Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Toleransens pris

For noen er toleranse et slapt begrep der man sier at alt er like bra. Men sann toleranse koster noe.

Publisert: 14. des 2012

Det hebraiske ordet for toleranse har sin språklige rot i ordet for smerte, sa Anne Sender i Stortingets Presselosje i går. Den tidligere forstanderen for Det mosaiske trossamfund i Oslo fikk Toleranseprisen. Prisen ble opprettet av Jo Benkow, men deles ut av en jury oppnevnt av Stortingets Presselosje. Grunnlaget for prisen var Benkows bok "Fra synagogen til Løvebakken". Årets pris var den siste, og det passet godt at den gikk til en av de fremste representantene for norske jøder.

Anne Sender har vært en tydelig og effektiv talsperson for den vesle jødiske minoriteten i Norge, i en tid da den er kommet under stadig hardere press. Da hun var forstander, ble det skutt mot synagogen, og i år er det kommet dødstrusler mot norske jøder.

Sender fikk imidlertid ikke prisen bare fordi hun taler en utsatt minoritets sak. Hun fikk den for sin konsekvente vilje til å møte motstand og sjikane med argumenter, og for sin vilje til å lytte og gå i dialog.

Mye av motstanden norske jøder møter, henger sammen med Israels rolle og politikk. Sender har hele tiden vært tydelig på at norske jøder ikke kan ta ansvaret for det Israel gjør. Men hun har likevel vært aktiv i å prøve å få norsk debatt ut av de svart/hvite skyttergravene den stort sett har befunnet seg i. Hun har også aktivt søkt kontakt med palestinere og forsøkt å forstå deres situasjon.

For de som ser verden inndelt i venner og fiender, har Anne Senders vilje til dialog og nyansering blitt sett på som ettergivenhet og lefling med fienden. De lar seg neppe imponere av at eliten av norske journalister tildeler henne pris. Men den er likevel en vel fortjent anerkjennelse.

Sender har ikke bare oppfordret sine egne til nyansering. Hun har også bedt palestinernes forsvarere om å slutte med demonisering av Israel og vise større vilje til å forstå Israels situasjon. Det har ikke fått den samme oppmerksomheten.

Om utfordringen til palestinernes støttespillere skrev kollega Johannes Morken i dagens Vårt Land: «Ballen ligger på deres banehavdel i Norge», sa Sender. Der ligg den i så fall framleis, sidan verken Kirkens Nødhjelp eller Olav Fykse Tveit i Kirkenes Verdensråd har fortalt at dei har noko å lære eller at dei bør gjere sitt til ein betre debatt. Har ikkje palestinavenene teke inn over seg at også dei vart utfordra?»

Toleranse smerter først når vi også viser vilje til å prøve våre egne standpunkter og holdninger. Men uten det, blir det bare slapp likegladhet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Det er noe helt annet, og logisk uholdbart, når det assosieres og argumenteres ut fra ytringsfriheten.

Jeg mener jeg skjønner logikken din, men aner at du dikter opp meninger hos andre i mangel av motdebattanter? :-)

Kommentar #52

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Jasså!?

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Jeg mener jeg skjønner logikken din, men aner at du dikter opp meninger hos andre i mangel av motdebattanter? :-)

Da overlater jeg til deg med å forklare Gules utsagn -
"Og det er bare første skritt. For vi må lære mer. Vi må faktisk være villige til åforsvare retten til å ha andre oppfatninger, også når disse oppfatningene provoserer oss. Dersom jeg blir provosert av niqab eller hijab, og så dukker det opp noen som vil hindre muslimske kvinner å gå med slike plagg, da må vi på barrikadene for dem. For å forsvare deres rett til å gå kledd som de vil (i mange sammenhenger). DET er den store prøven!"

Her står det faktisk ganske eksplisitt: Først skal vi være villige til å forsvare retten til å ha andre oppfatninger (en oppfatning om at man må ha lov til å bære hijab). Det er greit, uproblematisk. Men av dette trekker han så den slutning at vi må være villige til å gå på barikadene for å forsvare deres rett til å sette oppfatningen ut i livet (bære hijab). Det er en vesensforskjell. 

Problemet er ikke at jeg mener at man ikke skal forsvare kvinners rett til å bære hijab. Problemet er den generelle formen og forankring til ytringsfriheten som Gule gir sin påstand. Den kjøper jeg ikke. Om du har en annen tolkning, må du gjerne komme med den.


Kommentar #53

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Om du har en annen tolkning, må du gjerne komme med den.

Jeg merket meg at Gule selv presiserte hva som ble ment. Er det ikke mulig og godta det?

Kommentar #54

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Jeg merket meg at Gule selv presiserte hva som ble ment. Er det ikke mulig og godta det?

Det har i så fall gått meg hus forbi. Du må gjerne utdype.

Kommentar #55

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Mykje samd, men uklart kor frivillig det er

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Kunne han finne en eneste som noen gang har argumentert for at kvinner som tvinges til å bære burka, skal fortsatt tvinge? Bare ett eksempel på at noen har argumentert slik.

Nei, eg kjenner sant nok ikkje til eksempel på dette, men eg synest mange, også du, unngår problemet ved i for stor grad rekne med at alle kvinner som brukar "muslimsk" tildekking i form av burka, niqab eller hijab, gjer det av fri vilje. Ein kan ikkje gå rundt og spørje kvinner som er meir eller mindre tildekte om dei har valt det sjølve, og om ein så gjorde, er det då sannsynlig at ein alltid ville få eit ærleg svar?

At mange kvinner brukar burka i Afghanistan og somme stader i Pakistan for å unngå problem, forstår eg godt, men her i Vesten trur eg kvinner med slik klednad heller ville vekkje oppsikt.

Kommentar #56

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Nei, eg kjenner sant nok ikkje til eksempel på dette, men eg synest mange, også du, unngår problemet ved i for stor grad rekne med at alle kvinner som brukar "muslimsk" tildekking i form av burka, niqab eller hijab, gjer det av fri vilje. Ein kan ikkje gå rundt og spørje kvinner som er meir eller mindre tildekte om dei har valt det sjølve, og om ein så gjorde, er det då sannsynlig at ein alltid ville få eit ærleg svar?

Det er kanskje slike vurderinger Gule vil unngå når han prøver å gjøre Retten til å ha en oppfatning til en Rett til å gjennomføre oppfatningen, og i tillegg en plikt for andre til forsvare denne retten.  - Gi hijaben ytringsfrihetens glans og udiskutable status. Slippe å drøfte problemet konkret med avveininger for eller i mot. Det kan tyde på liten tillit til argumenter som taler for bruk av hijab.

Kommentar #57

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Toleranse er respekt for menneskerett

Publisert rundt 8 år siden

Naboen er et behagelig menneske. Høflig, vennlig, svært snill, omgjengelig, og ekte interessert i sine medmennesker. Han vil alle vel. Jeg liker ham, respekterer ham, og synes han er et prakteksemplar av arten homo sapiens sapiens.

Men meiningene hans? Han er bibelfundamentalist, ekte og inderlig religiøst troende, og han har sitt grunnsyn på tilværelsen ut fra troen sin. Jeg liker ham personlig for det også, for han står for hva han mener. Viker ikke en tomme. Og det synes jeg er en prisverdig holdning.

Så flagger han. Heiser opp Israel sitt flagg på verandaen. Demonstrerer. Jeg får bare assosiasjoner til barneofre i Gaza. Det knytter seg i magen. Jeg opplever sinne og trang til å spy. Men det forandrer ikke mitt syn på naboen som menneske. Han er ikke det forbannede flagget. Han er så mye mer.

Selvsagt har han rett til å demonstrere det politiske synet sitt. Og jeg respekterer ham for hans mot og kampvilje. Det er hans soleklare menneskerett å heise et flagg, når det er det han vil. Innskytelsen om å rive flagget ned og pisse på det blir aldri noe mer enn en flyvetanke. Jeg kan ikke, vil ikke, såre min nabo og venn ved å ramme ham personlig på fiendtlig og nedverdigende måte.

Men jeg har kontaktet en venn av meg som er kapabel sydame. Hvis Siv Jensen blir statsminister, og det blir forbudt å gå med hijab, så har min venn lovet å sy full burkah til meg. Svart. Bare øynene skal synes. Så skal jeg gå på byen med nytt antrekk 17. mai (og hvis jeg blir arrestert, så blir det bare en fryd - hele veien til Haag).

Kommentar #58

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Smil

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Etter mitt skjønn innebærer Gules generalisering dermed en umulighet. Men så er jeg jo bare en vanlig tullebukk, og kan ikke gjøre meg alt for store forhåpninger om at filosofen gidder å forklare.

Nei, for jeg har tatt alle nødvendige forbehold - om ikke å skade andre eller påføre andre urimelige belastninger ved egne valg. Det har andre fått med seg. Men det skjønner ikke Eriksen, eller later han som han ikke skjønner. Det er det som gjør ham til en tullebukk. Som jeg ikke gidder å leke med.

Lars Gule

Kommentar #59

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Gi hijaben ytringsfrihetens glans og udiskutable status.

Ja, vi ser så vel dønn reaksjonære som autoritære trekk.

Kommentar #60

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Ikke så enkelt

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Nei, for jeg har tatt alle nødvendige forbehold - om ikke å skade andre eller påføre andre urimelige belastninger ved egne valg.

Det er nok ikke så enkelt at man kan avgrense definisjonen til forhold "som ikke skader andre". For noen ganger kan man skade andre uansett hvilket standpunkt man inntar. Andre ganger er det uklart hvilken skade et personlig valg påfører andre. Det er f.eks ikke gitt at èn kvinnes forsvar og bruk av hijab ikke bidrar til legitimering av tvang overfor en annens ufrivillige bruk av hijab.
Et slikt generelt utsagn som Gule prøver å slå fast impliserer også at man blir nødt til - ikke bare forsvare oppfatninger man er uenige i, men også den motsatte oppfatningen. For i diskutable og kontroversiell tema som f.eks abort, må man - om man følger Gules logikk, f.eks forsvare abortmotstanderes oppfatning om at abort må forbys. Så må man forsvare aborttilhengeres oppfatning om at abort må tillattes. Det er mulig slikt faller naturlig i Gules logiske verden, men han er nok ganske unik i så henseende.

Jeg vil belyse Gules feilslutning og misbruk av Voltaire fra en annen vinkel;

"Vi må faktisk være villige til åforsvare retten til å ha andre oppfatninger, også når disse oppfatningene provoserer oss." Dette er omskrivning av Voltaire - "jeg er uenig i det du sier, men vil inntil min død forsvare din rett til å si det". Konklusjonen Gule trekker av dette er altså at vi skal forsvare og gå på barikadene for vedkommedes oppfatning (ikke rett til å ha en), selv om vi er uenige i den.
Det var neppe det Voltaire mente. 

Kommentar #61

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Ja, vi ser så vel dønn reaksjonære som autoritære trekk.

Ja, autoritære trekk er nærliggende å konkludere med her. Gules filosofiske karakter er det vanskeligere å øyne i denne diskusjonen.

Kommentar #62

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Ja, autoritære trekk er nærliggende å konkludere med her.

Jeg sliter stadig med å følge logikken din. Eer Gule for autoritær eller er han for liberal?

Vi har oppfatet poenget ditt om å skille mellom ytring og handling. Overfor ytringer skal vi være svært liberale. Overfor handlinger må vi oftere sette grenser. Jeg ser ingen som argumenterer mot. Hva mer er det du vil?

Kommentar #63

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Vi har oppfatet poenget ditt om å skille mellom ytring og handling. Overfor ytringer skal vi være svært liberale. Overfor handlinger må vi oftere sette grenser.

Å ytre seg er å foreta en handling.

Kommentar #64

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Jeg sliter stadig med å følge logikken din. Eer Gule for autoritær eller er han for liberal?

Implikasjonene av Gules logikk er en ekstrem kulturliberalisme. Metoden han benytter for å argumentere for dette er bl.a. logiske feilslutninger og invektiver. Det siste har autoritære trekk. Det siste utelukker ikke det første, men kombinasjonen er kanskje mer et tegn på ufullstendig, umoden tenkning.

Kommentar #65

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Talehandlinger

Publisert rundt 8 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Å ytre seg er å foreta en handling.

Ja, innenfor moderne språkfilosofi kan en ytring betraktes som en handling - en talehandling (speech act).

Kommentar #66

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.

Å ytre seg er å foreta en handling.

Men er alle handlinger ytringer?

Kommentar #67

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Ja, innenfor moderne språkteori blir en ytring betraktet som en handling - en talehandling

"Tale" kan i den forbindelse også være bruk av symboler, flagg, hakekors, "kristelige" kors, religiøse hodeplagg etc...

Talefrihet. Ytringsfrihet. Enhver som vil begrense denne friheten, er på kant med prinsippet. Også Frp.

Kommentar #68

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ja, innenfor moderne språkfilosofi kan en ytring betraktes som en handling - en talehandling (speech act).

Dette er også et interessant spørsmål, har du henvisninger til utledninger?

Mer relevant for diskusjonen er imidlertid #66: Er alle handlinger ytringer?

Kommentar #69

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Dette er også et interessant spørsmål, har du henvisninger til utledninger?

Om J. L. Austin - opphavsmannen til begrepet talehandling - står det litt bl.a. her:

http://www.teorier.dk/tekster/john-langshaw-austin-talehandlingsteorien.php

Kommentar #70

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Om J. L. Austin - opphavsmannen til begrepet talehandling

Interessante betraktninger som det er verdt å bruke litt tid på. Men Austin argumenterer ikke, etter det jeg kan se, for at alle ytringer er handlinger; "Allerede i 1946 påviser han, at visse (min uthev.) former for sproglige ytringer formår at ændre noget i verden og derfor bliver en handling ligeså vel som en ytring".
Et konstativt utsagn er f.eks ikke nødvendigvis en handling dersom kriteriet er at den skal pretendere å endre noe i verden, Jmf. "Det regner mye i dag". Dermed blir det, så langt jeg kan se, vanskelig å hevde at ytringer er handlinger. Ihht Austins definisjon kan de være det, men er ikke nødvendigvis det.

 

Kommentar #71

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Talehandlinger, logikk og kverulering

Publisert rundt 8 år siden

Jeg vet ikke om Johannessen har hatt anledning til lese min bok Ekstremismens kjennetegn, men der gjør jeg rede for hvordan talehandlingsteori kan være relevant når vi skal forstå hvorfor og hvordan ytringer (særlig i form av tale) kan være diskriminerende i seg selv. Altså ikke bare ved at noen følger en oppfordring om å diskriminere. (Jeg tillater meg å anbefale egen bok og håper på konstruktive tilbakemeldinger).

Ellers er det interessant hvordan noen forsøker seg med påstander om logiske feilslutninger osv., i denne debatten, men uten å redegjøre for hva slags feilslutning som skal være gjort. Når det heller ikke er sagt noe om hva slags logikk feilslutningen skal være begått innenfor, blir det vanskelig å ta slikt alvorlig.

Men dette presenteres gjerne av folk som - for eksempel - tror at feilaktige premisser føre til feilaktige konklusjoner. Men det er slett ikke nødvendig. Og ganske elementært.

I alle fall, Ben Økland uttrykte det ganske presist i med en tittel tidligere i tråden: Toleranse er respekt for menneskerettigheter. Og menneskerettighetene omfatter selvsagt mer enn ytringer (av verbalt slag). Dessuten har vel toleranse til alle tider omfattet også handlinger og væremåter.

Så toleranseprinsippet, slik det er tillagt Voltaire (men aldri uttalt av ham), omfatter selvsagt også handlinger. Vi skal tolerere - altså leve med uten å ville hindre eller forby - de av andres handlinger vi selv er sterkt uenige i og/eller blir provosert av. Når de ikke skader andre.

Dette innebærer selvsagt, for eksempel, også et forsvar for retten til å tale for abort og et forsvar for retten til å tale mot abort.

Dette innebærer også et forsvar for en rett til å få gjennomført abort (når man selv mener dette ikke skader andre, altså at fosteret ikke utgjør et liv med samme krav på respekt for menneskeverdet som det kvinnen har, og når dette ellers er lovlig). Det omfatter også et forsvar for en rett til ikke å få utført abort (mot sin vilje, selv om det ville vært det mest "fornuftige").

Men toleransen har grenser. Grensene går det hvor man skader andre. Hva det vil si å skade andre og hvordan dette skal forstås i praksis, kan være vanskelig å avklare. I siste instans vil vi trenge rettsapparatet i noen tilfeller. Men stort sett er det gjennom det offentlige ordskiftet at grensene skal identifiseres og trekkes. Når vi forholder oss til kravet om respekt for menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter.

Det offentlige ordskiftet omfatter også kverulanter og ignoramuser av ulikt slag. De har også en rett til å uttale seg. Deres merkverdigheter og kveruleringer må også tolereres. Deres rett til å kverulere etc. må til og med forsvares.

Men like det? Alltid svare? Nei, det kan ingen kreve.

Lars Gule

Kommentar #72

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ikke ennå

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Jeg vet ikke om Johannessen har hatt anledning til lese min bok Ekstremismens kjennetegn, men der gjør jeg rede for hvordan talehandlingsteori kan være relevant når vi skal forstå hvorfor og hvordan ytringer (særlig i form av tale) kan være diskriminerende i seg selv. Altså ikke bare ved at noen følger en oppfordring om å diskriminere. (Jeg tillater meg å anbefale egen bok og håper på konstruktive tilbakemeldinger).

Så langt har jeg bare bladd i den i en bokhandel, men jeg har definitivt tenkt å lese den.  Jeg lever for så vidt av å lese - og dernest analysere og formidle det jeg har lest, som oftest bøker og publikasjoner som ikke er kommet ut det siste året (eller det siste tiåret...).  Derfor henger jeg som regel litt etter, dessverre...

Kommentar #73

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Arne Ørum. Gå til den siterte teksten.

Noen bryter med konformiteten. Nå er det Anne Sender

Unnskyld, Arne Ørum. Du er jo den som faktisk går rett på sak i overskriften "Har ikkje palestinavenene teke inn over seg at også dei vart utfordra?"

- og når du sier:

"Noen bryter med konformiteten. Nå er det Anne Sender og Michael Melchior. Dagsavisens Roger Hercz er en annen."

!
Kommentar #74

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Dette innebærer også et forsvar for en rett til å få gjennomført abort (når man selv mener dette ikke skader andre, altså at fosteret ikke utgjør et liv med samme krav på respekt for menneskeverdet som det kvinnen har, og når dette ellers er lovlig). Det omfatter også et forsvar for en rett til ikke å få utført abort (mot sin vilje, selv om det ville vært det mest

Distinksjonen mellom en ytring og handling tydeliggjøres i dette spørsmålet. Det er udiskutabelt at det må foreligge en rett til å argumentere for abort, og på den andre siden føre argumenter mot abort. Slik dannes ny kunnskap om saken. Men nettopp fordi dette er et spørsmål man kan og bør diskutere, er det naturlig at det kan komme ny innsikt som stiller saken i et annet lys.
Om man f.eks har en sterk overbevisning om at fostre mellom 6 og 12 uker utgjør et liv med samme krav på menneskeverd som en kvinne har, skal man da gå på barikadene for å drepe det man mener er et menneskeliv? Hva om senere forskning og filosofisk innsikt gir denne personen rett? Da har han altså, mot sin sterke overbevisning, gått på barikadene for et drap.
Hvor går grensen for hva man skal regne som tilstrekkelig for abort på genetisk grunnlag? Dette debatteres daglig. Skal en person gå på barikadene for abort på et foster med Downs syndrom, når dette strider sterkt mot personens overbevisning.
I følge Gule må man det. I virkelighetens verden er nok dette spørsmålet langt mer komplisert.

"Men dette presenteres gjerne av folk som - for eksempel - tror at feilaktige premisser må føre til feilaktige konklusjoner. Men det er slett ikke nødvendig. Og ganske elementært."
Igjen tillegger Gule meg holdninger jeg aldri har uttalt. Et feilaktig premiss kan såvisst avstedkomme korrekte konklusjoner. Men det beror på flaks og tilfeldigheter. Er det det Gule setter sin lit til?

"Ellers er det interessant hvordan noen forsøker seg med påstander om logiske feilslutninger osv., i denne debatten, men uten å redegjøre for hva slags feilslutning som skal være gjort. Når det heller ikke er sagt noe om hva slags logikk feilslutningen skal være begått innenfor, blir det vanskelig å ta slikt alvorlig."
Når man uten nærmere redegjørelse og avgrensing slutter fra toleranse for oppfatninger til en plikt til å kjempe for disse oppfatningene (mot ens egen oppfatning - som også innbefatter tvilsspørsmål, som redegjort for ovenfor) er det ikke bare en logisk feilslutning. Det er en pervers forvrengning av toleranseprinsippet.

"Men toleransen har grenser. Grensene går det hvor man skader andre. Hva det vil si å skade andre og hvordan dette skal forstås i praksis, kan være vanskelig å avklare. I siste instans vil vi trenge rettsapparatet i noen tilfeller. Men stort sett er det gjennom det offentlige ordskiftet at grensene skal identifiseres og trekkes. Når vi forholder oss til kravet om respekt for menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter."
Her kommer Gule inn på problematikken som er skissert ovenfor. Gule mener at det i siste innstans er rettsvesenet som må avgjøre spørsmålet. Men juridisk rett er ingen absolutt innstans for rett og galt. Den endrer seg over tid, og fra land til land, på samme måte som oppfatningen om rett og galt endrer seg. Selv om abort før 12. svangerskapsuke er lovlig, kan man ikke forvente at en person med sterk overbevisning mot abort skal gå på barikadene for dette.

Gule har ikke gjort forsøk på å redegjøre for sitt umodne standpunkt, utover "det som ikke skader andre..". At "det som ikke skader andre" kan være en grei pekepinn på hva som bør tillates, vil jeg gi min tilslutning til. Men nettopp fordi "det som kan skade andre" i noen tilfeller er et stridsspørsmål, kan man ikke slutte fra ytringsfrihetens vide rammer til en tilsvarende rett til handlinger som ytringene omfatter.
Denne mangelfulle argumentasjonen i kombinasjon med Gules invektiver i siste avsnitt er svar på Herstads spørsmål i #62. Gule filosoferer ikke. Han doserer og instruerer. Stiller man spørsmål/kritiske betraktninger får man sjelden svar. Er man ikke fornøyd med svarene, slenger han dritt. Mangler han svar, ignorerer han. En tidvis autoritær karakter som ikke ber om toleranse, men likegyldiget i møte med hans mer diskutable påstander.

 

Kommentar #75

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

The principle of charity

Publisert rundt 8 år siden

I seriøs debatt bør man også legge velvillighetsprinsippet til grunn. Dvs. at man tolker andres standpunkter på en velvillig og rasjonell måte. Først. SÅ kan man peke på svakheter.

Noen hopper umiddelbart til antatte og påståtte svakheter - rett og slett for de de renner over antipati. Blir ikke interessante eller seriøse debatter av slikt.

Men også uvennlige, og uintelligente, innlegg må tolereres. Alle har rett til å ytre seg, selv når det innebærer at man tabber seg ut. Da bør man - også i velvillighetens navn - veilede og forsøke å få debatten inn i konstruktive spor. Andre ganger er det ikke bryet verdt.

Uansett, det er nok slik at velvilligheten har grenser. Det er en individuell sak ... hvem man skal gidde å bry seg om i debattene.

Lars Gule

Kommentar #76

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Gule koden

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Han doserer og instruerer. Stiller man spørsmål/kritiske betraktninger

Helt riktig. Du er klartenkt.

Kommentar #77

Finn Eriksen

5 innlegg  579 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

I seriøs debatt bør man også legge velvillighetsprinsippet til grunn. Dvs. at man tolker andres standpunkter på en velvillig og rasjonell måte. Først. SÅ kan man peke på svakheter.

Men Gule er ingen seriøs debattant. Han er heller ingen filosof slik han framstiller seg som. Han er en islamviter og har relativt store samfunnskunnskaper - langt mer en meg, men ingen filosof. En filosof bør stille spørsmål ved vedatte sannheter og påstander. En filosof bør ha forståelse og respekt for at standpunkt kanskje ikke er så klare som man i utgangspunktet tror. Da bør han problematisere og resonnere. Ikke desavuere dem som forsøker å stille spørsmål ved påstander og ikke nødvendigvis godtar første og beste svar. Så må han gjerne påberope seg velvillighetsprinsippet. Det har han krav på som alle andre. Men Gule vil ha mer. Han vil ha lydighet, sløvhet og likegyldighet for sin ufeilbarlige innsikt i spørsmål han tror er enkle.

Kommentar #78

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Sitat funksjon virket ikke

Publisert rundt 8 år siden

 Sitat Eriksen:"Han doserer og instruerer. Stiller man spørsmål/kritiske betraktninger får man sjelden svar. Er man ikke fornøyd med svarene, slenger han dritt. Mangler han svar, ignorerer han. En tidvis autoritær karakter som ikke ber om toleranse, men likegyldiget i møte med hans mer diskutable påstander."

Helt riktig. Du er klartenkt

Kommentar #79

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Speech Act Theory

Publisert rundt 8 år siden
Finn Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Han vil ha lydighet, sløvhet og likegyldighet for sin ufeilbarlige innsikt i spørsmål han tror er enkle.

Det er også interessant å merke seg hvordan enkelte tolker speech act theory. Der ser man hvordan enkeltes autoritære og totalitære trekk pipler frem gjennom sprekkene i den glaserte ytre fremtoningen.

Men ikke spør disse om en redegjørelse for hva speech act theory er --- for dette kan de intet om; de er heller ikke interessert i å lese for å forstå hva speech act theory er; de ser bare nye jaktmarker for å kriminalisere stadig større deler av tenkning og diskusjon.

Kommentar #80

Jørgen Stueland

37 innlegg  188 kommentarer

Av nåke må de fleste dø

Publisert rundt 8 år siden

du mot ein mur, og eg djupt i sjø: http://www.youtube.com/watch?v=hCToYmGZh68

Kommentar #81

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Helt riktig. Du er klartenkt

For en debatteknikk Hanni Afsar presterer. Det er om å gjøre å slå en motdebattant uten egne gode argumenter. En rævdilter, som bergensere kaller det.

Kommentar #82

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

"speech act" og "act speech"...

Publisert rundt 8 år siden

Enda mer interessant kan det kanskje være å anvende hjernevinningene for å skaffe seg en gjennomtenkt vurdering av hvordan amerikansk høyesterett har tolket bruk av penger i politisk sammenheng. Her gjelder det at selve handlingen, det å betale penger, er å forstå som en politisk ytring. "Money talks", som amerikanerne sier.

Høyesterettens avgjørelse i USA er neppe i utgangspunktet åpent motivert ut fra et ønske om carte blanche for politisk korrupsjon, men den har allikevel den effekt at kapitalen trumfer demokratiet, en type grunntenkning som infiserer også det politiske liv i Norge.

Logisk slutter da amerikansk høyesterett fra handling til ytring. Det blir det motsatte av å slutte fra ytring til handling. Men høyrefolkene "over there" (og også her) om det.

Dyr og mennesker uttrykker meining gjennom handlinger. Men i verdenen til homo sapiens sapiens er det det abstrakte språket, og symbolikk, som bibringer abstrakte budskaper, ensbetydende med ytringer. Det er synd hvis man (amerikansk høyesterett, altså) tolker bestemte fakter som ytringer og derfor gir dem grunnlovsmessig vern i kraft av å være menneskerett. Det blir liksom så evolusjonært primitivt, på en måte.

Avarten hos oss gjelder at hvis man bruker penger for å tjene mer penger, så påstås forholdet å være såkalt "å skape arbeidsplasser" og sees derfor på som et samfunnsmessig gode. Å kave til seg mer kapital blir altså tillagt høyverdighet. Samme suppa som hos yankeene, egentlig, men i noe mer forkledt variant.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere