Verdidebatt

Bill mrk. venn ønskes kjøpt

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Aftenposten Aften, den 22.november, står følgende annonse på trykk:

«Ensom enke uten familie

ønsker noen å være sammen med

på julaften. Betaler godt.

Bm. 1139».

Nå ringes julemåneden snart inn. Igjen. Med gavekjøping, julepynting, julebakst og julesang... Adventstiden, med forventing til det som kommer, hvertfall symbolsk sett. Det er en fin tid, for mange av oss. For andre er det et årlig mareritt, som starter lenge før adventstiden og som kulminerer med julaften, når julefreden senker seg i de tusen hjem.

Denne store dagen, når man enda ett år (eller kanskje for første gang) blir nødt til å kjenne på savnet av alt man ikke har, de man har mistet eller de man aldri fikk, mens naboene har huset fullt av slekt fra fjern og nær.

Dagen da mange er ekstra glade, ekstra snille mot hverandre og ekstra raus overfor de man ikke kjenner, er også dagen da mange er ekstra triste og ekstra ensomme.

Det finnes flere organisasjoner som har arrangementer for enslige og andre, på julaften: Kirkens Bymisjon, Frelsesarmèen, Røde Kors, for å nevne noen. Men det å ta kontakt med disse er også en barriere man må over. Kanskje man må svelge litt stolthet eller at man rett og slett helst vil være hjemme, der man har hatt sine tradisjoner og er vant med å stelle i stand til jul for seg og sine.

Og jeg lurer på... Har samfunnet blitt kaldere? Har de mange sosiale mediene ført til at vi har distansert oss fra hverandre? Nærmeste venn er riktignok bare noen tastetrykk unna, men det å lese noen vennlige ord med påfølgende hjerter og blunkesmilefjes i en melding på facebook, kan ikke erstatte det å møtes over en kaffekopp og en god, gammeldags prat.

Det er bra med initiativ. Man kommer ikke ut av ensomhet, dersom man ikke selv rekker ut en hånd. Eller tar i mot en hånd. For de av oss som har alt på stell, som har våre nære og kjære rundt oss hele året og spesielt i julen, kan kanskje bli flinkere til å se (hver)andre.

Og jeg tror vi er rause. Når vi først blir gjort oppmerksom på at mennesker blant oss har det vondt, så er vi ikke vanskelig å be.

Så jeg er overbevist om at annonsens "eier" ikke behøver å betale seg ut av ensomheten på julaften. Og det skulle da også bare mangle.

Vil man være med å ta initiativ eller kanskje ta et steg ut av ensomheten, så er Røde Kors Besøksvenn en mulighet.

(Også publisert her )

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt