Verdidebatt

Jesus kommer. På TV.

At det ikke er plass til Jesus i NRKs satsing for barn i adventstiden, er resultat av generell avkristning.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I serien «Julekongen», NRKs store satsing for barn i adventstiden, er det ikke plass til Jesu fødsel. «Det er tilfeldig», sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas til Vårt Land i går.

Tilfeldig? Det er langt fra tilfeldig, men et resultat av generell avkristning i den vestlige verden. NRK har, som allmennkringkaster, bare tilpasset seg underveis.

I 1989 var vår eldste begynt i barnehage. Der sang vi «O jul med din glede» på juleavslutningen, men bare første og siste vers. Det midterste med «de tre vise menn» kunne ikke synges av hensyn til humanetikerne. En venninne fortalte meg at sønnens lærer unngår ordet «jul». Det kan støte det ene barnet i klassen som tilhører Jehovas vitner. Så læreren sier «mørketidsfesten». Asle Toje forteller i boka Rødt, hvitt og blått at danske lærere sier «winter break» i stedet for «juleferie». Ordet juleferie kan støte muslimske barn.

Farmen. Men hvem er det som har reddet seertallene til TV2 i høst? Jo, Andreas Nørstrud, Farmen-deltakeren som provoserer med sin gammeltestamentlige kristendom. Han mener sex mellom menn bør straffes med døden og at kvinnen er mannen underlegen. Nørstrud er blitt en snakkis. Folk er provosert og fascinert. Mannen får bunker med frierbrev.

Folk flest er nemlig dypt religiøse. I takt med at landet avkristnes, har de begynt å tro på alt fra Märthas engler til romvesener og spøkelser. Eller de bekjenner seg til hjemmesnekret kristen-fundamentalisme à la Andreas Nørstrud.

Star Wars. Færre og færre vesteuropeere regner seg som kristne. Mens 72 prosent av britene sa de var kristne i 2001, har tallet nå sunket til 59 prosent. Men det betyr ikke at de ikke er religiøse. De seks største religionene i Storbritannia er kristendom, islam, buddhisme, sikher, jødedom og hinduisme. Men vet du hvilken religion som kommer på 7. plass? Star Wars. Ja, du leste riktig. 179.000 briter bekjenner seg til Star Wars - og da som troende, ikke som filmentusiaster. De tror på Luke Starwalker i stedet for på Jesus og de ser djevelen i Darth Vader. Hvorfor akkurat Star Wars? Jo, fordi kampen mellom det gode og det onde er så godt fortalt i disse filmene. Den kampen går aldri av moten.

Bibelen har like dramatiske fortellinger som Star Wars-universet. Men norske prester er blitt for tannløse formidlere i konkurranse med andre fortellinger. Juleevangeliiet blir fortalt av konsensus-orienterte prester som ikke vil støte noen. Når noe ikke støter, så begeistrer det heller ikke.

TV-drama. Det hadde ikke trengt å være så kjedelig. Tenk deg Herodes som beordrer sine menn til å drepe guttebarn i jakten på Jesus. Foreldrene, lutfattige og livredde, som flykter. Den historien formelig roper på en god TV-produsent.

Det burde ikke være vanskelig å lage god TV med religiøse temaer. Tenk deg en reality-serie der sørlandsk kristenungdom krangler med norsksomaliere fra Oslo om svinekjøtt og hijab, mens de stemmer hverandre ut, uke etter uke. Det vil definitivt være mer interessant enn en dannet, økumenisk samtale mellom biskoper og imamer.

Sterke historier, moralsk indre kamp og uenighet mellom mennesker er det som fenger. Det vet den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen. Men han er enda mer avhengig av politisk velvilje enn den norske kirke, og da gjelder det å ikke støte noen.

Jesus kommer tilbake. I hvert fall på TV. Men kanskje ikke på NRK. Og Jesus blir ikke alene, han må konkurrere med en kakofoni av religioner, inkludert de hjemmesnekrede enmanns-sektene. De siste blir jo bra TV.

Livssyn fenger. Dette er Eriksens utfordring på religionssiden. Jeg er optimist. Eriksen er en medieproff og vet at moral og livssyn fenger, hvis det formidles godt. Kanskje han klarer å få Jesus tilbake på TV.

FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 14.12.2012

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt