Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Arafats lik og FN

Når Arafats lik nå graves opp, vitner det mest om den mangel på tillit og håp som preger det palestinske samfunnet. Da spiller ny status i FN liten rolle.

Publisert: 28. nov 2012

I fjor på denne tida sto jeg ved Yasser Arafats grav sammen med en av hans nære venner gjennom alle kampår. Og jeg hilste på flere av dem som hadde vært sammen med ham i det sønderskutte hovedkvarteret i Ramallah.

De var alle overbevist om at Arafat var blitt forgiftet. Teoriene som ble visket om hvem som sto bak, var flere, selv om Israel kom høyt opp på lista. Det var ikke indisiene på giftmord som overbeviste dem, men den grunnleggende mangelen på tillit som skaper konspirasjonsteorier.

Om man skulle påvise gift i Arafats legeme, har man neppe kommet noen vei med å finne noen skyldig. Det blir bare nye runder med mistenksomhet og beskyldninger. At man i det hele går til det skritt å ta liket opp, vitner om den mangelen på tillit som preger det palestinske samfunnet og den mangel på framtidshåp som gjør at man henger seg opp i tidligere nederlag.

Dette skjer samtidig med at palestinernes president Abbas kommer til å få FNs hovedforsamling til å oppgradere Palestina til observatørstatus. Det forandrer ingenting i hverdagen for palestinerne. Det eneste som skjer, er at Abbas får forbedret sin posisjon litt. Det kan han sårt trenge.

Israel har likevel reagert kraftig på det palestinske framstøtet. De oppfatter det som et forsøk på å etablere en palestinsk stat uten forhandlinger, og dermed som et brudd på Osloavtalen. Formelt sett har de rett i det. Men maktforholdene endrer seg jo ikke en tøddel med dette vedtaket. Ingen grenser etableres eller flyttes.

Da er det mer grunn for Israel til å frykte at palestinerne vil bruke sin observatørstatus til å reise sak mot Israel for domstolen i Haag. Det kan bli et nytt virkemiddel for internasjonal stigmatisering av Israel.

USA har sammen med flere vestlige land arbeidet i kulissene for at teksten til vedtaket i FN skal hindre at neste skritt blir en stigmatiserende prosess mot Israel. Den norske regjeringen mener det nå er oppnådd, og vil derfor stemme for. Vi får håpe det vil vise seg å være rett.

Når SV sier dette er et avgjørende skritt på veien mot en palestinsk stat, er det mest ønsketenkning. En palestinsk stat kan bare skapes i samarbeid med Israel. Og viktigst er det at palestinerne må legge et fundament for et samfunn som kan fungere. Det skjer ikke i FN.

Kommentar #1

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Al jazzera og Quatar

Publisert over 9 år siden

ønsker mer enn noe at liket til Arafat fører til en palestinsk uprising med et skifte både av retning og persongalleri - de vil ha en mer radikal retning både i Gaza og i Judea og Samaria.  Al jazzera er en aktiv pådriver for regimeskifter - et viktig steg på veien her er å få PA til å miste sitt grep.  Hamas venter på regimeskifte i Syria.  Historien Al jazzera håper å fronte i media er at Arafat ble drept av Israel med drahjelp og aksept fra Abbas - slik vil de slå to fluer i en smekk.  Quatar og Hamas styrker sine forbindelser - 250.000 million dollar er nylig overført til Hamas og ledelsen har flyttet fra Damaskus til Quatar.  Saudi Arabia og Egypt er og tydelige på Hamas-preferanser.

Dette vil framtvinge at - hvis Abbas får det som han vil i New York - så vil det føre til at Israel og USA går mer sammen i retning moderate krefter i Fatah.  Hvis Abbas ikke får det som han vil, så er PA ute og splittelsene klare for en ny uprising.

De palestinske organisasjoner står langt fra hverandre og frontene spisses innad og utad ....

Kommentar #2

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Det kreves (minst to) for å få fred

Publisert over 9 år siden

Legger inn en snutt som viser Abbas haste i buss i retning FN - Israel har satt opp noen opplysningsskilt underveis og Abbas begynner å dempe farten mer og mer - når han kommer til skiltet - "It takes two to negotiate" og så avkjøring i retning "Road to peace"... snutten er laget av den israelske amassade i USA ...

http://www.youtube.com/watch?v=7vV5ifNEGPE

Kommentar #3

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Arafat døde neppe av Poloniumforguftning

Publisert over 9 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

skulle påvise gift i Arafats legeme, har man neppe kommet noen vei med å finne noen skyldig.

Det er nå gått 21 halveringstider (138 dager) siden Arafat døde i 2004. Normalt er det svært lite igjen av et radioaktivt stoff når det har gått 7 halveringstider.

Et regneeksempel: om han i utganspunktet fikk i seg en dose på 10 gram, som er en ekstremt høy dose, vil en etter 21 halveringstider måtte dele på 1: 2 i 21 potens, dvs. en må dele på 2097152. Det vil da i dag kun være 4,7 mikrogram igjen av de opprinnelige 10 grammene.

En dose på 10 gram er mer enn nok til å forgifte hele jordens befolkning med en dødelig stråledose. Teoretisk tåler et menneske maksimalt 7 picorgram uten å ta skade, og ett picogram er like mye som en milliontedel av ett microgram!

Det skal altså uhyre små mengder polonium til for å gi et menneske en dødelig dose stråling, og etter 21 halveringstider vil det som måtte være igjen av den opprinnelige dosen knapt være mulig å påvise, selv med verdens fineste måleinstrumenter...*

http://www.rsc.org/chemistryworld/News/2006/November/27110601.asp

Kommentar #4

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

It takes two to tango

Publisert over 9 år siden

Det er merkelig at man baserer et slikt forslag på et papir skrevet i fin skrift. Hva er det man tror man oppnår med slikt?

Jeg tror vi vil se en ytterligere radikalisering av vold og fanatisme på palestinsk side.

Kommentar #5

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.

Det skal altså uhyre små mengder polonium til for å gi et menneske en dødelig dose stråling, og etter 21 halveringstider vil det som måtte være igjen av den opprinnelige dosen knapt være mulig å påvise, selv med verdens fineste måleinstrumenter...*

Det er jo imponerende regneferdigheter du utviser her, Søyland, men den konklusjonen du trekker i overskriften, at "Arafat døde neppe av polloniumforgiftning" kan man da for alt i verden ikke trekke ut av regnestykket ditt?

Det du jo i praksis først sier, er at han godt kan ha blitt forgiftet, men at det ikke kan måles, og så trekker du den konklusjonen av samme "resonnement" at han derfor ikke kan ha blitt forgiftet(!)

Det som er faktum, basert på ditt regnestykket, er at han faktisk godt kan ha blitt forgiftet av polonium, også om undersøkelsene ikke viser spor av stoffet.

Forøvrig er det vel helt greit at de undersøker saken, i og med at det foreligger en mistanke. Alt annet vil bare kunne føre til konspirasjonstenkning. 

Kommentar #6

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Det du jo i praksis først sier, er at han godt kan ha blitt forgiftet, men at det ikke kan måles, og så trekker du den konklusjonen av samme "resonnement" at han derfor ikke kan ha blitt forgiftet(!)

Sikkert uten sammenheng forøvrig, men presis det samme sa Arafats nevø ved offentliggjørelsen av obduksjonsrapporten. De fant det ikke bevist at han var forgiftet, men kunne samtidig ikke si at han IKKE var forgiftet. Og han la til formuleringer som klart tydet på at om så var sto Israel bak.

Saken er tragisk fordi ekshuminasjonen ikke endrer situasjonen. Som trådstarter påpeker vil det hverken bli mer eller mindre fred, bare mer mistenksomhet og hat. Palestinerne er like splittet som alle andre folk på arabisk side. Slik er stammesamfunnenes pris. Å bygge bro over alle differanser kan antagelig ikke skje. Menneskematerialet til å gjøre det, til å lede an i prosessen er bare ikke tilstede. Palestinerne er sin egen værste fiende.

Kommentar #7

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Giftmord

Publisert over 9 år siden

Skulle det mot all formodning vise seg at Arafat ble forgiftet med polonium (eksperter sa med en gang Al Jazeera kunngjorde funnene på Arafats klær at det var umulig å finne spor så lenge etterpå p.g.a. polonium 210s lave halveringstid), så er det neppe Israel som står bak. Arafat satt allikevel i de siste år for alle praktiske formål i fengsel i Ramallah under så primitive forhold at forskjellen til fengsel var minimal. Maten han fikk servert ble også spist av hans medarbeidere (med unntak av noen urter til frokost), som ikke ble forgiftet.

Men det kan ha vært palestinere. Arafat var minst like lite populær hos enkelte palestinske grupper som han var i Israel. Det kan godt tenkes at de har fått polonium fra Russland, som allerede hadde benyttet stoffet til å likvidere egne agenter.

Kommentar #8

Per Winsnes

12 innlegg  388 kommentarer

Hva er det som foregår, egentlig?

Publisert over 9 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
USA har sammen med flere vestlige land arbeidet i kulissene for at teksten til vedtaket i FN skal hindre at neste skritt blir en stigmatiserende prosess mot Israel. Den norske regjeringen mener det nå er oppnådd, og vil derfor stemme for. Vi får håpe det vil vise seg å være rett.

Debattredaktør Johannes Morken oppfordret i sitt innlegg http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat4/thread339017/#post_339017
at man skal fortsette debatten her, og jeg vil derfor begynne med å fremheve 3 av punktene i hans presentasjon av

Fakta om palestinernes status i FN
* FNs hovedforsamling vedtok i 1947 å dele det daværende britiske mandatområdet Palestina i en jødisk og en arabisk stat.

        1. Araberstatene godtok ikke resolusjonen, og året etter ble staten Israel proklamert. 

        2. Israel okkuperte i 1967 Vestbredden, Gazastripen, Sinaihalvøya og Golanhøydene

        3. Da palestinernes president, Mahmoud Abbas, fremmet en søknad om fullt FN-medlemskap i 2011, truet USA med å bruke vetoretten i Sikkerhetsrådet

Morken "glemte" å fortelle følgende:

Ref. pkt. 1: Dagen etter at staten Israel ble proklamert, (14.mai 1948), gikk troppestyrker fra 7 arabiske land (Egypt, Jordan, Irak, Syria, Libanon, Saudi Arabia og Jemen) til angrep på Israel i den hensikt å utslette Israel som selvstendig stat. Angrepet ble slått tilbake, men Israel klarte ikke å forhindre at Jordan okkuperte Judea, Samaria og de østre bydeler av Jerusalem.

Som følge av arabernes mislykkede forsøk på å utslette Israel, ble boliger og eiendeler tilhørende mer enn 800 000 jødiske statsborgere i arabiske land konfiskert i perioden 1948 - 1972, og de måtte forlate sine hjemland. http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/talking/jew_refugees.html

Denne gruppen på 800 000 jødiske flyktninger fikk ingen flyktningstatus. De fikk klare seg selv, i motsetning til den hjelpen som FN og Norge har gitt, og fortsatt gir, til de "palestinere" som i stor grad hadde blitt anmodet av sine egne ledere til å flytte ut slik at de ikke skulle stå i veien for de fremrykkende arabiske troppene.

Ref. pkt. 2: Morkens påstand om at: "Israel okkuperte i 1967 Vestbredden, Gazastripen, Sinaihalvøya og Golanhøydene" er i og for seg riktig, men det hadde seg faktisk slik at frem til juni 1967, så var Judea, Samaria og de østre bydeler av Jerusalem, (også som kjent som Vestbredden), okkupert av Jordan. Jordans okkupasjon hadde da vart i 19 år, fra 1948 og frem til 1967, da israelske tropper fikk kastet dem ut.

Og foranledningen til denne krigen i juni 1967, var at Jordan, Syria og Egypt var i ferd med å iverksette et nytt angrep mot Israel. Egypts president Gamal Nasser beordret FN ut av Suez-området i mai 1967, samtidig som den egyptiske marinen blokkerte Akaba bukten for israelsk skipsfart. Regjeringen i Israel hadde derfor valget mellom å vente til landet igjen ble angrepet av arabiske stater, eller å slå til først.

Ref. pkt. 3: Da palestinernes president, Mahmoud Abbas, fremmet en søknad om fullt
FN-medlemskap i 2011,
skal vi også huske at PLO gjorde FN (og verden for øvrig), uttrykkelig oppmerksom på PLO charteret fortsatt sto ved lag.

Dette fremgår av PLOs egen Negotiation Affairs Department
http://www.nad-plo.org/etemplate.php?id=303
hvor de skriver dette i forbindelse med søknaden som de sendte i 2011 om opptak i FN:

DOES THIS STEP AFFECT THE PLO’S STANDING AS THE SOLE REPRESENTATIVE OF THE PALESTINIAN PEOPLE?

No. The Palestinian bid for international recognition and UN admission does not affect the standing of the Palestine Liberation Organization (PLO) as the sole legitimate representative of the Palestinian People. Additionally, it does not impact the organization’s ability to advance the legal rights of the Palestinian People. Palestine’s recognition by the UN does not and cannot in itself alter the PLO’s internal laws.

The PLO Charter and the 1988 Declaration of Independence of Palestine safeguard both Palestinian national rights and the PLO’s role as the representative of the Palestinian people, whether inside the Occupied Palestinian Territory (including the nearly 2 million registered refugees in the OPT itself between the West Bank, including East Jerusalem, and the Gaza Strip) or in the Diaspora.

Thus, though in 1988 and 1989, the PLO’s designation at the UN changed from “PLO” to “Palestine,” there was never any doubt that the PLO was the body that represents all Palestinians, wherever they may.

In addition, legislation of the Palestinian National Authority (PNA) makes clear that the PNA is a subsidiary administrative authority of the PLO and receives its mandate from the PLO. Hence, The PNA cannot supersede the PLO as a representative of the State of Palestine. It cannot dissolve or alter the PLO just as it also cannot assume roles and functions not granted to it by the PLO.

Går man i dag (28.11.2012) inn på nettsidene til Permanent Observer Mission of Palestine to the United Nations http://www.un.int/wcm/content/site/palestine/ vil man raskt kunne se av våpenskjoldet hvordan Palestina-araberne tenker seg at Palestina skal se ut.

På det samme nettstedet vil man også se at Det palestinske nasjonale charter (PLO charteret) av 1968 ikke har blitt endret:

Article 1. Palestine is the homeland of the Arab Palestinian people;
it is an indivisible part of the greater Arab homeland,
and the Palestinian people are an integral part of the Arab nation.

Article 2: Palestine, with the boundaries it had during the British Mandate,
is an indivisible territorial unit.

Article 9: Armed struggle is the only way to liberate Palestine.
This is the overall strategy, not merely a tactical phase.

Article 27: The Palestine Liberation Organization shall cooperate with
all Arab states, each according to its potentialities;
and will adopt a neutral policy among them in light of
the requirements of the battle of liberation;
and on this basis does not interfere in the internal affairs of any Arab state.

Article 28: The Palestinian Arab people assert the genuineness and
independence of their national revolution and reject all forms of intervention, trusteeship, and subordination.

Hele charteret kan leses her: http://www.un.int/wcm/content/site/palestine/pid/12362

Man kan derfor spørre seg: Hvis det virkelig er slik at Fatah/PLO, (representert ved Mahmoud Abbas), nå har til hensikt å akseptere Israels fortsatte eksistens, hvorfor har ikke Det palestinske nasjonale charter, selve Grunnloven til Fatah/PLO, blitt endret? Eventuelt når kan det forventes at denne grunnlov vil bli endret hvis det virkelig er slik at Fatah/PLO nå mener at Israel skal kunne fortsette å eksistere?

Kommentar #9

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Om man skulle påvise gift i Arafats legeme, har man neppe kommet noen vei med å finne noen skyldig

Polonium-210 ble påvist i flekker, forårsaket av kroppsvæsker, på Arafat sine klær som han brukte siste levetiden. Etterforskningsteknisk beviser ikke dette forholdet forgiftning hinsides enhver tvil, for i teorien kan stoffet ha blitt plantet på klesartefektene etter dødsfallet, hvilket kan brukes til svekke den kriminaltekniske beviskraften til flekkene under en rettergang.

Hvis polonium-210 derimot påvises i likrestene, så er dødsårsaken klinkende klar, for det er enkelt å regne seg tilbake til styrken i opprinelig forgiftningsdose. I så fall stilles Israel sin påstand om at Arafat døde av AIDS, i et svært besynderlig lys.

Fra en BBC-artikkel (relatert til Scotland Yards etterforskning av mordet på Aleksander Litvinenko):

"In general, different types of [radioactive] materials pick up characteristics during their production," said Ian Hutcheon, an expert in nuclear forensics at the Lawrence Livermore National Laboratory in Livermore, California.

"If you have samples of the material, you can gather information about where they were or were not produced by analysing trace constituents."

Polonium-210 avsetter altså et "fingeravtrykk" som kan gjøre det mulig å identifisere produksjonssted.

Prøvene fra Arafats levninger skal ekspertundersøkes i både Frankrike, Sveits og Russland.

Russland fremstiller ca. 98% av verdens samlede produksjon av pollonium-210. Mye av stoffet eksporteres til andre land (eksempelvis USA). Det har skjedd flere tyverier av russisk pollonium-210. Kanskje kan Arafat-prøvene vise om det gjelder russiskprodusert (eventuelt stjålet, russiskprodusert) polonium-210, eller ikke.

Atomenegibyrået antas å ha oversikt over hvilke andre, siviliserte kjernekraftnasjoner som produserer de øvrige 2% av verdens kjente produksjon av polonium-210 (og trolig også vedkommende produksjonssteders "fingeravtrykk").

Utelukker prøveresultatene sitt "fingeravtrykk" også de siste, kjente produksjonsstedene, så kom høyst sannsynlig mordgiften fra en eller annen bandittstat som ikke lar sin kjernefysiske virksomhet inspisere. Indisiemessig blir det da nærliggende å spørre: Er det mest sannsynlig at eksempelvis Nordkorea, Iran eller Israel myrdet Arafat?

Oppgraderingen av Palestina sin status i FN som skjer i morgen, medfører visstnok at Palestina får kompetanse til å være part ifm. sak for den internasjonale domstolen i Haag. Ut fra perspektivet (slik du treffsikkert skisserer), er det ikke helt uforståelig dersom forholdet forårsaker noe nervøsitet i Nethanyahu sin regjering.

Men det er direkte usømmelig for enhver som verdsetter rettssamfunnets grunnleggende idealer, å forsøke å fremme argumenter (politisk motiverte eller ikke), for at mord ikke skal etterforskes når det forligger skjellig grunn til mistanke.

Kommentar #10

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Det må i så fall være snakk om tidenes "overkill"

Publisert over 9 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.

Hvis polonium-210 derimot påvises i likrestene, så er dødsårsaken klinkende klar, for det er enkelt å regne seg tilbake til styrken i opprinelig forgiftningsdose.

Når vi vet hvor liten dose Polonium 210 som skal til for å gi et menneske en dødelig forgiftning, og sammenholder dette med den korte halveringstiden, er det svært lite sannsynlig at det fortsatt, etter 21 halveringstider, finnes påvisbare rester av stoffet i restene av liket.

I så fall må det være snakk om tidenes "overkill"... 

Kommentar #11

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Når vi vet hvor liten dose Polonium 210 som skal til for å gi et menneske en dødelig forgiftning, og sammenholder dette med den korte halveringstiden, er det svært lite sannsynlig at det fortsatt, etter 21 halveringstider, finnes påvisbare rester av stoffet i restene av liket. I så fall må det være snakk om tidenes

Ja, det vil jo vise seg hva mordetterforskningen ender opp med. Polonium-210 har temmelig skarpe karakteristika, og stoffet identifiseres i uendelig små mengder.

Ekspertene har tatt høyde for flere måneders arbeid, basert nettopp på de innvendingene som du reiser. Det er ikke godt å si på forhånd hva resultatet blir, men vi får da håpe at sannheten avdekkes, og rettferdigheten seirer.

Men, siden du nevner det, hovedmistenkte er kjent for notorisk "overkill". Jfr. måten hamasledere myrdes på i Gaza, og husk terrorsaken fra Lillehammer i 1973 hvor 5 mossadidioter drepte en uskyldig, marokkansk kelner.

Kommentar #12

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Graves opp???

Publisert over 9 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Når SV sier dette er et avgjørende skritt på veien mot en palestinsk stat, er det mest ønsketenkning. En palestinsk stat kan bare skapes i samarbeid med Israel. Og viktigst er det at palestinerne må legge et fundament for et samfunn som kan fungere. Det skjer ikke i FN.

Er det ikke mer snakk om å graves ned?

Helvete, vet du.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere