- Dårlig samvittighet er en ålreit ting

Er vi for mye eller for lite opptatt av synd? Det var innledningsspørsmålet fra ordstyrer Torbjørn Røe Isaksen ved lanseringen av Minervas nye utgave. Alle fire i panelet svarte at vi var for lite opptatt av det, men det skulle vise seg at deltakerne la ganske forskjellig mening i dette.

Espen Ottosen fra Misjonssambandet og tankesmien Skaperkraft var forundret over at det i det hele tatt skulle være kontroversielt å mene at synd er en realitet, og et meningsfullt begrep. Men det er det tydeligvis, og han viste til uttallige små portrettintervjuer der kjendiser stadig vekk svarer at de ikke angrer på noe.

Men han erkjente at det er et problem at begrepet ofte knyttes til kristendommen og at mange oppfatter det slik at kristne snakker om andres skyld, og bruker begrepet for å skaffe seg definisjonsmakten i moralske debatter.

Didrik Søderlind, redaktør i Humanetisk Forbunds blad Humanist og spaltist i Minerva, var nettopp derfor usikker på om begrepet var nyttig. Men "kristendommen er for viktig og interessant til å overlates til de kristne". Kristendommens forestilling om det falne mennesket er nyttig, men Søderlind hadde som humanetiker et annet perspektiv. Kristendommen ser fallet, og ser dermed på en måte mennesket på vei nedover, mens han selv foretrekker å snu det hele: Mennesket er ikke ferdig med å reise seg fra ursuppa.

Moralsk relativisme
De to fant hverandre i kritikken av moralsk relativisme. Søderlind viste til den konservative britiske skribenten Theodore Dalrymple, som hevder at den fremste dyden nå for tiden er å aldri si noe kritisk om andre menneskers livsstil – den totale moralske apati, i følge Søderlind. "Dårlig samvittighet er en ålreit ting," mente han. Ottosen pekte på at beskyldningene om moralisme sitter løst dersom man mener noe som helst om andres livsvalg.

Og de to var enige om at en slik relativisme først og fremst rammer de svakest. Søderlind var uenig med Ottosens klare avvising av sex før ekteskapet, som for predikanten handler om å lære å legge bånd på seg, noe som kommer til nytte senere i livet. Men Søderlind minnet om at Humanetisk Forbund vier folk, og at han selv er veldig for ekteskapet, fordi det er bra for samfunnet og individet, og barn har godt av å vokse opp i en familie. Som eksempel på hvor galt det kan gå dersom normene og institusjonene forvitrer trakk han frem svarte gettoer i USA, der gutter vokser opp uten noen gang å støte på svarte menn i en ansvarlig stilling.

Les også Jan Arild Snoens intervju med Charles Murray om dydenes forfall blant den hvite underklassen i USA.

Bedre eller dårligere livskvalitet?
Hanne Grasmo, leder av LHBT-senteret og tidligere redaktør av Cupido, så det ganske annerledes. Synd og det beslektede skam-begrepet reduserer livskvaliteten for mange, spesielt de lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som hennes offentlige senter arbeider for. Synd og skam er et uttrykk for majoritetens makt og deres normer. Og det går altså først og fremst ut over de svake.

Ottosen mente vi trenger å snakke om synd fordi ”ved at alt kalles moralisme slipper de som trenger å bli refset unna” og ”vi snakker om synd fordi vi skal skjerpe oss,” til glede for oss selv om samfunnet rundt oss. Elisabet Thorsen, som er sogneprest i Oslo Domkirke, minnet om at selv om vi trenger å bli konfrontert, trenger vi også nåde og barmhjertighet.

Grasmo pekte på at den gode intensjonen, at det å snakke om synd og skam skal få oss til å gjøre det gode, i sitt ytterste konsekvens kan føre til at den ”syndige” begår selvmord.

Mange går rundt og skammer seg over den man "er", sa Grasmo – selv homoaktivister. Dette ledet til en meningsutveksling med Ottosen, som mente at man absolutt bør skille mellom den man er og det man gjør. (Her hørte vi kanskje et ekko av kristendommens tradisjonelle skille mellom legning og praksis i homofilidebatten), mens Grasmo mente at hvem vi "er" er summen av våre handlinger. Ottosen problematiserte at man basert på hvem man "er" kan gjøre det som dette naturlig leder til, og viste til mannen som sier: "Jeg eier ikke et monogamt gen, så jeg …"

Grasmo slo også et slag for nytelsen, men Søderlind innvendte at det handler om grader og balanse. Det er greit å fråtse en gang i blant, men ikke hele tiden. Det er eksessen som er problemet.

Røe Isaksen utfordret panelet på hva som er den største synden i dag. Ottosen trakk frem materialisme, forbrukskultur, grådighet, mens Grasmo pekte på egoismen. Thorsen mente det var vår manglende evne til å se den andre som vår likemann. Søderlind var inne på noe av det samme da han trakk frem narsissismen: "Alt handler om "likes" på Facebook".

[ FØRST PUBLISERT I MINERVANETT.NO ]