Hans Edvard Tyve

4

Hva er galt i AP?

Nok en gang har en AP-politiker satt seg selv og partiet i dårlig lys. Det er ikke Ingebrigtsen det er snakk om, men Martin Kolberg, partiets grå eminense, som har brukt sin posisjon for å forsøke å hindre en bedrageritiltale mot stedatteren.

Publisert: 6. des 2012

Martin Kolberg er en av flere i rekken av profilerte AP-politikere som den siste tiden har vist stor mangel på forståelse for demokratiets spilleregler. Stoltenberg har som kjent plassert venner og kjente i ledende posisjoner, Støre har ikke rent mel i posen, Giske er vel den som sliter mest for tiden, dvs helt fram til nå, når Kolberg brått overtar medienes fokus.

Vi kan kalle det nepotisme og til en hvis grad også patrimonialisme. APs lederkultur som tydeligvis inneholder store mangler med tanke på hvordan man forholder seg til ansettelser, utnevnelser og i det siste tilfellet en mulig tiltale. Om stedatteren er uskyldig eller ikke, er egentlig ikke relevant. Ei heller at Kolberg tok kontakt. Det i seg selv er ganske naturlig. Problemet oppstår når han, gitt den stilling og posisjon han har, truer og skjeller ut flere ansatte ved kommunen. Da har han passert en grense for hva som er akseptabelt. 

Det viser seg å være en gjenganger blant de ledende menn i AP. De passerer ofte den grensen. Såpåss ofte, at det trolig ikke er snakk om tilfeldigheter, men enn ukultur. Jeg kan bare spekulere i årsakene, men kan det være at disse personlighetene på maktens tinde har blitt så vant med å få sin vilje gjennom et liv i partiapparatet, at de har glemt hvordan verden utenfor faktisk fungerer? Er dette et tegn på en partikultur så preget av nepotisme at de har mistet bakkekontakten?

Det som i alle fall er sikkert er at Kolbergs utblåsninger helt sikkert ikke hjelper stedatterens sak.

Og det mer essensielle spørsmålet: Er problemene i AP så store, at vi med dette ser starten på slutten for partiets storhetstid? 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.

Vi kan kalle det nepotisme

Det er helt greit å kalle en spade for en spade. Partiet vil nok se mellom fingrene på den rabiate, småkongen Kolberg.

Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.

Og det mer essensielle spørsmålet: Er problemene i AP så store, at vi med dette ser starten på slutten for partiets storhetstid?

Du glemte å få med deg den AP-styrte pressen som ikke har nevnt disse sakene med et eneste ord? :-)

Kommentar #3

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det er helt greit å kalle en spade for en spade. Partiet vil nok se mellom fingrene på den rabiate, småkongen Kolberg.

Og det er nettopp det som er problemet. 

Gjengangeren i stort sett alle saker som har omhandlet AP de siste par årene av en slik art som dette, har vært preget av

En totalt meningsløs handling fra den det gjelder.  En totalt manglende evne til å møte slike problemstillinger på en riktig måte fra partiets side.

Partiet har tydeligvis ingen skolering i hvordan en leder i partiet skal opptre (som fungerer), de har heller ingen tydelig strategi for hvordan de skal møte slike problemstillinger når skaden først er skjedd.

En burde feks forvente en relativt tydelig beklagelse fra Kolberg og partiets ledelse ved Stoltenberg. Men det har nok ikke fokus i all viraken rundt meg og mitt. 

Arbeiderpartimannen (den forhenværende) Tor Halstvedt sier det slik i en kronikk i dagens Aftenposten:

Men vi "på gølvet" ønsker å få tilbake et arbeiderparti. Vi har den såkalte Utøya-generasjonen av unge sosialdemokrater, de er entusiastiske, de er idealistiske. Dette er flott. Men forandres ikke maktstrukturen og tenkingen i Ap, vil disse om noen år glemme hvem de representerer, og i stedet bli like opptatt av bein og privilegier som de etablerte. 

Jeg tror han kan ha mye rett i det han sier, og da ender vi i praksis med at vi i dag er vitne til APs endelikt som det dominerende partiet i norsk politikk, fordi folk rett og slett har gått lei av nepotismen, og ønsker et parti som er mer opptatt av vanlige folks bekymringer, enn å gi posisjoner og status til sine nærmeste.

 

Kommentar #4

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Du glemte å få med deg den AP-styrte pressen som ikke har nevnt disse sakene med et eneste ord? :-)

Gjorde jeg det? :)

En snill presse er vel en av faktorene som kan bidra til at de overlever denne perioden som parti, men den betyr nok ikke mer enn at de negative eksemplene på APs nepotisme trolig overgår medienes mulighet til å forbigå det i stillhet. Jeg gjorde derfor ikke media til en faktor. Men som undersøkelsen av NRKs valgsendinger for snart 4 år siden viste, så gjør NRK i alle fall forskjell på AP og andre partier, og det er ikke de andre partiene som kommer godt ut, for å si det slik.

Men la oss nå ikke gjøre dette til en pressedebatt. Problemene i AP er større enn som så.. 

Kommentar #5

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

De forråder sin politikk

Publisert over 8 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror han kan ha mye rett i det han sier, og da ender vi i praksis med at vi i dag er vitne til APs endelikt som det dominerende partiet i norsk politikk, fordi folk rett og slett har gått lei av nepotismen, og ønsker et parti som er mer opptatt av vanlige folks bekymringer, enn å gi posisjoner og status til sine nærmeste.

Du, og han, kan --- desverre, kunne man være fristet til å tilføye --- ha rett i dette. Arbeiderpartiets egen politikk har på en måte gjort partiets navn suspekt.

Man har noe av det samme problemet i Danmark. Man opptrer som småkonger som oppfinnsomt omgår landets lover. Man har de unge ny-utklekkede broilerne som aldri har satt sin fot i det virkelige liv; duksene kommer direkte fra skolebenken. Representasjonsbegrepet forvitrer og befolkningen befinner seg plutselig i en situasjon hvor de blir administrert --- ikke representativt, men administrativt demokrati. Og administrasjonen tar overhodet ikke lenger hensyn til arbeideren qua arbeider og arbeidskraftselger. Administrasjonen kopler seg til helt andre prinsipper, interesser og motiver. I den grad befolkningen protesterer mot denne uheldige mutasjonen i den politiske kultur --- som faktisk best kan defineres som opphøret av politikkens vesen --- vil elitene moralisere og patronisere, anklage og stigmatisere. I kjølvannet får vi etikk "på folkets vegne" (en grotesk misforståelse av etikkens vesen) fremfor genuine politiske strider, programmer og debatter.

Ap spiller seg selv utover sidelinjen. Som Socialdemokraterne gjør det i Danmark, med gjentatte historiske bunnivåer på folkelig oppslutning. Garantien som alltid har blitt gitt de arbeidsløse er nå i Danmark redusert til 2 år, og presenteres som strålende rød politikk! Når det mest radikale partiet Enhedslisten (tilsvarende Rødt) etter durabelige kamper makter å få forlenget perioden med 6 måneder, fremstilles det igjen som en brakseier for venstresiden. Faktum er at det gis 10-11 arbeidsledige for hver ledige stilling. Man har endt med særdeles tafatte kriterier for suksess. Og dekadensen ser bare ut til å fortsette. Listen legges år for år stadig lavere.

Kommentar #6

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Den konspiratoriske jeg.

Publisert over 8 år siden

tror dette er et spørsmål om bruk av kunnskap for makt, både om eget bo og andres, og som gjelder all organisasjon.

Det gjelder bruk av trusler for å oppnå egne ønsker. Trusler basert på kunnskap lagret etter "kjekt å ha" prinsippet.

Jeg tror problemet ligger i jeg'et i menneskets natur, og at ønsket om å løse det ikke gjør det.

I hvertfall ikke hos meg.

Kommentar #7

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.

slutten for partiets storhetstid?

Kommentar #8

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Det kan vel også bli for mye

Publisert over 8 år siden

Det kan vel også bli for mye for en politiker. Jeg har lest at MK har hatt vanskeligheter med sin stesønn, og nå dette med stedatteren.  I tillegg til ansvaret som politiker på topplan. Jeg har vondt av mannen, og vil foreslå at vi venter litt med å stille ham i gapestokken.  Det blir sannsynligvis annen regjering fra høsten av.   Det kan nok dukke opp litt av hvert etter hvert da også. For det blir også en regjering og en administrasjon bestående av mennesker. Håper jeg.

Kommentar #9

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Halstvedts meget gode kronikk

Publisert over 8 år siden

Jeg bringer videre kronikken "Røvere ved kongens bord" av Tor Halstvedt som stod å lese i gårsdagens Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Rovere-ved-kongens-bord-7062770.html 

Arbeiderforfatteren Halstvedt skriver at han ikke lenger kan få seg til å stemme Ap. Og han forteller godt hvorfor.

Kommentar #10

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Meget god kronikk

Publisert over 8 år siden

Halstvedt påpeker maktsyken og griskheten som preger samfunnet vårt. Det ser ut til å være et proporsjonalt forhold mellom den stilling du har og de to nevnte forhold.

Dessverre kommer det til uttrykk på stadig lavere nivåer i organisasjonen. Jeg har hørt om folk som reiser mye i fjerntliggende land, andre kulturer, lett får to kvitteringer på hotellregningen. En for prisen for hotellet og en annen som vedlegges reiseregningen. Den siste er jo selvfølgelig dobbelt så høy.

Når du kommer som førstereisgutt blir du selvfølgelig informert om dette ganske tydelig av kolleger. "Du må ikke gjøre det annerledes for da avslører du det hele. Hvorfor kan du bo for bare halvparten av oss? Alle gjør det sånn. Det må du også"

Hva gjør du da hvis du er en ærlig sjel? Du vil være ærlig men samtidig ønsker du ikke å skuffe dine kolleger og få fiender for livet!

Du blir ganske fort godt "opplært". Det er få som har pondus nok til å motstå dette.

For mange år siden var jeg i Polen da muren enda fantes. Vi skulle inn på en fin restaurant, vi var sultne. De sa: "Beklager det er fullt". Jeg vippet med $50 foran øynene hans. Han løp straks inn og kastet ut en Polsk familie og kom tilbake og sa: "Selvfølgelig har vi plass!" Jeg fikk dårlig samvittighet men nå skjønte jeg hvordan systemet fungerte her. Hadde bare hørt om dette. Trodde ikke det var mulig. Jeg måtte bare prøve:)

På veien hjem overnattet vi en natt i Oslo. Vi skulle på Smuget. Der var det en lang kø og en stor vakt som sto der. Etter erfaringer i Polen hadde jeg lyst til å prøve noe. Jeg gikk fram til vakten og vippet diskret med en 1000-lapp og spurte ham på en pen måte: "Kan du slippe oss inn?" Det var 100% fullstendig uaktuelt. Han sa bare bestemt: "Gå bakerst i køen". Jeg ble gledelig overasket. Så senere kom det en dame fram til vakten. Hun slapp rett inn. Jeg synes dette virket urettferdig. Ikke betalte hun noen penger heller. De hvisket i køen: "Det er søsteren til vakten". Det er slik vi er korrupte i Norge, bekjentskaper. Da går alt lett. Er det korrupsjon da?

Hvordan blir det på høyere nivåer i en organisasjon? Du får flere muligheter til å sjuske til deg noen fordeler. Det blir vanskeligere å oppdage og det blir lett en kultur. Er du en enslig ærlig sjel innenfor en slik kultur blir du lett med på den. Du har ikke noe valg, i realiteten.

Er det ikke det vi ser innenfor AP i dag. Det kommer fram flere og flere ting som ikke tåler dagens lys. Så vidt jeg vet dreier det seg ikke direkte om penger, sik vi tenker korrupsjon i Afrika. Det dreier seg om bekjentskaper og vennetjenester. Det er egentlig akkurat den samme, moralsk sett.

Vår moral forfaller på alle nivåer. Vi må gjenreise de moralske verdier for å berge samfunnet vårt. Ellers faller det fundamentet vi fikk av våre foreldre og besteforeldre bort. De som var ærlige og hardtarbeidende. Vi i Norge er blitt født med en sølvskje i munnen i vår generasjon. Vi har oljepenger. Derfor er jeg redd at vi ikke ser dette før det er for sent. Det er bare å bevilge mer penger til kassa er tom. Den forsvinner fort den dagen aksjemarkedet kollapser. Da forsvinner oljefondet vårt også med i dragsuget og vi står der barbeint på bar bakke.

Mvh Petter

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere