Kommentar

Toleransens pris

For noen er toleranse et slapt begrep der man sier at alt er like bra. Men sann toleranse koster noe.

Det hebraiske ordet for toleranse har sin språklige rot i ordet for smerte, sa Anne Sender i Stortingets Presselosje i går. Den tidligere forstanderen for Det mosaiske trossamfund i Oslo fikk Toleranseprisen. Prisen ble opprettet av Jo Benkow, men deles ut av en jury oppnevnt av Stortingets Presselosje. Grunnlaget for prisen var Benkows bok "Fra synagogen til Løvebakken". Årets pris var den siste, og det passet godt at den gikk til en av de fremste representantene for norske jøder.

Anne Sender har vært en tydelig og effektiv talsperson for den vesle jødiske minoriteten i Norge, i en tid da den er kommet under stadig hardere press. Da hun var forstander, ble det skutt mot synagogen, og i år er det kommet dødstrusler mot norske jøder.

Sender fikk imidlertid ikke prisen bare fordi hun taler en utsatt minoritets sak. Hun fikk den for sin konsekvente vilje til å møte motstand og sjikane med argumenter, og for sin vilje til å lytte og gå i dialog.

Mye av motstanden norske jøder møter, henger sammen med Israels rolle og politikk. Sender har hele tiden vært tydelig på at norske jøder ikke kan ta ansvaret for det Israel gjør. Men hun har likevel vært aktiv i å prøve å få norsk debatt ut av de svart/hvite skyttergravene den stort sett har befunnet seg i. Hun har også aktivt søkt kontakt med palestinere og forsøkt å forstå deres situasjon.

For de som ser verden inndelt i venner og fiender, har Anne Senders vilje til dialog og nyansering blitt sett på som ettergivenhet og lefling med fienden. De lar seg neppe imponere av at eliten av norske journalister tildeler henne pris. Men den er likevel en vel fortjent anerkjennelse.

Sender har ikke bare oppfordret sine egne til nyansering. Hun har også bedt palestinernes forsvarere om å slutte med demonisering av Israel og vise større vilje til å forstå Israels situasjon. Det har ikke fått den samme oppmerksomheten.

Om utfordringen til palestinernes støttespillere skrev kollega Johannes Morken i dagens Vårt Land: «Ballen ligger på deres banehavdel i Norge», sa Sender. Der ligg den i så fall framleis, sidan verken Kirkens Nødhjelp eller Olav Fykse Tveit i Kirkenes Verdensråd har fortalt at dei har noko å lære eller at dei bør gjere sitt til ein betre debatt. Har ikkje palestinavenene teke inn over seg at også dei vart utfordra?»

Toleranse smerter først når vi også viser vilje til å prøve våre egne standpunkter og holdninger. Men uten det, blir det bare slapp likegladhet.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar