Den Ensomme Kirkegjenger

Dette er min personlige kirkehistorie:

Fra jeg var 14 til jeg var 18 gikk jeg fast til gudstjeneste i Lørenskog kirke. Når den var full rommet den 220 mennesker, den var skjelden mer enn halvfull. Jeg ble ikke kjent med noen av de som gikk der uten at jeg kjente dem utenfra.

Så gikk jeg to år i Tempe og Valene småkirke i Trondheim som student på NTH. Jeg snakket ikke med noen. Etter to år kom jeg i snakk med en klassekamerat på NTH. Det viste seg at han også gikk i Tempe og Valene småkirke. Vi hadde ikke sett hverandre.

Så gikk jeg i 4 år på Bakklandet,  to år i nedre Enebakk... Ingen.

Men så, i Lillestrøm, ble jeg kjent med prestene, personlig. Det gjorde en enorm forskjell. Plutselig så jeg en jeg kjente på Gudstjenestene. Denne praksisen fortsatte jeg i Mandal, og den virker.

Når jeg likevel har vært sammen med mange kristne hele denne tiden skyldes det at jeg har gått i ungdomsklubber, bibelgrupper, menighetsgrupper osv. Det er her jeg har hørt vitnemål, her jeg har lært om Gud, her jeg har vist hvem jeg selv er, her jeg har vært en del av et fellesskap.

Så hvor er de helliges forsamling som Bibelen sier vi ikke skal forsømme? Jeg er ikke i tvil. Det er i gruppene Den hellige ånd får utfolde seg. Det er de helliges forsamling.

Men hva er det da kirken driver med. Den arrangerer ikke disse gruppene, den prioriterer ikke at vi ser hverandre. Den lager sine forestillinger og teller nidkjært tilhørere. Hele forsamlingen på benkene kan samles i et tall. 120 - bra, det er over normalen. Hva om vi engasjerer hornorkesteret, da kommer det flere.

Men tenk så fint det kunne være om flere kunne reise seg opp i kirken og snu seg mot forsamlingen og dele noen egne tanker, vise hvem de er. Da kunne flere bli synlige i kirken. Tenk om prestene lagde plass ved siden av seg ved alteret. Tenk om kirken prioriterte kirkekaffen like høyt som ritualene. Tenk om den prioriterte enkeltmennesker.

Det er enda håp - tror jeg. Viljen er der, men man er så redd for å bryte med tradisjonen. Og så er det blitt så mange som ser ritualene som viktigere enn ånden. Det kan gå den ene eller den andre veien, men det ser ikke bra ut.

Men til deg ensomme kirkegjenger: Du finner ikke det du leter etter i gudstjenestene. Finn et sted hvor kristne samles og ser hverandre. For det er de helliges forsamling.