarer skulle være overflødig; lenger kan man neppe komme, hva gjelder både moralsk og intellektuell redelighet.

Religiøsitet er virkelig, som Steven Weinberg har sagt det, "en fornærmelse mot menneskelig verdighet."   

Kommentar #26

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

?!?!

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Bjørn Are Davidsen setter vel i sin siste bok noe av en ny rekord i så måte, når han forsøker å forklare at Gud kan ha en "god grunn" til å tillate så mye lidelse, gjennom å sammenligne Den Allmektiges disposisjoner og prioriteringer med at også langrennsløpere må gjennomgå mye lidelse for å oppnå gode resultater(!)

Er det sant?!

Jeg har jo fått med meg at Davidsen forsøker å sette verdensrekord i apologetisme. Men dette ble kraftig kost her på morran.

Kommentar #27

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Yep!

Jeg sliter meg i søvn med boka hans for tiden; try kill your darlings, you know...

Jeg tviler dog på at dette får meg til å kappe strupen på noen av dem... ;)

Kommentar #28

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tviler dog på at dette får meg til å kappe strupen på noen av dem... ;)

Noen darlinger er faktisk ikke til å kille.

Jeg tror Davidsen har gått over til et mer "psykologisk prosjekt" med denne ekstrem-apologetismen. Det får da være grenser for for hvilke fornektelser man kan tillate seg?! På sett og vis ser jeg bare en ateist komme ut av dette prosjektet.

Kommentar #29

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

min versjon

Publisert rundt 8 år siden

av alf og ginas gledens olje ligger her på verdidebatt

Kommentar #30

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror Davidsen har gått over til et mer "psykologisk prosjekt" med denne ekstrem-apologetismen. Det får da være grenser for for hvilke fornektelser man kan tillate seg?! På sett og vis ser jeg bare en ateist komme ut av dette prosjektet.

Ja, det står virkelig dårlig til med argumentene når man må hengi seg til svetting på tredemølle og bruke det som analogi til små barns lidelse og død. Da må vel konklusjonen om at hans Gud med stor G ikke finnes likevel, føles snublende nær. 

Kommentar #31

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Spesielt juleminne

Publisert rundt 8 år siden

I mine yngre dager arbeidet jeg på Kongsberg Våpenfabrikk.  Julaften middag (om høytiden falt på en ukedag) var det samling i kanonhallen.    Flere hundre mennesker samlet ,  rommet med god akustikk og et ti-talls kanoner med pipene pekende oppover  ga en ambivalent men likevel uforglemmelig  ramme rundt avslutningssangen "Deilig er jorden".

Kommentar #32

Tor Albertsen

65 innlegg  597 kommentarer

Et semester i litteraturvitenskap?

Publisert rundt 8 år siden

Debatten til nå har ikke hatt med  Eyvind Skeies spørsmålsstillinger å gjøre, nemlig om opphavsrett til sanger. Han viser spesielt til sin salme "Tenn lys". I stedet blir det en diskusjon om Gud og hans virke egentlig er så deilig at det gjør noe og om menneskers slitsomme kår.

Kanskje det sier mest om debattantene? Et semester i litteraturvitenskap kunne kanskje være en ide?

Kommentar #33

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Om kristning og av-kristning av musikalske verk

Publisert rundt 8 år siden
Eyvind Skeie. Gå til den siterte teksten.

Det er faktisk slik at det ikke er opp til privatpersoner å ta en beskyttet melodi og sette sin egen tekst til den. Det er også et overgrep mot komponistens intensjon og rettsvern å gjøre dette. Regelen er at man faktisk spør en komponist om man får lov til å sette tekst til vedkommendes melodi. I noen tilfeller får man ja. Men i andre tilfeller får man nei til dette, og det gjelder særlig i to tilfeller:

Det ene er der teksten og melodien er skapt i nært samarbeid mellom forfatter og komponist, og det er andre er der den nye teksten strider mot de intensjoner komponisten hadde med sitt åndsverk.

Jeg er enig med Skeie i at Åndsverksloven gjelder i de tilfeller han gjør rede for her.  Dermed er det klart at HEF eller andre som måtte ha intensjoner om omskrivning av andres komposisjoner må innhente de nødvendige tillatelser fra opphavsmennene før en eventuell offentlig publisering av disse. Forøvrig forvaltes disses rettigheter av henholdsvis TONO og NCB.

Men samtidig unnlater han å opplyse om det Vidar Kristensen, leder for revidering av Salmebok for DNK, minner om i dagens VL.  I forbindelse med den bebudede omskrivning av "Deilig er jorden" sier han:

– Dette er fullt lovleg sidan vernetida til desse verka er over. Dette er eit kjent fenomen i historia. Til dømes gjorde Martin Luther det andre vegen då han la kristne tekstar til kjente, verdslege songar, seier salmeeksperten.

- Du blir ikkje provosert?

– Absolutt ikkje. Eg forstår godt at humanistane treng fleire songar. Til no har dei berre to som er godt kjent: «Din tanke er fri» og «Til ungdommen».  (sitat slutt).

Det er litt artig å tenke på at svært mange av kirkehistoriens store lederskikkelser foretok omskrivninger av datidens "slagere" og omgjorde dem til klassiske kristne salmer.  Dette gjaldt ikke bare Martin Luther, men også i høyeste grad metodistenes John Wesley,  frelsesarmeens William Booth og pinsevennenes T.B.Barratt.  På 70-og 80-tallet var det også svært vanlig å skrive kristne tekster til poplåter, noe bl.a. svenske Samuelssons stod for i bred skala.  At disse skal ha mottatt sinte protester fra sine respektive profane originalopphavsmenn, er meg ukjent og betviles sterkt. 

Og uten sammenligning forøvrig må jeg få tilstå at jeg selv i egenskap av lovsangsleder har medvirket til høyst irregulære omskrivninger av både Stones-låten "Long tall Sally" såvel som Lynyrd Skynyrds-hiten "Sweet Home Alabama". Sistnevnte forøvrig til teksten "Hvilken venn vi har i Jesus".  Og om noen reagerte på sistnevnte låt, måtte det i så fall være kristne som satte kirkekaffen i halsen og ikke rockegutta fra Over There...

Så kanskje vi som kristne bør være litt rausere og ditto mindre pripne med andres gjenbruk og omskrivninger av våre åndsverk - vel og merke såfremt disse er innenfor lovens rammer?  Har vi egentlig så mye å være engstelige for?

Kommentar #34

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

jeg har uttalt

Publisert rundt 8 år siden

copyright er for feiginger

i forbindelse med at vi har gitt ut mange kassetter,endel av disse er viderekopiert,med vår velsignelse-noen uten

mye ligger og på youtube,vi tar det som en ære at folk gir vår musikk videre-

Kommentar #35

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Eiendomsrettigheter

Publisert rundt 8 år siden

Opphavsretten omstøtes av de nye teknologiene. Det tror jeg så vel artister som bransje bør erkjenne; man bør tenke nytt. Uansett er det velkjent at musikkindustrien aldri har tjent så mange penger som nå --- ikke til tross for, men på grunn av, den etterhvert utstrakte kopieringen. Ja takk til også et norsk piratparti.

Jeg skal bare sitere fra filosofen Giorgio Agambens The Man Without Content for å gi en ørliten historisk kontekst til tråden:

"In a movement parallel to this process of convergence between poiesis and praxis, work, which used to occupy thelowest rank in the hierarchy of active life, climbs to the rank of central value and common denominator of every human activity. This ascent begins at the moment when Locke discovers in work the origin of property, continues when Adam Smith elevates it to the source of all wealth, and reaches its peak with Marx, who makes of it the expression of man's very humanity" (s. 70).
Kommentar #36

Bjørn T. Dahl

0 innlegg  1 kommentarer

"Opphavsmannenes intensjon"

Publisert rundt 8 år siden

Hei.

Jeg ser stadig at det refereres til at "opphavspersonenes intensjon" skal oppretholdes, og at dette er et viktig argument for endring av tekster etc.

Av ren nysgjerrighet lurte jeg på om noen kan utbrodere litt mer rundt dette, helst med relevant lovinformasjon eller informasjon om reell rettspraksis, i det jeg sliter litt med å finne referanser.

Det jeg finner som er relevant er åndsverklovens paragraf 4, som ser ut til å i relativt klart tekst si det stikk motsatte:

"§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet."

Kommentar #37

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

dette

Publisert rundt 8 år siden
Bjørn T. Dahl. Gå til den siterte teksten.

"§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet."

likte jeg

Kommentar #38

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Jeg må ærlig

Publisert rundt 8 år siden

innrømme at jeg ikke forstår helt greia her. At opphavsmannen og trådstarter ikke liker at noen tøyser med verket hans for så være, men jeg må ærlig innrømme at jeg synes det vitner om en trist holdning.

Årssaken er enkel, kultur er skapt for å deles. Når den deles, utvikles den også, og at enkelte verk kan tilpasses slik at flere får glede av den forstår jeg ikke helt problemet med. For å dra en paralell som ligger ett stykke unna, men som alikevel er relevant: Sjekk youtube etter gangnam style-parodier. Alle disse har garantert bidratt til å gjøre Psy mer populært, og det har blitt ett fenomen i seg selv. Resultatet er mer verdi for oss som "konsumenter".

Det er ikke uvanlig praksis å ta kjente melodier og omskrive dem for å gi dem ett annet budskap. Som regel fører det til større oppmerksomhet rundt opprinnelsen, så jeg tror ingen har så mye å frykte. De aller, aller fleste vil fortsatt synge "deilig er jorden" slik den opprinnelig ble skrevet, så kan de som har interesse av den nye versjonen få lov til å nyte den. 

Kommentar #39

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Dumt eller farlig

Publisert rundt 8 år siden

Jeg må si at hedningsamfunnets versjon av "Tenn lys" var så dårlig at jeg gjemte den til juleunderholdninge. Bare i første vers har de ord som empirisk evidens, progress og intensjon. Det glir ikke akkurat inn i advendsstilen, men de er som klippet ut av ateistisk argumentasjon her på VD.

Men når det gjelder HEF er vel deres intensjon og gjennomslagskraft ingen hemmelighet. Det vil nok ikke ta lang tid før deres versjon av julesangene er eneste tillatte i den offentlige skolen og eneste spilte fra NRK. 

Kommentar #40

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Jeg må si at hedningsamfunnets versjon av "Tenn lys" var så dårlig at jeg gjemte den til juleunderholdninge. Bare i første vers har de ord som empirisk evidens, progress og intensjon. Det glir ikke akkurat inn i advendsstilen, men de er som klippet ut av ateistisk argumentasjon her på VD.

Men når det gjelder HEF er vel deres intensjon og gjennomslagskraft ingen hemmelighet. Det vil nok ikke ta lang tid før deres versjon av julesangene er eneste tillatte i den offentlige skolen og eneste spilte fra NRK.

har ikke jeg lest Hedningesamfunnets versjon av "Tenn lys", så jeg kan ikke uttale meg om kvaliteten ved det, ei heller Humanistisk forlags versjon av "Deilig er jorden". Det finnes allerede ett stort utvalg av sekulære julesanger jeg er glad i, og mange av dem kan synges på tvers av livssynsgrenser. Jeg har ingen følelser hverken den ene eller den andre veien.

Når det er sagt, må jeg få spesifisere at Humanist forlag ikke drives av Human-etisk Forbund, men at HEF er deleier i Humanist forlag. Hva de velger å gjøre er opp til dem, og styres ikke av HEF. Det blir derfor feil av deg å tillegge "ansvaret" for dette på HEF, da det strengt talt ikke er de som står bak denne boken.

Når det er sagt, synes jeg samtidig at du tillegger oss en ufin intensjon, uten å ha grunnlag for det. At humanist forlag gir ut en bok med sekulære julesanger myntet på humanister, kan da vel på ingen måte kunne sees på som ett angrep på din tro? At vi som humanister får ei bok med julesanger vi kan kose oss med, betyr da ikke at vi har en hemmelig agenda bak utgivelsen hvor formålet er å dra den nedover hodet på alle andre.

Nå er det, etter alt jeg har lest i jula, nettopp kristne som er ekstremt opptatt av å trekke deres fortolkning av julehøytiden nedover ørene på folk. Fremfor å uttale ett ønske om mer dekning av den kristne fortolkningen av jula på NRK, så er det JULEKALENDEREN!!! som er laget for å gi ett tilbud til alle, uavhengig av livssyn, som blir angrepet. Det må jeg ærlig innrømme irriterer meg noe helt voldsomt! Jeg har ingen problemer med at kristne ønsker å se programmer på statskanalen med ett kristent innhold, men barneTV skal være ett tilbud til alle, uavhengig av religiøs tilhørighet. Hvorfor akkurat julekongen?! Ingen nekter kristne tv-kanaler å lage egne julekalendre med ett kristent innhold myntet på kristne barn.

Jeg har forøvrig ikke noe imot at barna lærer julesanger på skolen, også med kristent innhold. Juletradisjonene i Norge har ett mangfoldig opphav, og den kristne er en naturlig del av det. Det er klart barna skal ta del i dette, men det er noe helt annet en å tvinge alle barn til religionsutøvelse. Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å se forskjellen.

Kommentar #41

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Det er klart barna skal ta del i dette, men det er noe helt annet en å tvinge alle barn til religionsutøvelse. Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å se forskjellen.

Som du vet lever jeg i en annen verden enn deg. I min verden blir barn "tvunget" til en agnostisk oppdragelse over alt hvor de er i det offentlige rom.

Jeg har ingen ting imot at folk lager egne sanger. Min pessimistiske bekymring er at alt "verdinøytralt" etter hvert ser ut til å bli kanonisert. Da jeg gikk på skolen var Norge et kristent land, når jeg dør er det et hedensk land. Så jeg har grunn for min pessimisme.

Første ver i "Tenn lys" fra hedningssamfunnet lyder slik:

Tenn lys, et lys skal brenne for rasjonalitet,

empirisk evidens,

progress nyskjerrighet.

For åpenhet og skepsis -

kritisk refleksjon.

En bedre verden skapes,

det er vår intensjon.

Lyrisk - ikke sant:) 

Kommentar #42

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

facinerende

Publisert rundt 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Da jeg gikk på skolen var Norge et kristent land, når jeg dør er det et hedensk land.

men ikke akkurat fantastisk litteratur.

 

Så til sitatet: Selvsagt, men det er jo fordi at majoriteten av befolkningen faktisk ikke tror på gud. 10% eller noe sånt går i kirka på julaften. Det gir jo ikke kristne noen rett til å tvinge oss øvrige til alteret og forkynnelse? Det vi ber om, er respekt nok til å godta at vi ikke tror på det du tror på.

Ingen nekter deg å lære dine barn om Jesus. Har du ikke tillitt nok til dine egne barn, til å tro at de evner å ta ett selvstendig valg, bare fordi at skolen ikke forteller dem at gud finnes? Og for å understreke, skolen påstår samtidig ikke at gud IKKE finnes. Skolen tar ikke stilling til spørsmålet, og bør heller ikke gjør det.

 

Jeg lover deg, jeg hadde faktisk reagert like sterkt, om skolen fremover lærte barna at gud ikke finnes. Jeg har vært i forelesninger på universitetet hvor enkelte forelesninger har kommet med utsagn i den rettning, og jeg har faktisk reagert fordi jeg mener det ikke sømmer seg å fremstille slike påstander ved en offentlig institusjon. Troende kristne er i mindretall, selv i folkekirkens medlemsregister. Svært, svært mange ser på kristne sermonier som tradisjon, uten å identifisere seg med meningsinnholdet. Mener du oppriktig talt at det er greit, at ett mindretall skal påtvinge sitt syn på øvrigheten.

Og samtidig, rent taktisk. USA har bestandig vært sekulært, samtidig er det få land hvor kristendommen står like sterkt. Det er faktisk ett betraktelig poeng, å vise til at de land som har hatt statskirke, også er de minst kristne landene i verden. Av den grunn mener også en god del kristne at forkynnelse aldri kan overlates til den offentlige forvaltningen. De frykter at det vil føre til troens fall. De har i det minste tallene på sin side.

Kommentar #43

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Svært, svært mange ser på kristne sermonier som tradisjon, uten å identifisere seg med meningsinnholdet. Mener du oppriktig talt at det er greit, at ett mindretall skal påtvinge sitt syn på øvrigheten

Kanskje du har rett, men hvem skal dømme om det? Enda er det et flertall i befolkningen som velger kristen dåp og konfirmasjon framfor human-etisk. Vil du overprøve dem. Vil du kreve personlig klippefast tro for å godta noen som kristne, krever du det samme av humanister?

Om kristendommen er i minoritet nå tviler jeg på, men en dag vil den nok bli det. Vi er i silke-forfølgelsens tidsalder og den er nok verre for troen enn den harde. Bare de med ryggrad til å stikke seg ut vil bli igjen, og de er vanligvis ikke mange. Men når kristendommen er i minoritet, har den likevel rett til å la sine barn vokse opp som kristne. Så lenge man har lov til å lage kristne privatskoler finnes det muligheter, men de er vel heller teoretiske for folk som ikke bor i de store byene.

Mindretallet skal ikke påtvinge sitt syn på flertallet, men flertallet skal heller ikke påtvinge sitt syn på mindretallet.  Når alle skal ha samme religionsundervisning vil det nødvendigvis gå ut over mindretallet.

Og hvis vi enda er i flertall er jo praksisen enda mer besynderlig. 

Kommentar #44

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Vil du kreve personlig klippefast tro for å godta noen som kristne, krever du det samme av humanister?

Jeg har mine oppfatninger om hvem jeg opplever som oppriktige, uavhengige av om de er kristne, humanister, muslimer, hinduer eller hva de nå måtte være. Men jeg forstår uansett poenget ditt, jeg baserte uansett mitt svar på internasjonale spørreundersøkelser, og der er det Sverige som kommer på førsteplass, og Norge ikke veldig langt bak, over de minst religiøse landene. De aller fleste i Norge definerer seg vel som agnostikere, eller tror det "er noe mer" uten å egentlig tenke så veldig mye over det. Jeg tror det er hentet fra European Social Survey, men har desverre ikke kildehenvisning klar akkurat nå. Når det er sagt, blir jo alle nyfødte automatisk innmeldt i kirka uten samtykke fra foreldrene, så fremt en av dem er medlem i statskirka. Så at medlemsregisteret til den norske kirke er missvisende er det vel liten tvil om.

Nå er også dette ett problem som er mindre aktuelt for human-etisk forbund sin side, da medlemskap i forbundet krever at man aktivt melder seg ut av det trossamfunnet man måtte tilhøre, for å så melde seg inn. Det resulterer i at majoriteten av våre medlemmer har tatt et bevist valg, og følgelig er beviste. Om situasjonen var en annen, hadde jeg selvsagt sett på det som uheldig at mennesker som ikke var enig i grunntankene i forbundet, utgjorde en stor gruppe. Om ikke ville det i det minste vært ett demokratisk problem innad, og jeg hadde nok søkt til en annen organisasjon jeg følte representerte meg bedre (noe mange kristne forøvrig gjør).

"Men når kristendommen er i minoritet, har den likevel rett til å la sine barn vokse opp som kristne. Så lenge man har lov til å lage kristne privatskoler finnes det muligheter, men de er vel heller teoretiske for folk som ikke bor i de store byene.

Mindretallet skal ikke påtvinge sitt syn på flertallet, men flertallet skal heller ikke påtvinge sitt syn på mindretallet. Når alle skal ha samme religionsundervisning vil det nødvendigvis gå ut over mindretallet.

Og hvis vi enda er i flertall er jo praksisen enda mer besynderlig."

 

Det er jeg jo også enig i. Selvsagt skal kristne ha mulighet til å oppdra sine barn i kristen tro og tradisjon. Men jeg skjønner ikke hvorfor skolen skal ta på seg denne oppgaven, de gjør jo ikke det for noen andre eller. Jeg vil understreke det enda en gang, mitt forhold til spørsmålet om det finnes en gud, er totalt forskjellig fra skolens forhold til det samme spørsmålet. Skolen sier at den ikke vet svaret og holder begge muligheter åpne, jeg derimot, mener svaret er at det ikke finnes en gud. Skolens forhold til spørsmålet, er like langt unna mitt svar, som den er i forhold til ditt og alle andres svar. Ingen forbyr kirker å holde søndagsskoler, og det skulle selvsagt bare mangle. Jeg hadde som sagt reagert like kraftig om skolen plutselig begynte å lære elevene at gud ikke finnes. Det vi lærer på skolen, er sant uavhengig av om gud finnes eller ikke. For å si det banalt, 2 + 2 = 4 uansett om gud har skapt verden eller ikke. Skolens oppgave er å formidle verdslig kunnskap, så får kirkens oppgave være å formidle troen.

Religionsfaget i skolen, forteller rett og slett om hva de ulike religionene tror på, hva de gjør og hva de mener. Ingen religionslærer vil fortelle elevene at kristne tar feil. Skal man holde kunnskap om andre religioner og livssyn borte fra barna da? Jeg forstår egentlig ikke hvilket alternativ som finnes til denne posisjonen, spesielt ikke når du så ettertrykkelig mener at hverken minoritet eller majoritet har rett til å påtvinge sitt syn på øvrigheten, som du sier i min utmerking i sitatet.

Bakgrunnen for den religionsundervisningen vi har i dag, er fundert i at barn har rett på kunnskap om ulike alternativ, samtidig som det også er viktig å få innblikk i hva andre tror på, og innholdet i andres religiøse liv. Jeg vil, som mange andre religionslærere, bruke de av elevene mine som tror som verktøy for å formidle dette til mine elever. Jeg vil la elevene selv, (så fremt de vil det, selvsagt. Ingen skal tvinge dem til å fortelle om noe så personlig som sin tro) fortelle hva de tror på, hvorfor de tror og hva det betyr for livene deres.

For å dra en viktig parallell. Jeg lærer ufattelig mye om hva det vil si å tro, ved å snakke med kristne her på verdidebatt og andre steder. Jeg håper og tror at du også lærer av å snakke med meg, slik jeg har lært av å snakke med deg. Samtidig er det ganske tydelig at hverken du eller jeg kommer til å forandre livssyn med det første. Vi har bare økt vår forståelse for verden, og for hverandre. det er nettopp det som er ambisjonen med religionsfaget i skolen også.

Kommentar #45

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Skolen sier at den ikke vet svaret og holder begge muligheter åpne, jeg derimot, mener svaret er at det ikke finnes en gud.

Her er vi uenige om hva skolen egentlig sier, hvordan det oppfattes hos de barna det gjelder. Jeg har heller ikke slik tiltro til at alle lærere klarer å være nøytrale, som du sikkert er. Jeg tror ikke det går å ha en felles skole i alle fag, i alle fall er jeg veldig glad for de av mine barnebarn som går i en kristen privatskole. Jeg synes de får en uendelig mye bedre start på livet.

For deg er dagens skole et framskritt, for meg et tilbakeskritt. Og det kan bli verre. Det er store krefter i vårt samfunn som vil fjerne alle privatskoler. Samtidig får foreldrene mindre og mindre tid til barna og skolene mer og mer betydning. Alle skal bli like, ikke likeverdige, men like. 

Du og dine vinner. Mine går harde tider i møte. Vi må se våre barn vokse opp i et samfunn som lærer dem å le av det vi anser som livets sannheter. Kristendommen vil overleve, men det vil koste. Det er ikke noen lett løsning på dette. 

Kommentar #46

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Kleveland og Martin Luther (King!)

Publisert rundt 8 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Men samtidig unnlater han å opplyse om det Vidar Kristensen, leder for revidering av Salmebok for DNK, minner om i dagens VL.

Sitat Søetorp:

"Men samtidig unnlater han å opplyse om det Vidar Kristensen, leder for revidering av Salmebok for DNK, minner om i dagens VL.  I forbindelse med den bebudede omskrivning av "Deilig er jorden" sier han:

– Dette er fullt lovleg sidan vernetida til desse verka er over. Dette er eit kjent fenomen i historia. Til dømes gjorde Martin Luther det andre vegen då han la kristne tekstar til kjente, verdslege songar, seier salmeeksperten."

Både Vidar Kristensen og Per Søetorp kan si kyrkjesoge, og den musikalske delen i sær, men det same kan kanskje ikkje seiast om tidlegare kulturminister Åse Kleveland. I diskusjon med Helge Simonnes på Dagsnytt 18 i ettermiddag var ho svært så glad for å kunne sitere "lederen for Den norske kirkes salmebok", som i dagens Vårt Land hadde uttalt at "Martin Luther King (!) grep til verdslige melodier ..."

Sjølv om ho kikka i fuskelappen fleire gonger, fall orda som nemnt i kortversjon over; sjå sendinga, der ho kjem med denne muntre replikken vel 54 minutt ut i opptaket. Slik går det når ein får fritak frå kristendomsundervisninga og vert frikopla frå ein viktig del av vår kulturhistorie.

Kommentar #47

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Kostelig

Publisert rundt 8 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
I diskusjon med Helge Simonnes på Dagsnytt 18 i ettermiddag var ho svært så glad for å kunne sitere

Hehe...vi skal vel alle være glade over at fru Kleiveland kun opptrådte som FORHENVÆRENDE kulturminister, og nå som representant for HEF.  Fra sistnevnte instans kan man vel neppe forvente særlig bedre...

Mine tanker ledes hen til den nyfrelste, men akk så lite bibelkyndige gutten fra Evangeliesenteret som vitnet frimodig for første gang i mikrofonen og utbrøt innledningsvis: 

"Ja, jeg må si som Paulus sier....jeg tror det står et sted i Salmene....at du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står..."

:-=)

Kommentar #48

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Det har du nok rett i...

Publisert rundt 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Her er vi uenige om hva skolen egentlig sier, hvordan det oppfattes hos de barna det gjelder.

For jeg opplever det nemlig slik at om det så er slik at skolen tar ett standpunkt, så er det at det faktisk finnes en Gud, jmf. skolegudstjenester, innpasset kirken får i klasserommet mange steder etc. I tillegg er svært, svært mange religionslærere kristne, og missforstår sin rolle og derfor fremstår som forkynnere. Jeg har selv hatt lærere som har vært i overkant forkynnende, det var mildt sagt provoserende. Når det er sagt, kristne må gjerne undervise i religion, det tror jeg er en styrke. Det handler om å være sin rolle bevist, og det kan alle bestandig bli flinkere til.

I sammenheng med det du sa i sted, om at en majoritet eller minoritet har rett til å overstyre andre, kan du se hvorfor dette oppleves som ett problem fra vår side?

Jeg kan samtidig gi deg rett i at samfunnet forøvrig desverre har en tendens til å latterliggjøre troende. Det synes også jeg er uheldig. Jeg synes det er trist å vite at barn blir mobbet på bakgrunn av sin religiøse tilhørighet, eller at religiøse blir trakasert forøvrig i samfunnet. Det samme gjelder jo også muslimer, jeg synes debatten om islam i Norge er en skam. Jeg synes fryktelig synd på alle muslimer som misstenkeliggjøres på grunn av sin tro. Det samme gjelder selvsagt også kristne.

Så må jeg igjen skuffe deg. Jeg ble faktisk opprørt og lei meg når jeg så at det ble dannet en humanist-skole. Nettopp fordi jeg anntok at denne skolen tok standpunkt. Jeg synes religionsfaget er ekstremt viktig, nettopp fordi så mange mangler evne til å forstå hva religion er, hvorfor det er viktig for folk, og hvordan man skal forholde seg til mennesker av ulik oppfatning. Som jeg har sagt tidligere, så er vi mer like på tross av livssynsgrenser en vi liker å innbille oss. Jeg tror det ligger enormt stor styrke i å gå i samme klasse som humanister, kristne og muslimer med flere. Jeg husker selv jeg syntes det var spennende med buddhister i min klasse, og mye av min livssynsorientering oppsto nettopp som en følge av samtaler med en kristen venn på min egen alder. Jeg tror segregering bare fører til større og flere konfliktflater, og det er selvsagt uheldig. "Oss-dem"-tankegang har svært stor sannsynlighet for å oppstå i slike skoler, det finnes det også forskning på (en del av vårt pensum i pedagogikk ser nærmere på dette).

Jeg er også uenig i at skolens mål er at vi skal bli like. Dette er iallefall ikke reflektert i utdanningen hos oss som skal bli lærere. Først og fremst blir vi som lærere gang på gang minnet på om at vi må finne vår egen måte å være formidlere på, og at det ikke finnes noen fasit. Det legges også stor vekt på at det skal være plass til alle i den norske skolen, og det at vi er forskjellige tillegges nettopp stor verdi, ikke ulikt hvordan jeg tillegger ulik religiøs sammensetning i en skole stor verdi. Det er nettopp for å unngå homogene grupper, at jeg er i mot private religiøse skoler. Jeg finner stor styrke i at barn fra ulike sosiale lag, kulturer, religiøs bakgrunn og økonomisk bakgrunn går sammen på skole. Fordi det skaper samhold.

Jeg tror kristendommen ville stått mye sterkere, om det ikke hadde vært for statskirka, og fordi staten i så lang tid har hatt hovedjobben med religionsformidlingen. I alle land hvor så har vært tilfelle, står religionen like svakt. Om jeg var opptatt av at flest mulig skulle være ateister, hadde jeg pragmatisk vært forkjemper for statskirken, fordi den reelt sett vanner ut kristendommen. Jeg hadde også vært for kristendomsundervisning i skolen, fordi jeg reelt sett tror det bidrar til å gjøre religion til noe kjedelig som "de voksne" presser på barna. Det er jo bare å se på frimenighetene som på alvor tar opplæring seriøst, de har jo store andeler ungdom, på tross av at de fleste går i offentlig skole. Se på ungdomsleirene i kristenmiljøene, det er lenge siden de har hatt større vekst. Flere og flere unge blir mer religiøse en sine foreldre, og for min del er det helt greit. Bare hold skolen nøytral, og la oss, i all vår forskjellighet, møtes i disse arenaene. Jeg tror rett og slett ikke du har mye å frykte, religion vil stå sterkt hos folk lenge, om ikke alltid. Forskjellen er bare at staten slutter å flagge kristendommen fremfor andre religioner.

Samtidig kan vi gjøre det vi kan for å forhindre mobbing og latterliggjøring. Jeg tror mye av jobben er gjort, om vi blir flinkere til å møtes og snakke sammen, på tværs av vår tro. Jeg VET jo at jeg har påvirket ditt syn på hva en humanist er, både på godt og vondt. Jeg bruker samtidig å anbefale verdidebatt til andre humanister, fordi det er det beste stedet i norge for livssynsdebatt, og jeg understreker også at det finnes dyktige kristne her (ofte nevner jeg faktisk deg som eksempel :P Men nå grenser det mot smisking igjen, beklager). Det er jo nettopp fordi vi har denne arenaen å møtes på. Tenk hvor kjedelig det hadde vært, om alle måtte være kristne for å bli medlem?

Jeg liker faktisk vårt land også, jeg tror den bidrar til noe viktig.

Kommentar #49

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror segregering bare fører til større og flere konfliktflater, og det er selvsagt uheldig. "Oss-dem"-tankegang har svært stor sannsynlighet for å oppstå i slike skoler, det finnes det også forskning på (en del av vårt pensum i pedagogikk ser nærmere på dette).

Jeg er mer redd for ensretting. Jeg tror ikke det ville være store problemer om klassen delte seg under religionsundervisningen. Etter hvert velger man jo selv fag og da går den ene til det ene og den andre til noe annet. Det fører da ikke til noe dem-oss syndrom. Det finnes et annet perspektiv og. Barn som er kristne og som må gjennomgå en agnostisk religionsundervisning som de ikke tør opponere mot kan lett føle seg satt utenfor fellesskapet. Det slår meg at jeg faktisk aldri har sett noen undersøkelse av hvordan kristne barn har det i skolen i dag. Det til tross for at det er vel kjent blant kristne ungdomsarbeidere at det kan være tøft.

Så det krav jeg har til undervisningen din er ikke små: Er det slik at en kristen som følger din undervisning trygt kan fortelle om sin tro i klassen? Er det slik at kristendommen ikke blir hengt ut? (Det ble den i de bøkene du lånte meg.) Kan du svare ja på begge skal jeg si meg fornøyd.

Kommentar #50

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Fine spørsmål

Publisert rundt 8 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Er det slik at en kristen som følger din undervisning trygt kan fortelle om sin tro i klassen? Er det slik at kristendommen ikke blir hengt ut? (Det ble den i de bøkene du lånte meg.

De bøkene du lånte var også pensum på religionsvitenskap. Du skal være forholdsvis sterk i troa for å bevare den igjennom en bachelor i religionsvitenskap. De er ikke ment i skoleverket, og passer heller ikke der, så det er sagt. Nå skal det også sies at omtrent havlparten av mine forelesere faktisk var kristne, så det er stor forskjell fra bok til bok. Alikevel, du forstår hva jeg mener.

For å svare på det første spørsmålet først: Selvsagt, jeg ønsker så absolutt at mine elever skal kunne snakke fritt om sin tro i mitt klasserom. Jeg ser på det som en enorm styrke, det er jo nettopp hele poenget. Jeg tror det å høre andre snakke fritt om sin tro, bidrar til å skape forståelse og samhold. Det er også noe faget legger opp til i læreplanen.

Når det er sagt, vil jeg ikke tvinge noen til å snakke om de ikke vil. Men jeg håper så absolutt på at miljøet er slik at det skal være lov å tro hva man vil, og at det skal være greit å snakke om det. Jeg kommer så absolutt ikke til å tollerere at folk henges ut, eller at folk blir ledd av i mine timer. Aldri i verden.

Når jeg omgås religiøse mennesker, snakker vi ikke om tro og religion med mindre jeg vet at det er noe de selv ønsker å snakke om. Jeg deler mine synspunkter med dem om de er interessert i å høre dem, ellers holder jeg stort sett munn. Jeg dømmer uansett ikke mennesker ut i fra hva de tror på, men jeg må ærlig innrømme at jeg har ett unntak. Unntaket er ganske enkelt alternativ medisin, og folk som tjener penger på sin tro. Det synes jeg er ufint, og når de faktisk livnærer seg på overbevisninger som ikke kan dokumenteres, spesielt når det handler om helse, så mener jeg de må ta ansvar for det. Hva folk tror på ellers er meg likegyldig. Jeg forholder meg til mennesker ut i fra hvordan de oppfører seg og fremstår, ikke basert på deres religiøse overbevisning.

Og jeg opplever nok ikke det slik at kristendommen blir hengt ut. Når jeg en gang i fremtiden får faktiske læreverk, ment for videregående skole i hende, så kan jeg sikkert låne deg noen av dem slik at du selv får lest dem. I mellomtiden kan du ta en titt på læreplanen:

http://www.udir.no/kl06/REL1-01/

Humanisme var omtrent ikke nevnt i den boken vi brukte, og ble nevnt under kapittelet som gjengir religionskritikk. Religionskritikk omtales i pensum, for å gjøre elevene oppmerksomme på at religion også blir kritisert. Det har dog svært liten plass i pensum.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere