diskriminering og boligutleie

Jeg stusser litt over at utleier tilsynelatende ikke har noen rett til å gjøre egne vurderinger av hvem han/ho ønsker å leie ut til. Folk er forskjellige. Skal en leie ut en bolig, og spesielt en bolig der en sjøl er nærmeste nabo, er det vel ikke urimelig at en òg tenker på at det blir et nytt naboforhold som kanskje vil vare i flere år, og et samarbeid som skal fungere.

Iblant kan f.eks. utleiere spørre om en har fast jobb. Men det de egentlig lurer på er vel om interessenten vil betale husleie? Forståelig nok, men hvor pengene kommer fra har vel strengt tatt ikke utleier noe med, så lenge det ikke er noe kriminelt.

En gang var jeg på vising av en plass i et bokollektiv i Oslo. Jeg skjønte da jeg var der at folka der kanskje ikke var blant dem jeg tradisjonelt trives best med. Men jeg la igjen navn og telefon-nummer og hørte aldri noe mer. Jeg er ikke lei meg for det, og det var mange interessenter der. Jeg vil jo tru at utleierne(andre i kollektivet) gjorde vurderinger ved mer enn å trekke lodd mellom interessentene. Kanskje ut fra hvem de mente ville passe best med de andre der.

Hørte om et tilfelle der ei eldre kvinne var skeptisk til å leie ut til samboere. Samboerparet klarte å overtale kvinna, og det fungerte visstnok greit. Men hva om kvinna hadde nekta?

Så kan en da spørre om de eksempla her er diskriminering. Jeg mener at det ikke er det. I mange tilfeller opplever kommuner det vanskelig å finne utleiebolig til sosialklienter. Hvis det gjelder et prinsipp om at den som annonserer en bolig til leie risikerer å bli tvunget til å si ja til den første som ønsker å bo der, da kunne vel bare kommunens ansatte ringe først, og så skulle saken være i orden. Noe annet ville vel være diskriminering av sosialklienter?

I den aktuelle saken ser det jo ut til at et lesbisk par vil gå rettens vei for å bli nabo med en av de ivrigste motstanderne av den nye ekteskapsloven, med familie. En kan jo spørre seg om(i et motsatt tilfelle) et lesbisk par ville ha likt å leie ut en bolig til en innbitt motstander av enkjønna samliv. Der har det ennå ikke vært noen saker, men kanskje de kommer i framtida.

Familiemedlemmer fra Brasil reagerte spontant da de hørte radiosendinga på morran i dag: "Hæ?? Er det mulig? Kan ikke en huseier leie ut boligen til den han sjøl vil?" Jeg lurer på om sosialismen har gått litt for langt her i landet, når den så til de grader trenger seg inn i privatlivet.

For 60 år sia var homofili forbudt her i landet. I dag blir folk nærmest tvunget til å akseptere det, sjøl om alle vet at det er delte meninger om homofili. Dette er ikke personlig ment mot homofile, det er mye annet her i verden som neppe er noe bedre. Men skal en person tvinges til å huse, og derved stimulere, en samlivsform han ikke aksepterer og ikke ønsker som nærmeste nabo til egen familie, bare fordi han annonserte en bolig til leie?

Jeg har sjøl sett etter en person til noen sporadiske arbeidsoppgaver. Jeg vurderte å annonsere i avisa, men etter å ha hørt om den saken fant jeg det best å prøve å finne noen via eget kontaktnett, for å kunne ha litt innflytelse sjøl på hvem det blir(det har årnæ sæ). Konsekvensen av en sånn rettspraksis kan bli at færre boliger annonseres til leie, og at mer går gjennom kontakter. Tvilsomt om det er bedre. Og i og med at det politiske flertallet støtter homofilt samliv, burde vel det tyde på at paret kunne få mange andre leiemuligheter hos folk med andre prinsipper.

Den aktuelle saken virker nærmest konstruert, og prinsippet om at utleier må bevise at han ikke har diskriminert, virker i strid med alt som heter menneskeretter. I denne saken er det ord mot ord, bevismaterialet er tynt. Jeg liker ikke diskriminering, men heller ikke overdrevne anklager. Jeg vil med dette uttrykke støtte til gårdbrukerfamilien, og kanskje det blir litt debatt om hvilke prinsipper som bør gjelde ved utleie av bolig.