Verdidebatt

Rødgrønn krise

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er rødgrønn samarbeidskrise i Trondheim, der det rødgrønne utstillingsvinduet ble satt inn. Det er SV`s varaordfører som selv bruker ordet "krise", og angriper Sp. Sentrum venter på Sp`s hjemreise.

Det nasjonale og det lokale rødgrønne samarbeidet inspirerte hverandre for to valg siden. Etter dette, har det vært mange likheter mellom den lokale trønderske og nasjonale utvikling av det rødgrønne samarbeidet. La meg kort nevne noen poeng:

I tråd med tradisjonen ser vi at det største partiet, Arbeiderpartiet, kommer best ut av samarbeidet hva oppslutning angår,- både nasjonalt og lokalt. Begge steder har SV en rolle hvor de sliter med å være i forsvarsposisjon på mange områder, mens SV-ere utad stadig klager på sin egen rødgrønne politikk. Begge steder sliter man med å få en troverdig politikk for de fattigste og de som strever mest,- ikke minst barna. Begge steder lar man være å utnytte det store potensiale som ligger i frivillig sektor. Begge steder er det forholdet mellom SV og Sp som er mest kritisk. Begge steder er forholdet mellom Sp og Ap bedre enn mellom Ap og SV. Slike samlivskriser har dårlige prognoser.

Men det er ikke bare de rødgrønne som opplever krise. Sentrumspartiene har ikke samarbeidskrise, men oppslutningskrise. Når en familie opplever krise forsøker man å stå sammen. KrF og Venstre har et aldeles utmerket og tett samarbeid nasjonalt og lokalt. Vi har et hav av tradisjoner og historie på at langtidsbygging gjennom nærkontakt gir konkrete politiske resultater.

Høyre sviktet oss totalt sist valgkamp ved å late som om et regjeringssamarbeid med Frp var mulig, til tross for at sentrum var så romslig at de bokstavlig talt løftet Erna opp (jfr VG-bilde) som felles statsministerkandidat. Dette følte mange av oss som et svik. Mitt råd nå er at vi tar solid pause med regjeringsspekulasjoner, blankpusser egen egenart og profil, og samhandler optimalt om enkeltsaker primært i sentrum. Dette innebærer en klar beskjed til Senterpartiet at vi over tid ønsker en felles bygging av sentrumspolitikk, slik at vi på sikt kan nyte større gjennomslagskraft for en politikk vi tidligere har stått sammen om. Jeg legger ikke skjul på at oppslutningen om sentrum har vært på sitt beste når alle tre sentrumspartiene har stått sammen.

At det nå er krise, særlig mellom SV og Sp, er ikke bare en sak for dem. KrF og V må minne Sp om at de hører hjemme i sentrum. Det gjorde vi i går i Trondheim i form av et brev til Sp`s gruppeleder. Her inviterer KrF (i forståelse med V) til tettere kontakt. Kanskje KrF kan gjøre noe lignende sentralt, men på en slik måte at en også respekterer det midlertidige samarbeidsvalg Sp har gjort. I en felles erkjennelse av at mange viktige verdivalg ikke handler om høyre-venstre-aksen, bør en kunne møtes for å drøfte enkeltsaker og sentrumspolitikk.

Sentrum venter på Sp. Og jeg må erkjenne, med et glimt i øye, at jeg får noen bilder i hodet fra historien om den bortkomne sønn...

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt